Minneord Frode Sjøvold
Den 7. desember mottok vi den triste beskjeden at våre gode venn og fotballkompis, Frode, hadde gått bort etter noen år med sykdom, 73 år gammel. Frode vokste opp på Valene i en familie på fem. Han var den mellomste av tre brødre. Faren og mora drev i mange år kolonialforretning i Holtermannsveien. Frode var utpreget musikalsk og spilte på mange strenger. Fra sjuårsalderen var han og kompis Richard aktive med pianospill og klokkeklar sang i Nidarosdomens guttekor. Litt senere ble det trompetspill i Berg skoles musikkorps. Men etter hvert ble det mer og mer sport. Frode var både skihopper og skøyteløper i unge år. Men allerede tidlig viste Frode at han hadde et spesielt talent for fotball. Vennegjengen møttes jevnlig til uorganisert trening og triksing med ball, for det meste på barnehagen som lå et lite steinkast far barndomshjemmet. Etter hvert ble det mer organisert trening i regi av Nidelvs ildsjel, Bjørn Schjølberg. Frode var en meget god back og vant svært ofte hodedueller til tross for at han var mye kortere enn de fleste motstanderne. Han var også en sikker straffesparkeksekutør.
Fra småguttealderen spilte vi fotball sammen opp gjennom de aldersbestemte klassene og opp til seniornivå. Vi ble en spesiell gjeng der fotball og kameratskap sto i sentrum. Hele tiden var Frode viktig som spiller, kamerat, samlingspunkt og humørspreder. Høydepunktet på fotballbanen kom kanskje i 1963 da vi kvalifiserte oss for nest høyeste nivå i norsk fotball ved å slå Hødd 3-1 foran vel 8000 tilskuere på Tempebanen. Etter nedrykk i 1967 tok Frode turen over til Lerkendal og Rosenborg der han også fikk med seg en internasjonal kamp, mot Southampton i Messebycupen. Men han kom tilbake til Nidelv etter ett år i RBK og spilte på A-laget enda noen sesonger før han la skoene på hylla for ei lita stund først på 70-tallet. Men han greide ikke å slutte å leke med lærkula. Det ble kamper både for Nidelv oldboys, Sjetnes seniorlag og ikke minst mange trivelige treninger med oldboysgjengen i Sjetnemarka. Selv etter hofteoperasjon kom han tilbake og viste prov på sine taktiske og tekniske ferdigheter.
Som yrkesaktiv la Frode ned en betydelig innsats i forsikringsbransjen. Også der nøt han stor respekt for sin kompetanse og sin væremåte.
I vennekretsen var Frode et naturlig midtpunkt med sine lune humor og sin evne til å oppnå gode medmenneskelige relasjoner. Helt frem til noen uker før dødsfallet var Frode med på tirsdagstreffene på Tempebanen sammen med kompisene i Nidelv. Han beholdt sitt gode humør selv om sykdommen etter hvert ble tøffere og tøffere å bære.
Våre tanker går til Brit og familien. Frode var for oss en god fotballkompis og en unik venn. Takk, Frode!
Nidelvgutan
Minneord i Adresseavisen
