PER-ÅGE GJERTSEN

I påsken fikk vi beskjeden om at vår venn og kollega Per-Åge Gjertsen døde den 29.mars, etter kort sykdomsperiode, 67 år gammel.

Så trist og meningsløst at vi stadig griper oss i å tenke at det ikke kan være sant. Men så grusomt kan livet være.

Vi kjenner Per-Åge fra lang tids samarbeid på utdanningen av barnevernspedagoger i Trøndelag.

Per-Åge startet i 1993 ved Sosialhøgskolen på Lade gård, ble med til Høgskolen i Sør-Trøndelag og nå sist til NTNU.

Per-Åge var en tydelig lærer i pedagogikk på utdanningen og en av landets beste utviklere av faget sosialpedagogikk både innen utdanningen av barnevernspedagog og av lærere.

Per-Åge var på sitt fagfelt konstant søkende, interessert i ny viten og erfaring. Han var en raus formidler av sin kunnskap til oss andre blant annet som lærebokforfatter.

Per-Åge var også en strålende pedagog. Han hadde evne til å engasjere studenter på alle nivå i utdanningen.

Et kjennetegn ved Per-Åges lærergjerning var hans omtanke for studenter med behov for særskilt omsorg, med fysiske handicaps, med individuelle psykiske eller sosiale utfordringer, med mer samfunnsmessige utfordringer som for eksempel å ikke ha norsk som morsmål. De fikk oppleve hans praktiske omsetting av det sentrale i sosialpedagogikk, nemlig inkludering.

Det viktigste for Per-Åge var dannelse innen utdannelse.

Sentralt i Per-Åges faglige virke var grunnfaget i utdanningen av barnevernspedagoger, sosialpedagogikken. Samtidig så han ut over fagets grenser, og var opptatt av samarbeid på tvers av fag, utdanningsprogrammer og institutter.

Per-Åge forente sin faglige interesse og kunnskap med et brennende samfunnsengasjement. Han var involvert i mange prosjekter, oppgaver og også i partipolitisk arbeid.

Vi satte pris på Per-Åge først og fremst som den likandes kar han var, som et solidarisk medmenneske, og for hans engasjement overfor egen familie, studentene og kolleger. Han lyttet og sa sin mening.

Vi tenker på de mennesker som elsker Per-Åge og som nå må leve uten hans fysiske nærvær.

Men vi vet at Per-Åge vil være hos dem for evig. Og slik vil han også være hos oss og hos alle som har kjent ham.

Per-Åge startet ofte et møte med studenter med å avspille «En sång til modet» av Mikael Wiehe.

Här är en sång till modet

hos dom som vågar se

Som inte låter tysta sej

men säger som det är

Till alla som bygger broar

Till alla som släpper in

Till dom som tror att människan

kan göra det, hon vill

Du våget å se, du lot deg ikke bringe til taushet, du sa hva du mente, du bygde bruer, du inkluderte, du trodde at mennesket klarer det mennesket vil.

Du er og vil bli savnet.

Nåværende og tidligere kolleger ved Barnevernspedagogutdanningen