OLAF INGE RØNNING

Professor emeritus Olaf Inge Rønning gikk bort 02. april 2018, 93 år gammel.

Han var fra 1961 til 1973 tilsatt som amanuensis/førsteamanuensis/dosent i en delt stilling i botanikk mellom Norges lærerhøgskole (NLHT) og Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet (DKNVS Museet). Rønning ble i 1974 utnevnt som professor i naturmiljøkunnskap ved NLHT senere den Allmennvitenskapelige høgskolen (AVH), Universitetet i Trondheim (UNIT) til han gikk av for aldersgrensen i 1992.

Rønning sin forskning var hovedsakelig innen økologi og plantegeografi. Det meste av hans faglige produksjon dreide seg om arktiske og alpine forhold. Viktigst er hans arbeider fra Svalbard, med doktoravhandling i 1965 om arktiske planters historie på Svalbard. Hans artsbok «Svalbards flora» som ble utgitt i 1964 og senere bearbeidet og utgitt i nye utgaver er fortsatt gullstandard for alle biologer som besøker eller bor på Svalbard. Hans bok «Vegetasjonslære» som ble utgitt første gang i 1971 var i mange år en sentral lærebok i botanikk ved de norske universitetene. I tillegg til egen forskning veiledet han et stort antall studenter, særlig hovedfagstudenter på Svalbard. Han underviste i mange emner innen botanikk, økologi og miljøvern.

Rønning var sentral i Komiteen for miljøvern i Trondheim (KOMMIT) og senere Senter for miljø og utvikling (SMU) ved UNIT. Fagmiljøene knyttet til disse komiteene var viktige ved universitetet fra første del av 1970-åra til midten av 1990-åra, og mange av aktivitetene på Svalbard ble gjennomført i samarbeid med KOMMIT og SMU.

Rønning var klart forut sin tid da han etablerte et tverrfaglig tilbud innen naturmiljøkunnskap for studenter innen samfunnsvitenskap og realfag ved AVH og sivilingeniørstudiet ved det gamle NTH. Han var en av initiativtakerne til å etablere miljøfagene som et viktig strategisk område ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved AVH, og som er videreført i NTNUs tematiske satsningsområde «NTNU Bærekraft».

For å formidle sin og andres kunnskap om nordområdene, og Svalbard spesielt, etablerte han i 1976 Svalbardkurset, og senere Studietur Nord i samarbeid med SINTEF. Rønning spilte også en sentral rolle i etableringen av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i 1993. UNIS gjenspeiler Rønning sin undervisningsfilosofi om at læring om natur skal foregå ute i naturen.

I sin mer enn tretti år lange karriere ved universitetet hadde Rønning en rekke tillitsverv; instituttstyrer på Botanisk institutt, prorektor ved AVH, medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning i 1970-77 og styremedlem i Norges allmenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i perioden 1976-85. Han var medlem av Norges eldste vitenskapsakademi, DKNVS Akademiet, der han var generalsekretær i tretten år, og mottok Gunnerusmedaljen i 1998. Rønning bidro til å etablere og var æresmedlem i Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning.

Olaf var alltid beskjeden på egne vegne, men visjonær og med et sterkt engasjement for naturmiljøet og nordområdene samt for tverrfaglig samarbeid.

Olaf var også en kunstner, og flere av hans akvareller og malerier fra den storslåtte naturen på Svalbard henger i dag i instituttets lokaler i Realfagbygget på Gløshaugen.

Vi er takknemlige for at vi fikk ha Olaf I Rønning som en kollega. Han var en varm og omsorgsfull person.

Vi lyser fred over hans minne.

På vegne av kollegaer ved Institutt for biologi.

Åse Krøkje

Bjørn Munro Jenssen