Harald Haltvik
Harald Haltvik har gått ut av tiden. Lørdag 12. mai sovnet han stille inn etter lengre tids sykdom.
For Harald var store deler av livet idrett, både som utøver, trener, «idrettspappa» og leder. Det begynte i Freidig og med fotball. Da barna ble småalpinister ble Harald involvert i Byåsen, og i Byåsen Idrettslag ble han værende i nesten halvparten av sitt nesten 80 år lange liv. I klubben fikk han oppleve at både Trine og Gry var med på å prege et lag som dukket opp fra det store intet og ble en maktfaktor i norsk damehåndball.
Det er riktig å si at hadde det ikke vært for Harald i tospann med Gisle Krigsvoll, så hadde det ikke blitt et elitelag i Byåsen hvor man i dag kan se tilbake på en ærerik historie fylt med mesterskap og store prestasjoner i europacuper.
Harald og Gisle sørget for at Byåsen fikk kroatiske impulser ved å ansette Ivica Rimanic som trener. Det var mange som ristet uforstående på hodet til en slik satsning. Det handler om å ta sjanser, være offensiv. Det var Haralds mantra. Men det skjedde ikke uten at han hadde tenkt nøye gjennom sakene. Her var det ikke snakk om hodeløs gambling.
Og skeptikerne ble ikke færre da Byåsen bestemte seg for å satse på den tidligere toppspilleren, men umeritterte treneren Marit Breivik. Marit kom fra ett år som trener for sin moderklubb Nessegutten og inn i elite-Byåsen.
Ivica og Marit ble suksess-signeringer. Harald og Gisles offensive holdning ga sportslig suksess.
Både som eier og leder av tradisjonsrike «Haltvik på Nordre» og som idrettsleder var Harald opptatt av å tenke de ukonvensjonelle tankene. Han innrømmet ved flere anledninger at de daglige, nødvendige praktiske gjøremålene gjorde det vanskelig å frigjøre tid til de kreative sparringene, til idédugnader, til å få opp de mest toillate ideene på bordet, som han gjerne uttrykte det.
Svein Olav Øie hadde som daglig leder i Trondheim Håndballkrets Harald som sin styreformann i seks-syv år. Han minnes Harald som en meget krevende leder, men en visjonær leder som det var artig og givende å samarbeide med. Han var en mann alle lyttet til, enten det var i styremøter i kretsen eller på håndballting eller andre mer uformelle fora.
Harald var en fighter, både som idretts- og næringslivsleder. Den siste kampen ønsket han ikke skulle trekke i langdrag.
Vi sender varme tanker til Haralds nære og kjære.
Med stor takk og
på vegne av håndballfamilien,
Svein Olav Øie og Tore Sæther
