STEIN GUSTAVSEN
Stein Gustavsen døde den 18.juni, 78 år gammel.
Stein var i en mannsalder en nestor, en bauta i arbeidet med næringsmiddeltilsynet i Norge.
Stein ble uteksaminert fra Norges Veterinærhøgskole desember 1965. Han var et aktivt medlem i Den Norske Veterinærforening, spesielt i Veterinærhygienisk Forening, senere Forening for Veterinær Samfunnsmedisin, hvor han også ble utnevnt til æresmedlem. Lang og allsidig praksis innen kjøtt- og næringsmiddelkontroll, svært aktiv i veterinært fagforeningsarbeid, rekruttering av veterinærer til hygienesektoren, kursvirksomhet, spesialisering og informasjonsarbeid.
Stein var leder for kjøtt- og næringsmiddelkontrollen i Trondheim som seinere ble Mattilsynet. I arbeidet sitt var Stein et lysende eksempel for oss; Han ville noe. Han ville at arbeidet i Trondheim med mat og vann skulle være på topp. Og det ble det; han samla og utvikla et arbeidsfellesskap som var og er så sterkt at det fremdeles står på stødige, respekterte bein – mange år etter at han ble pensjonist.
Stein var en tilbakelent leder. Han ga rom og plass til sine medarbeidere for utvikling og fornying. Men han var også den som tok initiativ når det var viktige saker. Det kom spesielt godt fram da han og hans etat oppklarte to av de største salmonellaepidemiene i landets historie - svart pepper i 1982 og sjokolade i 1987. På grunnlag av en håndfull intervju med pasienter ble fokus sirklet inn mot noen få næringsmidler, disse ble prøvetatt og analysert og dermed var løsningen funnet. Dette er en metode som nå er etablert og beskrevet i lærebøker i epidemiologi. En stor bragd av Stein Gustavsen.
Stein var uvanlig framtidsretta i arbeidet sitt. Han hadde blikk for å trekke de gode faglige linjer og de gode rammene for samarbeid – også på landsbasis. Han var ambisiøs på fagets vegne og evnet å løfte blikket ut over egen arbeidsplass. Han arbeidet med nasjonale regelverk og samordnet Nordens innspill til regelverksarbeid innen EU.
Vi som fikk kjenne Stein og arbeide sammen med ham hadde lærerike år. Han hadde en faglig dugelighet og en evne til å gjennomføre, sikkert og tålmodig.
Stein stod trygt i livet med familie, hytta i Budalen, turer på Snøhetta og ihuga arbeid for idretten. Og han forstod at også medarbeidere levde et liv utenom arbeidet – det var godt.
Stein sitt samfunnsengasjement kom også til uttrykk gjennom mange års arbeid for friidretten. Han hadde ansvar for utdanning av friidrettsdommere i Trøndelagsregionen, og deltok med glød og sikkerhet som funksjonær i friidrettsstevner.
Stein har lært oss at arbeidsglede er viktig og at ambisjonen for arbeidet ikke skal være middelmådig – den skal være samfunnsganglig.
Tusen takk til Grethe og familie som så generøst har delt Stein med oss alle i alle år.
En bauta er borte, men en merkeStein består.
Bjørn Røthe Knudtsen
Johan Fredrik Aurstad
Ivar Hellesnes