ODD BRIAN PETTERSEN
Odd Brian Pettersen var født 12. oktober 1941 og døde 13. august 76 år gammel. Han begynte etter endt skolegang som rørleggerlærling ved Trondheim Mekaniske Verksted og jobbet mye med asbest. Den gang var man ikke klar over hvor farlig asbest var, og vernet seg ikke mot asbeststøvet. Det ble hans skjebne, lungekreft.
Han begynte ved NSB i 1962 som fyrbøteraspirant i Trondheim. På tross av at det var kommet diesellokomotiv, var fortsatt damplokomotiv mest brukt. Han ble etter hvert ansatt som fyrbøter. En del av jobben var å holde damptrykket oppe ved å lempe kull inn i fyrkjelen. Det var et meget tungt arbeid.
I 1966-67 fikk han lokomotivførerutdannelse ved Jernbaneskolen, og ble senere ansatt som lokfører. Han var i en periode stasjonert i Narvik. Han var i en annen periode utlånt til Oslo Distrikt, da de hadde mangel på lokførere.
Han var veldig nøyaktig i alt hva han gjorde. Han satte seg godt inn i de innfløkte arbeidstidsbestemmelser som var gjeldene for lokpersonalet, og hvordan det skulle godtgjøres. Han ble mye brukt av kolleger, som hadde mistanke om at de hadde fått for lite lønn utbetalt. Han kunne fort gi de svar på om det var riktig eller galt. Han hadde bedre kunnskap om dette enn de som var satt til å beregne vår lønn.
Hans evner gjorde at han fikk tillitsverv i Lokomotivpersonalets Forening, Lokdriften Bedriftsidrettslag, styremedlem i Norsk Jernbane Idrettsforbund og siden kasserer i Veteranlauget av forbundet, og var ved sin bortgang revisor i Jernbanepensjonistenes Forening Trondheim.
Han var en sporty type, som likte å bruk kroppen både til løp, på ski og sykkel. I voksen alder begynte han å løpe maraton. Han var verden over og deltok i maratonløp. Han deltok i lengre turskirenn. Han syklet Den stor styrkeprøven syv ganger. Han fikk etter hvert plager med sin akillessene, som ikke tålte belastningen av de lange løp, slik at han måtte legge løpeskoene på hylla. I stedet ble det bowling og svømming sammen med andre jernbanepensjonister.
Han hadde en utpreget rettferdighetssans og han ga klar beskjed om noe ikke var som det burde være. Han var til å stole på. Han kan beskrives som en mann av hel ved. Han var meget godt likt og respektert både av kollegaer og ledelsen.
Vi vil dele savnet av Odd med hans barn med familie, og Lisa og hennes familie. Odd vil leve videre i våre gode minner.
Finn Moen, Sven Erik Lilledalen og Arne Sveipe Knudsen
