Automatisk trafikkontroll (ATK) i form av fotobokser kom til Norge for snart 30 år siden. Fra én boks, på en tilhenger i Vestfold våren 1988, er systemet utvidet til mange hundre over hele landet.

Her er åtte spørsmål og svar om de livreddende, og for noen forhatte, boksene, skriver bt.no.

Får du bot for å kjøre 1 km/t over?

På papiret kan du det. Forskriften for forenklede forelegg fastsetter bøtesatser for alle fartsovertredelser, også den aller minste. Bøtesatsene steg fra nyttår.

F.eks. sier forskriften at 51 km/t i en 50-sone kvalifiserer til 750 kroner i bot.

Men i praksis får du ikke bot ved å ligge 1 km/t over grensen forbi en fotoboks. Det bekrefter både politiet og Vegdirektoratet. Poenget er å luke ut de mest usikre målingene, holde saksmengden nede og sikre flyten i trafikken. «Sikre flyten» betyr at de ansvarlige ikke ønsker bilførere som er redde for å holde gjeldende fartsgrense.

PUNKTMÅLING: Kalt punkt-ATK på fagspråket. Den dominerende fotobokstypen. Over 300 av disse er stilt opp lange norske veier. Foto: STATENS VEGVSEN

Men nøyaktig hvor stor overtredelsen må være før boten slår inn, det vil verken politi eller veimyndigheter ut med. Faktisk kan det variere lokalt, noe som forklares i neste svar.

Kan du få bot i ett fylke og gå fri samme overtredelse i et annet?

Trolig en helt marginal problemstilling, men svaret er ja.

Som sagt får du ikke fotobokssmekk ved 1 km/t over grensen. Men politimestrene lokalt fastsetter hva som skal være startpunktet for å bøtelegge; dette er ikke nedfelt i sentrale regler.

Politimesterne baserer seg gjerne på opparbeidet praksis gjennom årene med bøtegrenser for radar- og lasermålinger. Og den praksisen kan være ulik fra et politidistrikt til et annet.

I tillegg er det slik at fotoboksbøter dels skrives ut lokalt, dels kommer de fra det sentrale ATK-senteret. Som fotobokssynder i f.eks. Hordaland kan man altså bli vurdert to forskjellige steder. Det kan gi utslag på om fartssynden din finnes straffverdig eller ikke.

Vegdirektoratet hevder uansett at en trend siste år er at det praktiseres samme innslagspunkt over hele Norge.

Får du bot for farten du faktisk holder?

Nei. Årsaken er at det trekkes fra en sikkerhetsmargin, lik for både laser og fotobokser.

Fratrekket er 3 km/t opp til 100 km/t, og tre prosent for hastigheter over det. Dermed får du alltid en «fartsrabatt» som utgjør tre prosent eller mer, avhengig av hastigheten.

Rett og rimelig, tenker du kanskje, for fotoboksene må jo ha en unøyaktighet? Jo, de har det. Men den er minimal, ifølge Vegdirektoratet, et sted mellom 0,2 og 0,4 prosent. I praksis er de dønn nøyaktige.

Du får altså mye mer rabatt enn boksenes feilmargin tilsier. I tillegg rundes måleresultatet alltid av til fordel for bilfører, uansett desimal. F.eks. blir 83,8 rundet av til 83.

Et annet eksempel: Tas du i 63 km/t i en 50-sone, får du forelegg for å ha kjørt i 60 km/t. I dette eksempelet blir det 1650 kroner billigere enn om reell fart ble lagt til grunn.

Fratrekket kan selvfølgelig også bli avgjørende for om lappen ryker eller ikke (se eget punkt om dette under).

Får du fratrekk i farten for andre ting?

Svaret er et delvis ja. Men det gjelder ikke punkt-ATK.

For snittmåling er det imidlertid slik at du får fratrekk for svingete vei, og mer fratrekk jo mer svingete veien er. Man kan jo ha holdt innersvingen hele veien.

Usikkerheten i hvor langt bilføreren faktisk har kjørt, gir et visst antall meter i fradrag – avhengig av den konkrete strekningens kurvatur/svingforhold.

SNITTMÅLING: Avstandene mellom boksene ved snittmåling er normalt 2-20 kilometer. Foto: STATENS VEGVSEN

I tillegg får man ved snittmåling også et flatt fradrag på 24 meter. Det er knyttet til at biler ikke er helt likt plassert i veien idet bildet tas. For punkt-ATK skal bildet tas i en markert og klart definert fotosone, men en slik sone er det ikke ved snittmåling.

Formelen for fartsberegning er som kjent [fart = strekning / tid]. Dermed kommer man gunstigere ut hvis telleren i brøken, altså strekningen, blir kortere.

Når ryker lappen?

Dette er slått fast i den såkalte tapsforskriften.

Kortversjonen som er aktuell for fotobokser er at beslag slår inn slik:

  • Fra om med 26 km/t over grensen i 40-, 50- og 60-soner.

  • Fra og med 36 km/t over grensen i 70- og 80-soner.

Men gitt det som gjelder om «fartsrabatt», er den reelle hastigheten du må holde likevel noe høyere. F.eks. må du punkt-ATK i en 80-sone reelt kjøre i 120 km/t før du når beslagsgrensen.

Men reglene for beslagets lengde er selvfølgelig ikke så enkle som oppsummert over. Blant annet spiller det inn om du, uten å kunne bebreides for det selv, har hatt førerkortet i din besittelse «i lengre tid» etter fartsovertredelsen.

Kan du bli knipset i alle fartssoner?

Nei. Fotoboksene i Norge er kun utplassert i fem fartssoner: 40, 50, 60, 70 og 80 km/t. På strekninger med høyere fartsgrenser regner man med bedre veistandard og trafikksikkerhet, og at det dermed ikke er behov for fotobokser.

Blir det alltid bot hvis du kjører for fort?

Nei. Noe av forklaringen er fratrekket du automatisk får og hva som er praksisen lokalt, begge deler beskrevet over.

Men ganske mange, faktisk titusenvis, slipper hvert år unna på grunn av andre forhold. Dette gjelder den tredelen av registrerte overtredelser som havner i sekkeposten «Henlagt, manglende bevis».

Typisk gjelder dette utenlandske kjøretøy. Men også dårlig bildekvalitet, f.eks. snø på linsen, at bilen ikke er plassert riktig i fotosonen, systemfeil/teknisk feil på utstyret og manglende identifisering av fører spiller inn.

Uten sikker ID kan ikke bot gis. Det er ikke slik at bileier til syvende og sist gjøres ansvarlig.

Politiet sier de etter hvert er blitt svært flinke på å finne frem til rett fører. En fartssynder som gjemmer seg bak solskjermen eller dekker ansiktet med hendene, kan bli sjekket og etterforsket langt ut over å finstudere bildet som tas. En som nekter for å ha kjørt og ikke vil betale boten, blir anmeldt til sitt politidistrikt. Ifølge politiet ender mange slike saker med at den anmeldte føreren betaler før saken kommer i retten.

Og et siste moment, sikkert velkjent for de fleste: Fotoboksene står jo ikke alltid på. Du vet bare ikke når de eventuelt er ute av drift.

Til slutt: Fleip eller fakta at boksene blinker?

Ja, man kan si at de gjør det. For streknings-ATK er det et svakt, rødt lys både i start- og sluttboksen, dette er fra en infrarød blits. Dette lyset sier ingenting om farten din, kun at anlegget er i drift. Har du kjørt for fort, markeres det med gult lys på en stolpe 30–50 meter fra siste boks.