Jentene ruler skolebenken

I skolen er det svært ofte jentene som er ledere i prosjekter og gruppearbeid. Hvorfor kan de da ikke forestille seg som framtidige ledere i arbeidslivet? Er skoleverket med på å forsterke et tradisjonelt og unyansert bilde av hva ledelse er ?

Saken oppdateres.

Det både snakkes og forskes mye rundt temaet kvinner og ledelse. Bare seks prosent av alle toppledere i næringslivet er kvinner. Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, klør seg i hodet for å finne ut hvordan få flere kvinner inn i lederroller. Såkalte «kvinnelige egenskaper» som evne til samarbeid og å lytte til medarbeidere, er svært ettertraktet.

For å stimulere ungdommer til å ta på seg lederroller, tok NHO for tre år siden initiativet til prosjektet «Ungdom og ledelse - med hovedvekt på jenter» i samarbeid med skoler i Sør Trøndelag. Sosiolog Hege Myhre utførte hovedfagsoppgaven «Leder - jeg ?» på oppdrag fra NHO, der hun gikk inn i to av de skolene som NHO hadde med i prosjektet .

- Etter å ha foretatt dybdeintervjuer med 15 jenter, kom jeg fram til at det er nytteløst å lære jentene å bli ledere, skolejentene er det allerede, sier Hege Myhre, som holdt forelesning på NTNU i forrige uke. Etter nøye litteratursøk har hun ikke funnet tidligere forskning der kjønn og ledelse blir sett i sammenheng med undervisning i skolen.

Ikke-tema i skolen

- Når temaet er kvinner og ledelse, er utgangspunktet ofte at en opererer med noe som ikke er. Kvinner er ikke ledere, hvordan skal man få dem til å bli det ? En annen oppfatning er at kvinner representerer noe annet, en ny ressurs i kraft av at de nettopp er kvinner og dermed «kvinnlige». Da jeg fant ut at det faktisk var flere jenter enn gutter som tok ledelsen i skolearbeidet, måtte jeg forandre problemstillingen: Fra å undersøke jentenes rolle, til å se hvordan skolen tar opp temaet.

Og det var her Hege Myhre fant mye å ta tak i. I skolen er ledelse et ikke-tema. I prosjektarbeid om for eksempel demokrati blir ikke ledelse tatt opp. Ledelse og demokrati blir heller stilt opp som motsetning til hverandre. At ledelse dreier seg om autoritet og makt til å bestemme over andre, er et paradoks i forhold til at dagens næringsliv setter fokus på teamarbeid og evne til kommunikasjon.

- Jeg ble spesielt overrasket over det unyanserte bildet jentene hadde av ledelse. De mente det først og fremst dreide seg om makt, rett og slett noe negativt. De fleste jentene jeg snakket med var selv ledere i prosjektsammenheng i skolen. Da er det ganske overraskende at bare to av femten mente at ledelse også har med samarbeid å gjøre, og med det å få fram det beste i sine medarbeidere.

«Mann i skjørt»

Hege Myhre synes debatten rundt kvinner og ledelse er problematisk. Holdningen fra 80-tallet var at kvinnelige ledere ble sett på som en ressurs i kraft av sitt kjønn. I tillegg til å være ledere måtte de bevise at de var kvinnelige. Denne holdningen henger igjen inn i dette tusenåret. Det verste en kvinne fortsatt kan være, er «mann i skjørt». I undersøkelsen sin kom hun fram til at de aller fleste jentene i ungdomsskolen faktisk ønsket å bli ledere, men ikke i toppsjiktet. Var det noe de tok avstand fra, var det å bli «sjefete», et maskulint trekk som de mente var typisk for folk i de øverste ledelsesstillingene.

I hovedfagsoppgaven sin konkluderer hun med at NHO-prosjektet i hovedsak er positivt, men at det er et feil å legge vekt på å få jentene til å bli noe de fra naturen av ikke er. Det at NHO tar jentene ut av skolehverdagen for å lære dem ledelse, impliserer at ledelse er noe som ikke hører den vanlige skolehverdagen til.

- Jentene må forstå i skolen at det er ledelse de driver med. Det at de tar på seg lederverv i skolen, er ikke noe annerledes enn ledelse i arbeidslivet. Nå ser de på ledelse som noe helt fjernt, roller som statsminister og konge har. Selve diskusjonen rundt begrepet må nyanseres, forskjellige lederroller krever jo kvalifikasjoner av ulik art, sier Hege Myhre.

 
På forsiden nå