Lemenår kan sees fra verdensrommet

Hissigproppenes spising kan registrereres på satelittbilder.

Saken oppdateres.

For første gang kan det fastslås at omfanget av lemenår er så stort at de kan registreres på satellittbilder. Det skriver Forskning.no.

Forskerne Hans Tømmervik, Johan Olofsson og Terry Callaghan har undersøkt hvordan store tettheter av lemen og mus kan virke på vegetasjonen.

- Synlig på satellittbilder

Lemen kan spise og ødelegge 20-100 prosent av vegetasjonen innenfor et begrenset område, og dette foregår under snøen etter et såkalt lemenår. Dermed blir ikke skadene synlige før snøen smelter.

- Ja, faktisk! Så mye spiser og roter de til i vegetasjonen, at det er synlig på satellittbilder med middels til liten romlig oppløsning, forteller seniorforsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin avdeling på Framsenteret i Tromsø til nettsiden.

Forskningen er utført i grenseområdet mellom Sverige og Norge, nærmere bestemt fra Abisko til Bjørnfjell.

- At lemen og mus kan ha stor virkning på vegetasjonen er ingen ny kunnskap, men det nye er at lemen og mus kan ha så stor virkning på landskapsnivå og over så store områder at det er synlig fra satellitter, sier Tømmervik.

Nytt redskap i forskningen

I tillegg har forskerne påvist at lemen og mus påvirker «år-til-år sykluser» i vegetasjonens biomasse og artssammensetning. Det kan ha stor innvirkning på andre arter, som for eksempel rype, hare, rein, sau og rovdyr.

- Dette er av stor betydning for den videre forskning der vi nå har fått et nytt redskap i form av satellitter i kombinasjon med målinger i felt for å få skilt ut rene klimaeffekter, som temperatur, nedbør og snø, fra andre effekter som beiting av lemen, mus og andre beitedyr, sier Tømmervik.

LES MER: Lemenår ga fjellrevboom

I fjor var det lemenår, noe som også ga utslag hos Adressa.no. Videoene og historiene strømmet inn om de små søte, men akk så sinte gnagerne.

LES MER: Lemen i rubben?

LES MER: Illsint lemen raser mot påsketurist

 
På forsiden nå