En nybakt pizza

PIZZA . . . OG SÅNN Smakspolitiet: Den fødtes blant fattige napolitanere. Et kongepar gjorde den stueren. Og Joey i «Friends» kan ikke forestille seg et liv uten . . .

Saken oppdateres.

De nye spisestedene på Solsiden har vært selvskrevne mål for Smakspolitiets utrykninger denne vinteren. Vi har spist norditaliensk gourmetmat på Puro, vi har kost oss med spanske småretter på Tapas, og vi har testet fusion-kjøkkenet på Tre Kråker. Sett under ett gir nyetableringene et ganske dekkende bilde av hva slags føde som er i skuddet for tiden. Men midt blant dem kan du også finne noe så velsignet alminnelig som en pizzeria. Pizza kommer man ikke utenom. Trender vil komme og trender vil gå, men pizza kommer aldri til å bli umoderne.

Nå skal vi med det samme gjøre oppmerksom på at «Pizza . . . og sånn» ikke er noen hvilken som helst pizzeria. Både rødrutede duker og stearinlys i chiantiflasker glimrer så avgjort med sitt fravær. Innredningen er tidsriktig på samme måte som hos naboene, med sin uanstrengte miks av industrinostalgi og storbyeleganse. Litt sort stål, litt gammel tegl, lette kurvstoler omkring rustrøde bord, aprikosfargede vegger og store, flotte portrettfotografier i sort-hvitt som skaper en umiddelbar middelhavsstemning. I tillegg merker vi oss den originale bruken av forskjellige typer linser og krydder i vakre farger som veggutsmykning.

Menyen inneholder, ja nettopp, pizza og sånn. For å være litt mer presise kan vi nevne enkle forretter som hjemmebakt brød med tre typer pesto til 35 kroner. Den klassiske utgaven har den riktige, fyldige smaken av god olivenolje og frisk basilikum. Den røde med tomat er frisk og litt syrlig, mens thaipestoen (som sagt, ingen helt vanlig pizzeria . . .) inneholder chili og biter godt fra seg. Pesto og ristet olivenbrød inngår også i antipasti til 75 kroner, sammen med parmesan og løvtynn parma-skinke, soltørkede tomater, oliven og lekre, store kapersfrukter. Sammen med et glass god italiensk rødvin er dette nettopp hva vi trenger for å glemme både stålis og hutrende minusgrader utenfor.

Pizzafyll kan som kjent varieres i det uendelige, men på de aller fleste pizzamenyer finner du margherita, den aller enkleste og billigste varianten med bare tomatsaus og ost. Men det skal være mozzarellaost av bøffelmelk, vel å merke. Og egentlig skal det også være frisk basilikum på en ekte margherita, slik at fyllet representerer fargene i det italienske flagget. Rød tomat, hvit mozzarella, grønn basilikum. Det var i alle fall slik han tenkte, bakeren Raffaele Esposito fra Napoli, da han i 1889 skulle kreere en pizza til ære for det italienske kongeparets besøk i hans hjemby. Det var knapt gått 30 år siden nasjonens fødsel, og Raffaele oppkalte sin patriotiske pizza etter dronningen. Resultatet ble en kjempehit, og den moderne pizzaen var født. I ettertid har man hatt en tendens til å glemme basilikumen, men så er den da heller ikke hovedpoenget med historien. Raffaeles genistrek besto i å la mozzarellaost og tomater møte hverandre på en pizzabunn. Det hadde visstnok ingen tenkt på tidligere, utrolig nok.

Vår margherita til 85 kroner er også uten basilikum, men ellers er det lite å sette fingeren på. Bunnen er både tynn, sprø i kanten og god på smak. Tomatsausen er frisk og fyldig, og mozzarellaen har fått en real skvett olje over seg, slik at det ferdige resultatet blir ekstra saftig og lekkert. Enda bedre likte vi frutti di mare til 115 kroner, med reker, krepsehaler, blåskjell og friske urter, mens vår viva italia (105 kroner) med parmaskinke og frisk rucola-salat dessverre var blitt en smule for salt.

Helt topp er derimot stedets calzone med god, lettkrydret skinke og frisk champignon (105 kroner); her er bunnen som kjent brettet sammen omkring fyllet slik at all smak og aroma forblir inne i pizzaen. Dessertene er enkle og greie, som seg hør og bør på en pizzeria. Vaniljeis med lun sjokoladesaus koster 45 kroner. En tier mer betaler vi for tiramisu, fromasjlignende i konsistensen og servert i glass med stett, men med litt for lite smak av den utlovede kakaolikøren.

På forsiden nå