Sunne matpakker, med grove brødskiver og magert, proteinrikt pålegg med frukt og grønt til, er anbefalingen. Men det er ikke alle barn og unge som har med seg en sunn mat på skolen.

Forskjell på matpakker er med på å skape et nytt klasseskille. Og nå etterlyser ekspertene gratis og sunn lunsj til alle skoleelever.

Til dem som trenger det mest

– Jeg synes det er rart at vi i Norge ikke har fått til skolemat i regi av det offentlige. De får det jo til i Sverige og i Finland, sier Elisabeth Lind Melbye, klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved Handelshøgskolen ved UiS til aftenbladet.no.

– Det ville vært med på å jevne ut klasseskillet. Og det er jo så viktig at barn og unge i skolealder spiser riktig, understreker hun.

Camilla Nybø, også klinisk ernæringsfysiolog, er enig:

– Norge burde få til en ordning med offentlig skolemat. Det ville sikret sunn og god lunsj til de som trenger det mest, sier hun til Aftenbladet.

Fra boller til grove rundstykker

En tur innom St. Svithun skole i Stavanger i lunsjen viser at elevene får i seg svært forskjellig mat. Fra boller og sjokolademelk til grove rundstykker og vann. Noen av elevene som foretrekker sunn mat er Birgitte Vabø, Charlotte Stensen, Vilde Kverneland og Anna Viste.

– Men det er mange som går og kjøper boller på butikken. Andre har med seg loff og Nugatti, forteller de.

Jentene ønsker gjerne gratis lunsj i skolen. Og den skal være sunn.

– Vi kunne fått kyllingsalat, grove rundstykker og frukt, foreslår de.

– På en måte er det litt rart at vi ikke har offentlig skolelunsj i Norge. De har det jo i andre land. Og vi skal jo liksom bo i et av de rikeste landene.

SV langt unna målet

Gratis skolelunsj var en av SVs valgkampsaker i 2005. Men siden har det vært forholdsvis stille. Hvorfor er det så vanskelig å gjennomføre?

– Så langt er vi et lite skritt på vei, med frukt og grønt-ordningen, men vi er langt unna SVs mål om skolemat, sier Elisabet Dahle (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

– Gratis skolemat har vært i partiprogrammet de siste årene, men vi har ikke fått gjennomslag for det i regjering.

– Men hvorfor får vi ikke til gratis skolemat i Norge, som i Sverige og Finland?

– Det skyldes nok tradisjoner. De ulike landene har tatt ulike valg underveis i oppbyggingen av skole. Og når vi ikke har tradisjon for det, blir det kanskje sett på som et dyrt tiltak som ligger på siden av det skolen skal være opptatt av. Vi mener imidlertid at dette er en del av en kvalitetsheving av opplæring i skolen, og det vil være med på å utjevne sosiale forskjeller.

– Når er det realistisk å tro at gratis skolemat kommer?

– Det vil ikke skje i denne regjeringsperioden, da det ikke er en del av regjeringsplattformen. Det trenger likevel ikke ta så lang tid hvis vi får oppslutning om det i neste periode. SV har vært ganske alene om denne saken, men vi ser nå at flere og flere er opptatt av dette.

Flere bør innføre forbud

Inntil videre håper kostholdsekspertene at flere av skolene vil innføre forbud mot søtt, som på Storhaug, Goshaug og Tastaveden.

– Forbud er kjempeflott. Det er tøft gjort. Dette er skoler som tør å ta noen upopulære avgjørelser og som tør å vise lederskap. Det er noe alle skoler burde innføre, mener Melbye.

– Ja, forbud kan være en bra ting. Da kan man heller gi spesialtillatelse til barn som trenger unntak. For eksempel kan sjokoladepålegg være nødvendig til et lite barn som vokser dårlig hvis det ikke vil spise noe annet, poengterer Nybø.

Birgitte Vabø og Vilde Kverneland på St. Svithun foretrekker sunn matpakke. Foto: Anders Minge
Skolebolle og Rett-i-koppen til lunsj vil nok ikke få godkjent av kostholdsekspertene. Foto: Anders Minge