Fra Mors kjøkken til supermarkedet

En tur i supermarkedet byr på et møte med en rekke hjemmelagede retter, tilberedt av tanter og mødre og bestemødre. Hjemmelaget er en slager.

Saken oppdateres.

Hos Bakers, Norges største leverandør av brød og bakervarer, er det Bertha som står på sent og tidlig. Fra sitt eget bakeri sender hun lefser, sitron- og marmormåne, fyrstekake og mer ut til det ganske land. En imponerende effektiv kvinne, som ifølge administerende direktør Roar Hoel i Bakers faktisk har eksistert.

- Bertha var en dame som en gang i tiden drev et lompe- og lefsebakeri på Hov i Land. Utover det vet jeg ikke så mye om henne, sier direktøren om sin flittige «sjefsbaker».

Suksess med muffins

Får du lyst på en muffins, kan Aunt Mabel - eller Tante Mabel på norsk - by på amerikanske muffins med både blåbær og sjokolade. Ifølge hjemmesidene til Millba, som har tatt på seg jobben med å sende muffinsene til supermarkedet, kom Tante Mabel fra den lille byen Dexter i staten Maine i USA. Tanten var svært populær blant barna i byen. Foruten å være en fantastisk kakebakerske var hun svært snill. Det var bare å banke på døren, så fikk du servert den største og saftigste kaken du kunne tenke deg. Men akk, samfunnet er blitt kaldere, for i dag er muffinsene pakket i plast og koster 9,90 på Rimi.



- Vi har nok utviklet Tante Mabel selv, innrømmer administrerende direktør Bernt Ove Søvik i Millba. Han tror ikke det ville vært mulig å selge like mange muffins uten den ikke-eksisterende tanten.

- Mat er det nok av, man må knytte verdier til produktet og da er det viktig å ha et konsept. Folk skal få en opplevelse i hverdagen ved å spise muffinsene våre, sier Søvik, som regner med at tanten i år vil lage hele 22 millioner muffins.

Syltetøy fra bestemor

Kanskje kan litt syltetøy friste nå på sommerstid, og flere staute kvinnfolk kan tilby det herligste syltetøy via supermarkedene. Bestemor Lerum er nok sannsynligvis ikke lenger blant oss, men syltetøyet lever videre. Ifølge Lerum Fabrikker het bestemor Lerum egentlig Kari. Sammen med mannen Nils drev hun landhandel i Luster i Sogn. En dag sto det igjen noen stamper bær på kaia, og for å redde disse laget Bestemor Lerum saft som hun solgte i landhandelen. Det ga mersmak, for 100 år senere er hennes saft og syltetøy fortsatt til salgs.



En annen dame som kan lage syltetøy, er Nora. Hun lager hjemmelaget syltetøy. Kanskje jobber hun sammen med Mor som lager flatbrød, iallfall har de begge adresse hos Stabburet. Informasjonsrådgiver Inger Marie Fintland i Stabburet må imidlertid avkrefte at de to er arbeidskolleger.

- Mors flatbrød stammer fra en fabrikk som ble startet på 50-tallet. Senere kjøpte Stabburet fabrikken, men det er uklart hvem Mor egentlig er, beklager Fintland.

Litt mer klart er det rundt Nora, som viser seg å sannsynligvis ikke være en kvinne i det hele tatt.

- «Nora» var i gamle dager klengenavnet på Norge, mens «Svea» ble brukt om Sverige. Det var først på 30-tallet at merkenavnet ble tatt i bruk, men det har røtter tilbake til unionstiden på slutten av 1800-tallet, sier Fintland og tar dermed livet av forestillingen av den godmodige Nora som alltid har litt ekstra bær oppi sitt hjemmelagde syltetøy.

Trønderfår fra hele landet

Men ikke bare kvinner kan tilby forlokkende mat med assosiasjoner utover smaken. Skulle du drømme om lyse nordlandsnetter, kan kanskje en Nordlandspils bidra med inspirasjon. Mest i navnet dog - Nordlands Pils på flaske og boks lages egentlig i Trondheim.



Geografiske assosiasjoner har også Trønderfår, som man jo naturligvis skulle tro er laget av får fra Trøndelag.

- Vi mottar fårekjøtt fra hele landet. Trønderfår er et navn som har oppstått for lenge siden, jeg må faktisk sjekke hvor det kommer fra, sier markedssjef Torstein Rønning i Grilstad fabrikker. Litt senere er han tilbake på tråden.

- Trønderfår ble først lansert i 1957. For å skille produktet fra andre, ble navnet Trønderfår valgt. Den gang kom nok også store deler av kjøttet fra Trøndelag. Selv om det har forandret seg, kan vi jo iallfall si at fåret har vært i Trøndelag - siden fabrikken vår er her, mener Rønning.

Oppå Trønderfår vil du kanskje ha litt ekstra, for eksempel Denja Hjemmelaget Potetsalat. Kvalitetssjef Fred Archer forteller at det ikke er han som står hjemme og lager potetsalat.

- Den lages nok på fabrikk, forskjellen ligger i at vi bruker ferske råvarer i hjemmelaget-versjonen. Dermed ligner den mer på potetsalat laget hjemme, hevder Archer.

Vil beskytte trøndersodd

Men hva så med det mest trønderske av alt; sodd? Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, for på supermarkedet finnes det trøndersodd fra en rekke produsenter. Det kan det imidlertid bli slutt på, for landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tok tidligere i år initiativ til å beskytte navnet, slik at kun trøndersodd laget i Trøndelag får hete trøndersodd.

 
På forsiden nå