Men det er likevel ikke helt riktig. For også Aursunden har sine tilløp. De nordligste kildene til landets lengste elv finner vi inne på det som gjerne kalles Kjølifjellene mellom Ålen og Tydal, mens østlige kilder faktisk ligger inne i Sverige. Nordfra renner vannet gjennom Riasten og Rien, og østfra kommer det bl.a. gjennom Hyllingsdalen, Vauldalen og fra traktene sørover mot Ruten før det havner i Aursunden og etter hvert tar fatt på den lange reisen sørover gjennom Østerdalen. Regnet fra de nordligste kildene og til utløpet ved Fredrikstad blir det en ferd på om lag 600 kilometer.

Vi skal ikke gi oss til å følge elva på hele denne strekningen, men konsentrerer oss om de første kilometerene ut fra Aursunden og sørover mot Sundet, som ligger like nordvest for Bergstaden. Allerede her er Glomma - eller Glåma som man lokalt vel helst sier - en betydelig elv, noe man lett kan konstatere fra riksvei 30 ved Orvos på vei til og fra Røros. De fleste haster nok forbi, men det blir det sjelden naturopplevelser av. Da må vi nok stanse og gjerne også ta bena fatt.

Sangsvanen er allerede på plass i elva, som er isfri hele vinteren. Årsaken til det er kraftutbyggingen i Kuråsfossen. Vannet til kraftverket hentes fra dypet i sjøen og har, når det kommer ut igjen i Vedhølen, en temperatur som er høyere enn elvevannet for øvrig og lufta på kalde dager. Resultatet blir at frostrøyken står til værs og fryser til rim på vegetasjonen langs elveløpet. Dette «naturfenomenet» kan utvilsomt være til betydelig sjenanse for dem som bor på Glåmos, men at rimfrosten på trærne også er et særegent og vakkert syn er det ingen som kan benekte. Andre fugler som holder til her gjennom vinteren er for øvrig stokkender, kvinender og fossekall.

Glomma er fra Aursunden og sørover ellers en viktig rasteplass for ender og andre vannfugler under trekket, særlig om våren da fuglene bruker elva som oppholdssted mens de venter på at hekkeplassene skal bli fri for is og snø. Blant de vanligste og tallrikeste er krikkender, brunnakker, toppender, bergender, silender, laksender, traner, viper, rødstilk, gluttsniper, skogsniper og enkeltbekkasiner. Stort sett er det greit å ta seg frem langs elva, ferden kan til dels også foregå på vei, og både på kalde vinterdager og når våren kommer er det her tallrike naturopplevelser å hente.