Vi tar flere bilder enn vi noen gang har gjort tidligere, og svært mange deler bildene via sosiale media som Facebook, Twitter og Instagram. Det er egentlig ikke så lurt, i hvert fall ikke uten å være klar over hvilke rettigheter du gir fra deg.

For hvem eier egentlig bildene du deler, og hva kan de gjøre med dem?

210 000 bilder i minuttet

Det er estimert at vi vil ta hele 880 milliarder bilder i 2014 og svært mange av disse vil havne på nettet.

Blant annet lastes det etter sigende opp nærmere 30 000 bilder i minuttet til Instagram, noe som er imponerende i seg selv frem til vi ser til Facebook. Der lastes det nemlig opp nær syv ganger så mange bilder – 210.000 i minuttet. Det blir mange bilder i løpet av en dag, det.

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, og dette har vi nå for alvor oppdaget; Bildene brukes som statusoppdateringer og minirapporter fra hverdagen. Vi har rett og slett fått dilla på å dele bilder, enten det er av katten, middagen eller solnedgangen på Kanariøyene.

Nye sko? Knips med mobilen og twitre om det. Stor fisk på kroken? Gjør den større ved å bruke tvunget perspektiv og imponer så de 391 facebookvennene dine.

Men hvem kan med hånden på hjertet si at de har lest det som står med liten skrift hos blant annet Facebook og Instagram?

La oss ta en nærmere kikk

Under Facebooks punkt om deling av innhold og informasjon, finner vi følgende formulering: «Du eier alt innhold og all informasjon som du publiserer på Facebook.» Instagram på sin side skriver at de «ikke påberoper seg eierskap over innhold du publiserer via tjenesten.»

Da er alt i skjønneste orden, eller?

Ikke helt. Det er det som følger hos Facebook som er interessant: «Du gir oss en ikke-eksklusiv, overførbar, vederlagsfri og verdensomfattende lisens, underlisensierbar, til å bruke alt opphavsrettsbeskyttet innhold du publiserer på eller i forbindelse med Facebook (åndsverklisens).» Instagram har også tilsvarende formuleringer.

Det som er verdt å bite seg merke i her er ordene «overførbar» og «underlisensierbar». Riktignok kan de ikke selge innholdet ditt, men ved å dele bilder på Facebook gir du tjenesten lov til å lisensiere bildene dine videre til andre selskaper. De selger dem ikke, de kan bare potensielt låne bildene bort mot et lite vederlag.

Facebook og Instagram sikrer seg altså rettigheter utover det de strengt talt har direkte behov for for å drive tjenesten – og som gjør at de kan tjene penger på ditt innhold, uten at du en gang får vite om det.

Du har jo allerede gitt de lov, så de trenger ikke spørre deg.

Mange får kritikk

Bloggen Terms of Service: Didn’t Read har støvsuget nettet for de ulike tjenestenes brukervilkår og rangert dem blant annet etter hvorvidt vilkårene bare inneholder det nødvendigste eller om tjenestene tusker til seg rettigheter de ikke egentlig trenger.

Blant tjenestene som får pepper for å kreve for mange rettigheter er blant annet nettopp Facebook og Instagram, men de er ikke alene om å kreve at du aksepterer svært liberale rettighetsvilkår. Også TwitPic, en tjeneste som – slik navnet antyder – lar deg dele bilder via Twitter, og bildesamfunnet 500px får kritikk.

Førstnevnte har fått mye kritikk for at de gir seg selv tillatelse til å dele bildene dine med mediepartnere. Selv hevder de at det er for å kunne beskytte innholdet ditt, og at de bare benytter seg av lignende vilkår som flere andre tjenester har, men det går ikke frem hvilke mediepartnere det er snakk om og om TwitPic tjener noe på innholdet ditt.

500px på sin side kan videreformidle bildene dine til «andre selskaper, nettsider, applikasjoner og enheter» så lenge du akkrediteres. Det vil si at så lenge du oppgis som opphavsperson, forbeholder 500px seg retten til å gjøre omtrent hva de vil med bildene dine.

Dersom du ønsker å selge bildene dine via 500px Store, sier du i tillegg fra deg «alle moralske rettigheter» til bildene du legger ut for salg.

Det finnes en løsning

Så kan man kanskje tenke at med 210 000 bilder i sekundet er sannsynligheten ikke så stor for at Facebook skal feste seg ved akkurat ditt bilde av Eiffeltårnet, men med stadig mer utbredt bruk av såkalt hashtagging er det en smal sak å søke opp akkurat det du eller andre er ute etter. Ved å søke på #Eiffel får du blant annet opp alt som andre har delt offentlig og merket med denne hashtaggen.

Men OK, du har fremdeles lyst til å dele bildene dine med venner og familie. Hvilke alternativer har du?

Alternativene

Selv om det er stadig flere tjenester som skjuler seg bak «men alle gjør det jo», er det fremdeles noen bildetjenester som enn så lenge ivaretar rettighetene dine.

Først ut er et alternativ som fremstår som rene kinderegget: Brukervennlig, rettighetsvennlig og det desidert mest fleksible alternativet - i tillegg til at det er direkte lekkert å se på.

Flickr

Hos Flickr får du nemlig 1 terabyte med lagringsplass helt gratis. Det bør gi deg plenty av plass til å dele bilder og best av alt er at du velger selv hvilket opphavsrettighetslisens du vil gi bildene dine.  Du kan selv velge om du vil la andre bruke bildene dine vederlagsfritt eller om du vil beholde rettighetene helt selv.

Flickr ber ikke om rettigheter til å bruke innholdet ditt i det hele tatt, og det er greit å vite, enten du er proff fotograf eller bare en glad amatør.

Du har kontrollen

Flickr gir deg også full kontroll over hvem som kan se bildene dine, på lik linje som Facebooks avanserte synlighetsinnstillinger. Vel å merke er det noe mer plundrete enn Facebooks løsning.

Bildene kan gjøres offentlige eller private. Dersom de markeres som private, velger du selv om du vil være den eneste som kan se bildene eller om du vil gi venner eller familie innsyn. Disse må da ha egne Flickr-brukere.

Du kan i tillegg dele ut såkalte gjestepass, slik at bestemor også kan kikke på bildene, uten å måtte melde seg på tjenesten.

Google+ og Picasa

Også Facebook-konkurrenten Google+ kommer bedre ut i vilkårssammenligningen, dog kun marginalt. Google påberoper seg retten til å bruke bildene dine i egenpromotering, men de krever ikke tillatelse til å kunne overføre eller underlisensiere bildene slik som Facebook gjør.

En annen fordel Google+ kan skilte med er bildeprogrammet Picasa. Med dette programmet kan du organisere bildene på harddisken din, i tillegg til å gjøre enkle justeringer og legge på diverse effekter før du deler bildene på nettet, enten via Google+ eller bare Picasa alene.

Dersom du velger det sistnevnte vil du kunne sende ut en epost med invitasjon til Picasa-albumet til de personene du ønsker å dele bildene med. Men dersom du benytter deg av Google+, vil du på lik linje med hos Facebook kunne detaljstyre hvem av vennene dine som kan se bildene, og bildene vil dukke opp i nyhetsstrømmen til disse.

Praktisk og sosialt

Dermed har kombinasjonen Google+ og Picasa et stort fortrinn fremfor Flickr: Det er betraktelig mer sosialt, i tillegg til at redigerings- og organiseringsmulighetene Picasa gir lokalt er svært praktiske for dem som ønsker seg enkle og brukervennlige verktøy for bildebehandling.

Hos Google får du i utgangspunktet 15 GB gratis lagringsplass totalt, fordelt på Gmail, Google+ og Google Drive. Dersom du trenger mer plass, kan du betale 2 dollar i måneden for 100 GB eller 10 dollar for 1 terabyte.

Merk at Google har fått mye pepper for et helt annet problem, nemlig at de lagrer informasjon om hvordan du bruker tjenestene deres, for eksempel søket, i en ikke oppgitt periode.

Skytjenester

Et annet alternativ er enkelt og greit skytjenester. Dette er ulike tjenester som tilbyr lagring av filer - for eksempel bilder - i den såkalte nettskyen: En ekstern lagringsplass du kan få tilgang til uansett hvor du er, så lenge du har nettilgang.

Vel å merke fjerner vi oss da fullstendig fra det sosiale, samfunnsaspektet ved bildedeling og fokuserer på ren fildeling. Du vil ikke få «likes» av å dele bilder via for eksempel Dropbox. Men om målet er å dele bilder med venner og familie, uten at bildene publiseres noe sted eller blir sendt frem og tilbake via epost, er skytjenester ikke et dumt alternativ.

Enklere enn epost

De fleste skytjenester tilbyr nemlig deling av spesifikke mapper. Dette gjør det mulig å opprette en egen mappe for vennegjengen hvor dere kan dele for eksempel festbilder, eller en mappe hvor du kan laste opp bilder av nyeste tilskudd på familiestammen slik at slektninger på andre siden av landet kan følge med.

Flere av skytjenestene har også egne bildegallerifunksjoner, som gjør det mer brukervennlig å se gjennom bildene som blir delt. Da slipper du nemlig å laste ned alle bildene for å se dem, selv om du selvsagt også har muligheten til å gjøre nettopp det om du ønsker.

  • Dropbox; En ren skytjeneste som lar deg dele filer via mobil og datamaskin. Har bildegallerifunksjon.

  • Microsoft OneDrive: Microsofts skytjeneste som lar deg dele filer via mobil og datamaskin. Har bildegallerifunksjon og naturligvis god Windows-integrasjon.

  • Google Drive: Googles skytjeneste, integrert med Google+ og Gmail. Lar deg dele filer via mobil og datamaskin. Har også gallerifunksjon.

  • Jottacloud: Norsk skytjeneste, lar deg dele filer via mobil og datamaskin.

  • JustCloud: En ren skytjeneste som lar deg dele filer via mobil og datamaskin.

  • LiveDrive: En ren skytjeneste som lar deg dele filer via mobil og datamaskin.

Ikke fullt så praktisk

Skytjenestene er enkle i bruk, men de har en del ulemper. En ting er det vi allerede har vært inne på; Skytjenester er ikke sosiale i samme forstand som Facebook og Instagram. Det blir isteden en form for virtuell skoeske, hvor du og de du bestemmer deg å dele skoesken med kan putte inn bilder dere vil vise hverandre. Ikke alle tjenestene har en bildegallerifunksjon, noe som kompliserer bildedelingen noe.

I tillegg koster flere av skytjenestene penger hvis man ønsker mer plass, dersom de i det hele tatt tilbyr gratis lagring.

Vil du vite mer om skytjenester? Fem av de største skytjenestene testet

Oppsummering

Når du deler bilder via Facebook, Instagram eller TwitPic gir du tjenestene tillatelse til å låne bort bildene dine til en tredjepart. Nå som du er klar over nettopp det, har du muligheten til å velge selv hva du vil gjøre med saken.

Hvis du lander på at du vil dele bildene dine på en måte som ivaretar rettighetene dine bedre, har du nå fått en rekke alternativer. I tabellen nedenfor har vi oppsummert disse for deg; hva de koster og hvilke funksjoner de har.