Da de startet var det ikke en gang tak i leiligheten

Mye har forandret seg siden den unge arkitektstudenten Vincenzo Marchese kjørte gjennom sitronlunden opp den frodige alleen til mølla Mulino Paratore alla Nocella i 1986. På den tiden lå mølla fra 1500-tallet brakk.

— Det bodde en gammel ugle her som fløy ut ved skumring, forteller Marchese.Han gikk løs på transformasjonsprosjektet med omsorg, kreativitet og kunnskap.

Et av resultatene er en 100 kvadratmeter stor ettromsleilighet i andre etasje.

I dag bor han der sammen med familien, skuespiller Ada Marchese, sønnen Jakob (7) og datteren Greta (6 måneder).

— Da vi startet, var det ikke tak i leiligheten og hemsen eksisterte ikke.- I dag er rommet veldig fleksibelt. Vi kan omgjøre det til det vi vil; arbeidsrom, lekerom eller festlokale. Vi har feiret jul her med opptil 24 gjester.

Arkitekten er oppvokst i Norge, men flyttet til Sicilia da han var 18 år.

Mølla som ligger en times kjøretur fra Palermo består av flere leiligheter til storfamilien, et atelier og en stor eiendom med olivenlund, eksotiske frukttrær og svømmebasseng.

Styrer unna etterligning

Leiligheten til Marchese er et stort allrom med kjøkken, spisestue og stue. På toppen av halve rommet er det en hems hvor familien sover.

— Dette var opprinnelig et industrilokale. Da jeg transformerte rommet til en leilighet, ønsket jeg å vise hva som er nytt og som bryter med stilen til huset. Etterligning har jeg ikke sansen for.Da først taket og hemsen var på plass, gikk arkitekten løs på resten av interiøret.

Gjenbruk og historie er viktige stikkord. Han lar blikket gli over interiøret og forteller historie på historie om gjenstandene.

— Stolene rundt spisebordet kommer fra et fjellhotell i Valdres. Jeg fikk de fraktet med båt til Sicilia.- Døren ut til verandaen er kjøpt brukt. Den har tidligere stått i en 100 år gammel leilighet i Palermo.

Grønne— og blåmønstrede fliser gir kjøkkenet et varmt uttrykk. De fant han i veikanten.Langs den hvite ru murveggen står et skap med røtter tilbake til etterkrigstiden.

— Dette er det første møbelet jeg restaurerte da jeg var 20 år gammel. Det er et typisk bondeskap som en vanlig familie hadde råd til like etter andre verdenskrig. Skapet er snekret av gjenbruksmaterialer.

— Lampene ved sengen er gamle teaterlamper funnet på bruktmarkedet Balleró i Palermo.Men rommets kanskje største attraksjon er den lysende O-en som opprinnelig har hengt på en bensinstasjon.

Marchese kom over lysinstallasjonen da han skulle reparerer bilen.

— Jeg var på verksted med bilen min og så at de brukte plastbokstavene i Esso til å samle gjenbruksolje i. Jeg fikk lov til å velge en og valgte O fordi jeg liker formen på bokstaven. Den er rolig.

Arkitektens hjem:

Leiligheten var slitt, upraktisk og oppdelt i mange små rom

Livsprosjekt

Tre høye vinduer gjør leiligheten lys og luftig.

Utenfor renner elven som drev møllehjulet. I horisonten skimtes Middelhavet.

Sola streifer over de ujevne hvite murveggene.

Det er svalt inne, men stekende hett ute.

— I motsetningen til i Norge som er de lange skyggers land, står solen ved Middelhavet i senit rett over huset store deler av dagen. Det betyr at alle fire sidene av huset er like viktige. En sentral oppgave er å stenge lyset ute i mange måneder av året. Vi bruker mye betong og stein, og husene er vanligvis større enn i Norge.

Å tenke gode rom, dagslys og behagelig temperatur ligger i blodet til Marchese som har studert arkitektur i Oslo og Palermo.

Han er partner i firmaet Noma Arkitekter med byggeprosjekter i Norge og Italia. Kundene er stort sett norske.

Bare et steinkast unna mølla bygges en fritidsbolig som arkitekten har tegnet.

Marchese arrangerer også matkvelder og kulturarrangementer.

Blant annet har fotograf Morten Krogvold tidligere holdt flere workshops her.

— Mølla er et livsprosjekt. Det er det for meg, og det vil kanskje bli det for mine barn.

Les også:

Arkitekten har brukt sine beste triks hjemme

Hva med din egen grønne vegg i stuen, på balkongen eller i hagen?

Ja, familien bor i dette drivhuset året rundt