Denne illustrasjonen av Christian Krohg (1852-1925) viser hvordan Kristiania Theater framstilte Hedda Gablers hjem under forestillingene i 1891.

– Hun er helt i forkant av trendene, for Hedda er en person som skaper dem. Hun har en spesiell sans for det vakre – hun er et naturlig festens midtpunkt og får mye oppmerksomhet for sin smak og sans, forklarer scenograf og kostymedesigner Katja Ebbel Frederiksen.

Huset til Hedda Gabler, som er sentralt i Kildens tolkning av Henrik Ibsen-klassikeren fra 1890, er et moderne, stort og gjennomsiktig funkis-inspirert hus. Huset har nesten ingen vegger – og det er mer et slags omriss av et hus enn det er en bygningsmasse.

Interiøret i Kildens versjon av Hedda Gabler, er spartansk, samtidig som det er ekstremt detaljfokusert og minimalistisk. Noen rottingmøbler bryter litt med det minimalistiske. - Det er på vei inn igjen i interiørmoten, samtidig har det noe litt nostalgisk eller romantisk over seg, scenograf og kostymedesigner Katja Ebbel Fredriksen Foto: Kjartan Bjelland

Åpen løsning

Hele konstruksjonen, som kan dreies, er laget av ubehandlet tre.

Materialet valgte Fredriksen og co. bevisst for å spille på det skandinaviske designspråket. Dessuten er disse materialene in i tiden, noe som understøtter uttrykket de har ønsket å få fram.

– Huset og interiøret skal være så vakkert som mulig, så vakkert at det nesten kan løse livskrisen hun opplever. Hun iscenesetter sitt eget liv, så fasaden er viktig for Hedda. Det skal framstå så delikat og flott at det er misunnelsesverdig, forteller Frederiksen.

Hagen er en metafor på naturens tilstedeværelse i stykket, men også som en uforløst kraft i Hedda. Den åpne løsningen og mangelen på tette vegger skal samtidig speile det indre livet til Hedda, hennes mangel på ro og rastløshet. Foto: Kjartan Bjelland

Den åpne løsningen og mangelen på tette vegger skal samtidig speile det indre livet til Hedda, hennes mangel på ro og rastløshet.

– Det blåser gjennom hennes indre, hun finner aldri noe ro og hvile, og hun mangler i så måte en kjerne. Det er det husets form og konstruksjon skal si noe om. Samtidig framstår funkishuset tidløst og moderne, litt sånn som vi har tenkt at denne versjonen av Hedda Gabler skal være, samtidig som den er veldig tro mot Ibsens klassiske tekst.

Et viktig element i huset er den lange, slanke, dramatiske tretrappa. Den forbinder første og andre etasje.  Denne bruker Hedda bevisst når hun får gjester, blant annet for å komme et hode over gjestene Foto: Kjartan Bjelland

Spesialtilpasset lys

For å understreke husets rammeverk, er det satt opp ledlys som følger alle linjene i huset.

– Spesialtilpassede lyskilder er et grep som brukes mye i moderne interiør. Så både ved å velge ubehandlet tre og spesialtilpasset lys spiller vi på flere strenger – vi viser at Heddas bolig er moderne og i forkant av trendene, sier scenografen.

– Det sier noe om klassetilhørighet, tilværelse og det skjøre skallet som om gir henne, fortsetter hun.

Trappas betydning

Interiøret i Heddas hus er spartansk, samtidig som det er ekstremt detaljfokusert og minimalistisk. Et grep som skal være en slags fortolkning av hennes indre. Noen rottingmøbler bryter litt med det minimalistiske.

– Jeg lette lenge etter noen møbler som kunne passe inn i dette, for det kunne ikke være hva som helst. Da jeg kom over rotting, følte jeg det passet perfekt. Det er på vei inn igjen i interiørmoten, samtidig har det noe litt nostalgisk eller romantisk over seg. Den dobbeltheten, eller leken med forventninger, skal finnes hos Hedda som karakter, også, forklarer hun.

Et viktig element i huset er den lange, slanke, dramatiske tretrappa. Den forbinder første og andre etasje.

– Denne bruker Hedda bevisst når hun får gjester, blant annet for å komme et hode over dem som er på besøk, sier scenografen og legger til at det hele tiden har vært viktig å finne uttrykk i huset som samtidig sier noe om Heddas person.

I Nationaltheatrets 2002-versjon av Ibsens ”Hedda Gabler”, var Heddas interiørstil ganske annerledes, blant annet med mektige gardiner, stram – men likevel mektig sofa og et da moderne bord.Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix Foto: Poppe, Cornelius

Hagen vrenger seg fram

Hagen er et annet eksempel som har slik dobbel funksjon. Hagen er tegnet på en måte som gir Heddas bolig en hemmelig, indre hage. I takt med at forestillingen skrider fram, vrenger huset seg mer og mer – slik at hagen får en stadig mer prominent rolle i kulissene.

– Hagen blir på den måten en metafor på naturens tilstedeværelse i Ibsens stykke, men også som en uforløst kraft i Hedda, avslutter Frederiksen.