Huset var blitt for stort, og hagen var de bare i når vi måtte ut for å luke. Endre Elvestad og Irene Dahle bestemte seg for å flytte i leilighet.
På visningen i Egenes Park tidligere i år ble det full klaff.
— Her følte vi oss hjemme med en gang. Dette var den første visningen vi var på. Så det gikk ganske kjapt, forteller Irene.
Vinden kan bare ule, for Roy og Maibel sitter lunt i atriet:
Ut i det blå
Omfavnet furuen
Furuen er blitt spådd sin renessanse i flere år, og både arkitekter og møbeldesignere har ønsket den velkommen tilbake.
Enkelte har likevel valgt å male både vegger og tak i boligene sine i det prisbelønte massivtre-prosjektet på Eiganes.— Mange synes nok at det blir for mye og at assosiasjonen til 70-tallet blir litt for sterk. For vår del var det helt motsatt. Vi omfavnet den miljøvennlige furuen og ville forsterke uttrykket i leiligheten med farger, forteller paret.
Endre leste seg opp på arkitekt Le Corbusiers fargepalett fra 50-tallet.
Leiligheten fikk en rød kontrastvegg, kjøkkenfliser og skap i to forskjellige blåtoner og sennepsgule detaljer. Selv hengekøyen i stuen har de riktige fargene. Fra ranch-inspirert i Houston til funksjonelt på Eiganes:
Forandring fryder
Stedbygde løsninger
Innredningen i leiligheten er også i tråd med Le Corbusiers filosofi; møblene er enkle og funksjonelle. I tillegg er det meste bygd på plass.
— Det er det Endre som skal ha æren for. Han er veldig kreativ og flink til å tenke praktisk, roser Irene.
Den stedbygde sofaen og spisebordet er blant møblene som Endre har bygd på egenhånd. Andre løsninger har de tegnet selv, men fått hjelp til å bygge.Neste prosjekt er å kle den ene veggen med et plassbygd hyllesystem.
— Vi ser for oss et 70-tallsinspirert skyveskap i kombinasjon med bokhyller og tv-benk. Det blir for komplisert for oss å bygge selv, så det skal vi få en møbelsnekker til å gjøre, sier Irene. Her er det årets farge som dominerer:
Interiør med humør: Hjemme hos interiørkonsulenten
Pent og praktisk
Ideen om å bygge spesialtilpassede møbler grunnet i et ønske om å minimalisere innredningen, uten at det ble for smått.
— Vi ville ikke miste den åpne følelsen som rommene i leiligheten gir. Plassbygde møbler blir ofte både praktisk og pent. Nå forsvinner sofaen litt inn i rommet, selv om det egentlig er et ganske stort møbel, påpeker Endre.- De første stedbygde møblene lagde jeg på hytten. Det ble noen forferdelig skeive bord som endte opp som utendørskrakker. Men man lærer av de feilene man gjør, og så er det fryktelig moro å prøve selv, smiler han.
Paret har også fått en forkjærlighet for kryssfiner etter at de flyttet inn i sitt nye hjem. Endre har lagd hylleplan av kryssfiner til samtlige stringhyller i leiligheten, og kjøkkenviften er også kledd i krysslaminerte plater.
— Kryssfiner er et sterkt og gammelt materiale som tåler mye og som dessuten forsterker de materialene som var i leiligheten fra før, poengterer han. Det endte med oppdatering av hele huset:
De skulle bare pusse opp et bad og et kjøkken...
Familien furu
Paret stortrives i sin nye leilighet og savner verken størrelsen eller etasjene i det gamle huset. Nå har de to balkonger og alt de trenger på 110 kvadratmeter på ett plan. I tillegg har de kort vei til slekten. Irenes søster kjøpte leilighet i boliganlegget noen måneder før Endre og Irene slo til. Kort tid etter at Aftenbladet var på besøk, kjøpte Irenes foreldre også leilighet i samme blokk.— Så nå er hele familien samlet i furublokken. Veldig kjekt med en så romslig og fin generasjonsbolig. Nært, men likevel nok avstand, sier Irene.
Paret peker på momenter som solrike forhold, et rolig nabolag og et godt inneklima når vi spør hva de er mest fornøyde med i sitt nye hjem.— I tillegg har vi begynt å bruke byen, noe vi sjeldent gjorde tidligere. Nå går vi på restaurant og kafé jevnt og trutt. Da er det deilig å kunne spasere hjem.
Les også:
Gammelt hus, nytt tilbygg
Hytta hans er som et eventyrslott
Slik oppgraderte de 80-tallshuset til moderne passivhus
Noen flytter til seniorbolig. Karin Andresen fikk tegnet seg nytt hus.
Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården