Det hadde vært til salgs lenge, men Elin hadde heller valgt å gå på visning andre steder selv om huset lå i nabolaget hun bodde i før.

— Det var det siste huset i prisklassen som var aktuell for meg. Jeg tenkte jeg måtte se det, for å få det ut av hodet, sier Elin.

Så kom hun inn døra til det snaut 100 kvadratmeter store huset.

— Ja, her skal jeg bo, tenkte jeg.

I høst fikk stuen mørke vegger. Nå kan flere hvite flater måtte vike:

Malte nesten alt

Hun, de to barna, en katt og en nymfeparakitt flyttet inn rett før jul. Da hun overtok, var alt beige.

Taket på kjøkkenet er malt i gult. Stolene og teppet er også fargerikt. - Det hadde aldri gått med hvitt teppe med små barn, sier Elin. Foto: Jonas Haarr Friestad

Det var samme farge i alle rom. For fargeglade Elin var det ikke slik det skulle forbli.Nå hadde hun jo et eget hus hvor hun kunne pøse på med alle farger hun ville.

Klokken har Elin fått av broren. Trekket rundt blomsterpotten har hun strikket selv. Foto: Jonas Haarr Friestad

Hun gikk til fargehandelen, tok frem fargeprøver og satte seg ned på gulvet og koste seg med utvelgelsen. Det resulterte i gul entré, blå stue og mintgrønt soverom, for å nevne noe.— Da jeg åpnet spannet og så den mørkeblå fargen til stueveggene, tenkte jeg: Hjelp! Hva har jeg gjort? Jeg trodde aldri det skulle bli bra, sier Elin.

Men det ble det, og hun er storfornøyd med å bo i det fargerike huset.

Senere har hun også funnet spor av lignende farger som har vært brukt på gamle dører og i kjelleren.

Pianoet i spisestuen er det første pianoet Elin spilte på. Det har hun arvet av farmoren og farfaren. Foto: Jonas Haarr Friestad
På rommet sitt har Lasse Aleksander et hemmelig rom, som han deler med søsteren Ella Tomine. Foto: Jonas Haarr Friestad

Lister og dørkarmer valgte hun å beholde i den matte trefargen de hadde, for å gi varme til rommet. Dessuten måtte hun eliminere hva hun skulle male, ellers kunne det fort blitt litt mye.

Bygget hus i hagen der han vokste opp i:

Barna tegnet på veggen

En av stueveggene ble malt i hvitt, men det var bare midlertidig. Her har nemlig barna fått utfolde seg med fargestifter rett på veggen, på hver sin side av døren.

— Først tenkte jeg at jeg ville ha ungenes tegninger på veggene, med pleksiglass over, sier Elin.

Så spurte en venninne hvorfor hun ikke kunne la ungene male rett på veggen. Slik ble det.

Veggen mellom spisestuen og stuen er det barna som har dekorert. Skapet er kjøpt brukt, det var allerede gulmalt da Elin kjøpte det. Lekekassen er en gammel vedkasse. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ungene fikk sette sitt preg på huset, og Elin forseglet tegningene med klar spraylakk. Men det er ikke det eneste som er spesielt med huset.— Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ett sted skulle ha gult tak, det hadde jeg sett i noen blader, sier Elin.

For Elin var det viktig at også barna skulle føle seg hjemme i huset. Her leser hun bok sammen med Ella Tomine og Lasse Aleksander. Foto: Jonas Haarr Friestad

Dermed ble taket og takbjelkene på kjøkkenet malt med tre strøk gulmaling. Fargen fant hun på en gul vannkoker hun hadde.

— Det er jo som å komme inn i en solskinnsmorgen, sier Elin om resultatet.

— Gulfargen lyser opp når det er mørkt, sier hennes åtte år gamle datter Ella Tomine.

Med gule og røde stoler på et fargerikt gulvteppe fant hun ut at hun ikke kunne ha mer farger på kjøkkenet og valgte derfor hvite vegger der.

Entreen er malt i gult, og den blå kisten vitner også om Elins kjærlighet til farger. Foto: Jonas Haarr Friestad

Veggfargene ellers i huset ble utgangspunktet for resten av interiøret, som også er fargerikt.— Jeg har alltid vært glad i opplevelsen av farger. Jeg var en gang hjemme hos en fargerik lokalpolitiker på Fister. Han hadde et svært, gammelt hus med masse farger. Jeg ble lykkelig av å være der.

Noe av det beste Irene Meling vet om, er å reise til Danmark på skattejakt:

Godt utnyttet

Hun ble også lykkelig da hun fant tømmervegger flere steder i huset, noen steder skjult bak veggplater, selv om hun måtte sparkle det hun følte var en million spikerhull.

Tømmerveggene på soverommet er malt i to forskjellige grønnfarger. Den lyseste laget Elin ved å blande inn litt hvitmaling. Sengeteppet er laget av en venninne. Foto: Jonas Haarr Friestad

Tømmeret vitner om at huset har stått her en stund. Det ble bygd i 1939.— Jeg liker små, gamle hus. At det er mange rom og at det er koselig. Det skal være koselig, sier Elin.

Hun synes huset har en grei størrelse for henne og barna, og hun føler plassen er veldig godt utnyttet.

Alt er i første etasje, med unntak av en lagringskjeller og barnas soverom, som ligger i en egen, liten etasje.

Fra fire år gamle Lasse Aleksanders rom ser man sjøen, og her er det også et «hemmelig» rom som barna elsker å leke i.

Lasse Aleksanders rom er malt i blått og ligger i en egen etasje sammen med søsterens rom. Foto: Jonas Haarr Friestad

Med en sovesofa fungerer Ellas rom også som gjesterom. Mellom barnas rom er det nok plass til å leke restaurant, og det er også oppbevaringsplass i flere kott.— Det er veldig gøy med en egen etasje og at rommene våre er så nære hverandre, sier Ella.

Utsikten avgjorde kjøpet, men også her inne er det mye fint å se på:

Liker ting med sjel

Så langt har Elin sluppet å gjøre annet enn kosmetiske ting med huset. Mye var gjort av tidligere eiere, som skifting av kledning og etterisolering.

— Men jeg merker det er golvkaldt her, sier hun.

Da hun skulle male soverommet sitt, og hadde dekket gulvet med plast, gjorde trekken nedenfra at plasten stod opp av golvet.

— Det er litt trekk, ja.

Ella Tomines rom brukes også til gjesterom når familien får besøk. Bordet har praktisk oppbevaringsfunksjon for bamser. Foto: Jonas Haarr Friestad

At golvene er litt skeive bryr hun seg ikke om, det gir bare huset sjel.— Men jeg måtte flytte et skap, fordi folk lurte på om det var noe galt med det. Det virket så rart når det stod på det ujevne golvet, ler Elin.

Mye av interiøret er arvegods eller bruktfunn. En gammel skuff fra kjøkkenet til Elins besteforeldre er blitt til et bord.

Hun har også deres gamle seng og nattbord, samt det første pianoet hun spilte på.

Hun liker å kjøpe brukt, fordi hun da kan kjøpe nytt med bedre samvittighet om hun skulle bli lei.

Settekassen er en skruekasse fra Stålverket på Jørpeland. Faren til Elin jobbet der og fikk tak i den til henne. Foto: Jonas Haarr Friestad

Tingene finner hun som oftest på kjøp og salg-grupper på Facebook.— Går jeg på Finn, er det fordi jeg leter etter noe spesielt. Er jeg på Facebook, kikker jeg. Jeg ga opp Stavanger-gruppa, der var det så mye fint hele tiden, ler hun.

- Det var ganske mørkt og trist her:

Vil ha det personlig

Det tok henne ikke lang tid å innrede huset. De flyttet inn rett før jul og brukte et par måneder på oppussingen. Nå er alt på plass.

I sprutsonen på kjøkkenet er det satt opp plater som ser ut som fliser. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Sånn har jeg alltid vært. Det gikk to uker, så var alle bildene hengt opp. Det er ikke vanskelig. Jeg plasserer ting der jeg synes det er fint og anser meg som ferdig, sier hun.Når venner har vært på besøk, har hun fått høre at hun er så modig i interiørveien.

Mellom barnerommene er det flere kott og plass til å leke restaurant. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Jeg ville bare ha det personlig og ikke at det skulle føles som et hus man har vært i ti ganger før. Les mer om interiør og oppussing:

Også utsiden av huset har fått fargeglade innslag. Foto: Jonas Haarr Friestad