Vi har parkert bilen på borettslagets store p-plass og klyver de siste høydemeterne opp til Jamthaugvegen på Saksvik. Her ligger rekkehusene pent og ryddig oppover lia, med vakker utsikt over Trondheimsfjorden.

Saksvik: Boligene ligger tett, men allikevel skjermet for innsyn fra naboer i Jamthaugvegen.

- Vi tikket av på 97 prosent av ønskene våre med denne leiligheten. Da var det bare å slå til. To av tingene vi falt for var at det ikke er noen egen hage her, og at vi med enkle grep kunne gi leiligheten vårt eget preg.

Det er et år siden Kine Louise, Marius og sønnen deres Ludvig flyttet inn. Flyttelasset besto av møbler og ting med særpreg.

Vi har leid leilighet i mange år, og har vært nødt til å forholde oss til hvite vegger. Derfor var jeg veldig klar for å male da vi flyttet hit. Men samtidig ble jeg plutselig oppmerksom på at vi hadde mange fargerike møbler. Jeg har nok kompensert litt for de hvite veggene gjennom å kjøpe møbler med farge og personlighet, sier Kine Louise.

Kjøkkenhule

Kjøkkenhule: Bred vask, malt tak og hulestemning var noe av det Kine Louise ville ha på kjøkkenet. Legg merke til den smale benken på venstre side.
Lurt triks: Mens kjøkkenet har svart gulv og mørkt tak, er stua lysere. Det gjør at kjøkkenet «forsvinner» når lyset slukkes over oppvasken som venter.

Vi blir med inn på kjøkkenet for å få oss en kopp kaffe. Inn i hula, som Kine Louise kanskje ville sagt. For hun har forsøkt å få et hulepreg på kjøkkenet. Når dette rommet er mørkt og i enden av stua, «forsvinner det» - med all sin oppvask og eventuelle rot etter matlaging, når hun slukker lyset her inne. Med tak malt i mørk farge og granittflis på hele sprutsoneveggen, mørke blå vegger og innredning i ask, har hun lykkes godt med planen sin.

- Kjøkkenet var en utfordring. Vi har fjernet en døråpning – den som gikk rett inn fra yttergangen, latt skapene gå helt opp til taket og har redusert dybde på innredningen på den ene siden her, sier Kine Louise og viser oss. Uten dette grepet ville det bare vært plass til én person på kjøkkenet. Ugunstig. Husfruen har god peiling på hvilke muligheter som finnes hos kjøkkenleverandør Ikea. Hun jobber nemlig på varehuset som interiørdesigner. Men bortsett fra på kjøkkenet er det ikke mange gjennomførte Ikea-soner i huset.

- Jeg elsker gjenbruk! Det betyr ikke at jeg ikke har noe fra Ikea, men jeg velger mine Ikea-ting med omhu, slik at de utfyller den helheten jeg vil skape med det jeg kjøper på Fretex og finn.no, forteller Kine Louise.

Ivar: I stedet for vanlig tv-møbel, har Kine Louise latt den gamle ikeaklassikeren Ivar få fylle en vegg på stua.

Marokkansk i yttergangen

Fargeklatt og markokansk tema: Kine Louise og Marius hadde med de gule dørene da de flyttet. Sammen med flisene som Kine valgte ut, ga de marokanske assosiasjoner, som ble avgjørende for resten av innredningen i yttergangen.

I yttergangen var det faktisk et par knallgule dører fra arbeidsplassen hennes, i kombinasjon med flisene hun valgte, som satte tonen for resten av innredningen.

- Da flisene og garderobeskapet var på plass, så jeg plutselig at de til sammen ga et slags marokkansk preg. Så da var det bare å lete etter ting som kunne forsterke den følelsen. En detalj hun er særlig fornøyd med i yttergangen, er knaggene på veggen. Dette er håndtak som er delt i to. Hun fant dem på en gjenbruksbutikk, og var først litt deppa fordi det ene håndtaket var skadet, men så kom hun på denne alternative bruken. Og dermed hadde hun funnet knaggene hun lette etter.

LES OGSÅ:Janne Bjørnslett kunne nesten ikke tro det var sant da hun fant akkurat det hun lette etter i Snillfjord.

Ellers har hun brukt tekstiler og planter for å få det uttrykket hun ønsker, og det gule skapet har fått en fargevenn i «Kysset» av Gustav Klimt.

- Det som ville ha gjort det komplett her ute er en grønn marmorplate på skoskapet. Jeg leter, sier Kine Louise med et smil. For hun gjør gjerne det. Leter. Til hun finner det hun vil ha.

Følger ikke én stil

Kine Louise jobber med komposisjoner. Enten det er store og små møbler eller bilder eller stilleben. Hun leter etter fellestrekket i ting. Det kan være en farge, en strek eller en form – noe som gjør at hun synes det fungerer sammen.

- Jeg jobber mye med å skape forskjellige soner. Og tenker at det er lov til å gå for ulik stil i ulike soner, sier designeren, som på den måten skaffer seg større albuerom – i overført betydning. For det blir mer rom for kreativ innredning hvis du ikke må holde deg til én stil og én farge i hele leiligheten. Eller hele stua for den sakens skyld. Kine Louise har organiske farger og materialer i ett hjørne av stua og malte knallfarger et annet sted.

- Du trenger ikke følge én stil slavisk, det hele kan faktisk harmonere allikevel, fastslår hun.

Kunne endelig male: I leide leiligheter har Kine Louise kjørt på med fargerikt interiør for å kompensere for hvite vegger. Nå nyter hun å kunne male veggene også. Stua er malt i fargen balanse, som vipper mellom grønt og blått.

Lånt av svigerfar

Den vesle pulten som står i overgangen mellom salongsone og spisestuesone, er prydet med komplementærfargene gult og lilla, og med et bilde som er tegnet av Kine Louises venninne Julie Østeraas, som driver Bakklandet blomster.

- Den ville streken passer godt sammen med den litt rufsete planten ved siden av, sier Kine Louise.

LES OGSÅ:Elin Dahlen Andersen har fotokunst i alle rom i leiligheten på Bakklandet.

- Jeg har i lang, lang tid syntes at kunst var utrolig vanskelig. Mye av det jeg har på veggene er Fretex-funn. Men nå har jeg fått låne et Hundertwasser-bilde av svigerfar, som hadde farger jeg falt pladask for. Det får henge helt alene, noe som er litt uvant for meg som pleier å lage komposisjoner. Men sånn er det jo: Har du en idé, så våg å prøve den ut!

Om det så er å henge et bilde alene på veggen.

hjem@adresseavisen.no