Den gamle handelsplassen var forfallen da paret tok over. Nå har de vunnet byggeskikkpris.

Handelsplassen Solstrand var helt forfallent helt til nye eiere kom på banen. «Byggeskikkprisen for 2023 går til et prosjekt som sprudler over av pågangsmot, vilje, lidenskap og fagkunnskap», står det i prisutdelingen fra Tysvær kommune i Rogaland.

Arkitekt Gro Lavold og ingeniør Brynjulf Hovland fikk tatt i bruk all kunnskapen de satt på i møte med den falleferdige handelsplassen. Hun har lang bakgrunn i Fortidsminneforeningen, han hadde restaurert flere gamle hus i Stavanger. Dette ble deres store fellesprosjekt.

Foto: Haugalandmuseet, MHB-F_E-00468

Kom du hit tidlig på 1900-tallet, ville du funnet en landhandel i førsteetasje og bolig i andre. Her var sjøhus, en låve, utedo med dynamittlager, en stor frukthage og en jordkjeller.

Handelsplassen ble fraflyttet i 1967 og sto tom helt til Lavold og Hovland kjøpte den i 2012.

Siden har de fått på plass infrastrukturen, reparert vei til eiendommen, lagt inn strøm og vann – og ryddet frem gamle trapper, murer, frukthager og åkerlapper.

Løa (en form for låve) er blitt til musikkrom. Eierne tenker på den som en ekstra stue.

Ingen spiker og skruer er brukt her. Rammekonstruksjonen er felt sammen med trelåser og tapper. De lengste bjelkene er skøytet sammen med en avansert utgave av fransk lås. Selv om bjelken er satt sammen av to deler, er den like sterk som om den skulle vært en hel.

Lekne trappeløsninger er det mange av på eiendommen. Denne tar deg opp til hemsen på løa. Alt er bygd i fjellfuru fra Suldal.

Jordkjelleren var det første de fikset. Den trengte bare en ny dør. Litt verre var det med hovedhuset.

Foto: Privat

Butikkinnredningen hadde de håpet kunne reddes, men som så mye annet i hovedhuset var den råtten og markspist.

Foto: Privat

Da det blåste, hørte de hvordan steinene i sjøen under gulvet rullet frem og tilbake. Frontveggen var blitt slått inn under en storm på 80-tallet og kaifundamentet ødelagt.

Det fantes bare en utvendig trapp opp til andre etasje. Nå har de flyttet pipa og gjort plass til en innvendig trapp.

På grunn av ovnen var det ikke plass til hele trappen. Løsningen var å erstatte nederste delen med to lønnestubber og en granstubbe fra eiendommen.

– Vi kommer til å holde oss unge på grunn av trappeløsningene våre, sier Lavold.

– Vi har et veddemål – kommer sjøen inn i huset i løpet av vår levetid? Jeg tror ja, Brynjulf tror nei. Men uansett er vi klare, for det er floluker i gulvet og all elektrisiteten henger 50 cm oppe på veggen, sier Lavold.

Kjøpmannsdisken har Lavold arvet av sin grandtante Johanne som drev landhandel på Sira stasjon.

Den eneste måten å få kontroll på fukten var å åpne opp inn til steinveggen. I hjørnet på kjøkkenbenken har de en luke ned til en kjøleboks.

– Brynjulf kan alt. Han kan bygge, sveise, mure og bake brød, sier kona.

– Her har noen tydeligvis tørket av brukte malerkoster. Vi likte det og beholdt det.

I annenetasje har de to stuer, bad og et hjemmekontor.

Da handelsfolket bodde her første halvdel av 1900-tallet, var dette dagligstuen deres.

«Fattigfolkets tapetløsning», kalles den, og Lavold har rullet på mønsteret i to omganger.

Alle teakvinduene på badet er gjenbruksvinduer fra en skole i Suldal. Badekaret med drageføtter er håndlaget i Indonesia.

Vinna i taket ble brukt når det skulle heises inn varer i butikken. Eierne brukte den når de skulle få sengene opp på soverommet.

Den øverste etasjen har de ikke renovert ennå. Her er det aller meste originalt. Kun deler av taket på soverommet har fått litt isolasjon.

Sjøhuset brukes som festlokale og snekkerverksted. På loftet har de lagring, pluss et lite lekerom til barnebarn.

Inne i sjøhuset har de en stor bakerovn. Legg også merke til den smarte trappeløsningen med en krakk opp til arbeidsbenken og stige derfra.

Over vasken i sjøhuset har de laget en hel vegg av alle kassene de fant på eiendommen. Noen har vært brukt til dynamitt.

Da Brynjulf fylte 70 år, lurte alle på hva han ønsket seg. Kona så for seg et gavebord fullt av whiskyflasker og foreslo heller for gjestene at de kunne spleise på en ku fra Skottland.

– Jeg tror ikke han var helt klar over at han ønsket seg en ku, sier hun og ler.

Men kua kom, og det på selve dagen.

Deretter begynte det å skje noe som aldri hadde skjedd før: Nabogårdens stutekalver kom på besøk. Bonden lurer på om de er litt forelsket i Lille Mø.

– Vi skulle gjerne vært yngre da vi startet på dette prosjektet. Men kanskje vi måtte bli så voksne før vi turte, sier Lavold. Hun er 64, han er 73.