Når May og Hallvard Selmer skal titte på naturen, trenger de ikke tusle bort til vinduet. Ingen gardiner må løftes til side. Hvaleromgivelsene der ute inviterer seg selv inn i stuen.

Glassflatene strekker seg fra gulv til himling, fra kortvegg til kortvegg.

— Den åpne fasaden gir mulighet til å bo i rommet som furutrærne skaper. Det er det samme rommet som de elsket da de var her på den gamle hytta, sier arkitekt Niels Marius Askim.

Utsikten er egentlig ingen ting å miste pusten av. Havgapet kan fornemmes, men ikke sees. Blikket vandrer over skrinne gresstuster, mellom urørlige kampesteiner og evigsvaiende kjempefuruer.

Midt i oppussingen bestemte de seg for at de øverste etasjene måtte fjernes:

SENTRALT BORD: Langbordet i furu er plassert i midten av allrommet. Uansett hvor beboerne beveger seg her, har de utsyn til halvtemmet natur. Foto: Niklas Hart

De samme skikkelsene som alltid har vært her. I hvert fall siden femtitallet.

Liten hytte, stor tomt

I 1952 bygger Niels Marius’ farfar en enkel hytte på vestsiden av Asmaløy. Siden den gang tilbringer familien somrene her ute.

Etter som årene går, blir hytta mer og mer primitiv, målt mot tidens økende krav til standard.

De femti kvadratmeterne blir etter hvert ganske stemoderlig behandlet. Planene for eiendommen blir stadig utsatt, husker Niels Marius.

Trenger du et dytt til å rydde?

Samtidig bor moren, May Selmer, i Trondheim med ektemannen Hallvard Selmer. Hun har utviklet Alzheimers, og selv enkle ting begynner å bli vanskelige. Det er på tide å se mer til hverandre.

Det er da Niels Marius får ideen som gjør det mulig å slå et par-tre fluer i en smekk: Tegne et hus spesielt for May og Hallvard. Og bygge ny og bedre hytte til seg og sin halvbrors familie.

Leve tettere på naturen. Komme nærmere hverandre. Tomten er på 2,7 mål. Jo da, det det er plass nok til alle.

— Det var økonomisk fornuftig å oppføre hus og hytte samtidig. Dessuten er de bygget over samme lest. Det gir stordriftsfordeler, sier Niels Marius Askim.

LUKKER UTEROMMET INN: Det kjente og kjære uterommet under furukronene er som en forlengelse av stuen, takket være vinduene som løper langs hele husets langside. Foto: Niklas Hart
REV HYTTA, BEVARTE TRÆRNE: Huset (t.h.) ble reist omtrent der den gamle hytta lå. Uterommet mellom huset og den nye hytta utgjør et slags tun. Furukronene skygger for en del av lyset, men er for beboerne en uløselig del av tomtens karakter. Foto: Niklas Hart
KJØKKEN RUNDT HJØRNET: Førsteetasjen er tidstypisk anlagt, med åpen stue- og kjøkkenløsning. Plater av kryssfinér er benyttet på vegg både i stuen og på kjøkkenet. Foto: Niklas Hart

Konstruksjonen er enkel og materialbruken nøktern. Annenetasjen er standardmessig kledd med gips, som en kontrast til den mer kvalitetsmessige bjørke— og finérkledningen i underetasjen. Gulvet er i heltre eik, og er ikke fra nederste hylle.

Her er noen enkle tips for å unngå å fryse!

— Vi kunne spart penger der, men et solid gulv er en viktig kvalitet. Det er godt å gå på, og godt å se på.

TEGNET HUS TIL MAMMA: Niels Marius Askim (51) er partner i arkitektkontoret Askim/Lantto Arkitekter, og jobber til vanlig med både private og offentlige oppdragsgivere. Denne gangen var kunden hans egen mor og stefar. Foto: Niklas Hart

Huset har saltak, men skiller seg likevel fra den øvrige bebyggelsen, som preges av malte hus med smårutete vinduer. Men arkitekten mener ikke at huset stikker seg frem av den grunn.— Huset er nedtonet, både gjennom sin form og materialbruk. De store glassflatene speiler trærne og gjør at huset glir enda bedre inn i naturen. Dessuten bidrar furukronene og skyggene de kaster, til å myke opp husets form.

Den siste spikeren ble banket inn sist sommer. Furukledningen har så smått begynt å gråne, men plattingen som vender mot uterommet har ennå ikke mistet grønnstikket. Furunål og havbris blander seg med duften av fersk byggevare.

Når folk kommer rundt hushjørnet, er reaksjonen gjerne: Oi!

Men May og Hallvard Selmer er forlengst husvarme. For også interiørlandskapet er kjent terreng. Både møbler og lamper, malerier og reiseminner er samlet gjennom et langt liv.

REV HYTTA, BEVARTE TRÆRNE: Huset (t.h.) ble reist omtrent der den gamle hytta lå. Uterommet mellom huset og den nye hytta utgjør et slags tun. Furukronene skygger for en del av lyset, men er for beboerne en uløselig del av tomtens karakter. Foto: Niklas Hart

Det er lenge siden de har vært på interiørshopping, og de har heller ingen planer om å fylle på med mer.

Seniorbolig − ved behov

Planløsningen er nokså tradisjonell: Stue og kjøkken er på grunnplan, mens soverom og gjesterom er ovenpå.

ÅPNING MOT UTEPLASSEN: De doble glassdørene er plassert midt på husets kortvegg. Fraværet av andre åpninger på fasaden gir huset et nesten sakralt preg. Foto: Niklas Hart

— Hvor godt er egentlig huset tilpasset et eldre ektepar?- Det er lagt opp til at man kan bygge et soverom som en del av stuerommet. Det er bare å sette opp en vegg. Så man kan leve på ett plan om nødvendig, sier Niels Marius Askim.

VINKEDE SPILER: Baderomsvinduet som vender mot tunet er delvis skjermet av trespiler som forhindrer innsyn. Spilene er vinklet slik at den som sitter på toalettet likevel kan titte ut. Foto: Niklas Hart

Livet leves for det meste nede. Her har man kontakten med uterommet, her er utsikten best. Hverken May eller Hallvard bryr seg om innsyn, det kommer knapt noen forbi uansett. Og når det skjer, vet hele huset om det.— Hundene sier alltid ifra. Da blir det leven, sier Hallvard Selmer.

I den gamle villaen på Singsaker var hundene stort sett avskåret fra å kunne titte ut. Nå har de full oversikt.

— Overgangen til det nye huset var nok størst for dem. Jeg tror de er veldig fornøyde. De også.

Vi håper du har lyst til å lese flere boligsaker, og kan anbefale disse:

Har du testet vår nye tjeneste? den forteller deg om du har høyere boliglånsrente enn naboen: