Den idylliskehagebyen i Pinnelien i Bergen har vært hjemmet til utenriksreporteren i TV 2 i 19 år nå.

Rekkehuset i mur ble oppført i 1924 som arbeiderbolig for Norges Statsbaner, som hadde verksted på Kronstad. Den gang huset det to familier i hver sin leilighet.

De siste 15 årene har imidlertid Fredrik Græsvik disponert de 145 kvadratmeterne på egen hånd.

Singellivet er en hyppig gjenganger i intervjuer med den profilerte journalisten. Så i frykt for å gå glipp av noe, får heller temaer som interiørvalg og oppussing vente, til fordel for et spørsmål av den ledende sorten.

— Fungerer ikke denne typen reportasjer som gedigne kontaktannonser?

— Jo, men det er noe med dem som føler at de må redde meg fra ensomheten, som ikke er så appellerende. Det er ikke så interessant, for det meste.

— Kan du utdype det?

— Nei.

Sigarrom med utmerkelser og Saddam-maleri

I kjelleren har han innredet et sigarrom med plass til en ergometersykkel som 48-åringen bruker mens han lytter til Dagsnytt Atten.

På veggene henger utmerkelser og priser for journalistikk og TV-program. Og et maleri av Saddam Hussein som Græsvik betalte 100 dollar for, samtidig som han fikk et intervju med presidentens faste portrettmaler på kjøpet.

Ryddig og raust på Storhaugen :

STUEN: - Jeg bruker aldri noe særlig penger på møbler, men fant ut at jeg ville ha en ordentlig sofa. Den fikk jeg til halv pris fordi butikken bare hadde utstillingsmodellen igjen. Det store bildet fra Lahore i Pakistan er malt av en afghansk kunstner, jeg kjøpte det av en norsk diplomatfamilie i Islamabad som hadde mer kunst enn de hadde plass til. Bordet er et gammelt kjøkkenbord som jeg har forkortet bordbenene på, sier Fredrik Græsvik. Foto: Marita Aarekol

Ved peisovnen står en røslig torpedospiss i messing fra 1. verdenskrig. En gave fra faren som har jobbet i Forsvaret.

— Jeg pleier å pusse den én gang i året, til jul, det går med en flaske messingpuss. Lurte på om jeg skulle ha festet torpedospissen i skråtaket oppe, men det blir en sånn filmeffekt som er morsom første gang du ser det, så det droppet jeg. Da jeg skulle hente den i Oslo, var den ganske støvete, og jeg hadde vært i begravelse og gikk i sort dress, så jeg bar den over hodet for å unngå å bli skitten. Folk kikket på meg, og noen kjente meg igjen, det gjorde ikke saken bedre. Den ser ut som en flybombe.

- Hvordan klarer du å bearbeide alle de sterke inntrykkene du opplever på jobb?

— Det å lage reportasjer er en god debrifing, og det føles meningsfylt å fortelle hva som skjer. Men det er noe du skal ta med deg, som du ikke blir kvitt, og som gjør at du vokser som menneske. Jeg har mistet kolleger som jeg har forsøkt å redde. Å møte foreldre som er i bunnløs sorg etter å ha mistet barna sine, er kjempevondt og viser hvor grusom krig er, understreker Fredrik Græsvik.

BADET: Saunaen er i daglig bruk når Fredrik Græsvik er hjemme. Elvisanden er et nummerert samleobjekt. - Da jeg kom inn i heisen på et hotell i Memphis, sto det en pikkolo der med en andemor og seks andunger. Jeg stilte meg rolig ved siden av uten å si noe. Idet heisdøren gikk opp, brøt jubelen løs ute i resepsjonen. Endene har nemlig sin egen suite på hotellet og skulle ned for å bade. Foto: Marita Aarekol

Den ærverdige leiligheten i Parkveien er pusset opp i respekt for sporene fra fortiden:

Charlie Hebdo-kunst

For tiden har han delvis permisjon fra jobben for å skrive sin femte bok, men synes det holder med en, eller to fridager i uken.

Siden det er mye research som skal gjøres, og faktaopplysninger som fortløpende må sjekkes på nettet, er det ikke alltid like lett å holde fokus.

— Du aner ikke hvor mange kattepusvideoer jeg har sett! Eller duer som sjekker hverandre opp på mønet til nabohuset.

FORFATTER: - Å ha en deadline om seks måneder, gjør det vanskeligere å pushe deg selv. Men to uker etter at jeg har gjort ferdig en bok, synes jeg det begynner å bli kjedelig, sier Græsvik som tar vare på notatene fra saker som han har dekket, og bruker dem når han skriver. Foto: Marita Aarekol
LUR LØSNING: Over trappen opp til loftet er det rom for en hjemmesnekret bokhylle og bilder. Foto: Marita Aarekol

Fem grunner til å leie fremfor å eie:

I stuen er Ivarhyllene i furu, som han har lovet sin 19 år gamle datter Julie å skifte ut, fylt med bøker, CD-plater og LP-plater.

På gulvet ligger afghanske tepper. Over spisebordet henger et lerret som er en hyllest fra den bergenske gatekunstneren AFK til det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hebdo. Motivet er en ortodoks jøde og en muslim som ler mens de kikker i bladet.

SPISESTUEN: - Dette bildet av gatekunstneren AFK føler jeg er meg og det jeg jobber med. Før hadde jeg 170 reisedøgn i året, nå ligger det rundt 100. Jeg håper at mesterkokk Tom Victor Gausdal og jeg skal ut på tur igjen for å lage en sesong til med "Til bords med fienden". Men han setter meg til utrolig kjedelige oppgaver som å lage basis for potetsuppe. Når jeg lager mat hjemme, går det helst i fisk og skalldyr, forteller Fredrik Græsvik. Foto: Marita Aarekol
BOKORM: - Jeg leser enormt mye, og har jeg først begynt på en bok, må jeg fullføre den uansett om jeg liker den eller ikke. Foto: Marita Aarekol

— Du må vise oss soverommet ditt, sier fotografen.

Græsvik ser litt undrende ut, men gjør som han får beskjed om. I taket lager en egyptisk lampe et vakkert og eksotisk lysmønster.

På ny oppfordring blir gardinene trukket fra og persiennene opp, og en intens og heftig grønnfarge åpenbarer seg på veggene.

— Jeg fikk feil farge, men damen i butikken mente at den ville forandre seg når den tørket, og at jeg trengte 20 liter for å male to strøk på soverommet. Da jeg kom tilbake med de 14 literne jeg hadde til overs, ville de ikke ta imot. Fargen forandret seg heller ikke, konstaterer han tørt.

— Du vurderte ikke å male om igjen i en annen farge?

EN TID FOR ALT: Grønt skal bli grått og furusengen skal byttes ut med rammemadrass og selvsnekret sengegavl. De 14 literne med grønnmaling som var til overs etter forrige oppussing for 19 år siden, har han kvittet seg med. Foto: Marita Aarekol

— Jeg hadde en uke på å få gjort hele huset ferdig, og en baby på et halvt år. Nå skal jeg male rommet Oslogrått og snekre en sengegavl som jeg tok bilder av da jeg bodde på et hotell i Graz. Den er bare panel som er lektet til veggen og malt. Furusengen skal ut, presiserer handymannen og utdyper:

— Jeg føler jeg har gjort mitt for furu, skylder ikke lakket furu noe som helst!

Innredet leiligheten med farger fra 50-tallet:

LOFTSTUEN: Det bekymrede ansiktsuttrykket skyldes at huseieren akkurat har oppdaget noen små spor etter en vannlekkasje på loftet. Foto: Marita Aarekol
NABOLAGET: Trehusene i Pinnelien var forbeholdt funksjonærene i NSB da de ble oppført på 1920-tallet. Foto: Marita Aarekol

Interessert i å bli med inn i flere hjem? Her er et utvalg av våre mange hjemme-hos-reportasjer siste året:

Hele 6,2 meter over sofaen har de vindu mot himmelen:

Om du er litt over middels interiørinteressert anbefaler vi deg å sjekke ut vår Instagram-profil: @boligoghjem