— Her ser du en av forskjellene mellom å bo i et nytt og et gammelt hus, sier Bjørge Sandberg-Kristoffersen, og viser frem det innerste laget av vinduer som han akkurat har tatt ned for sommeren.
— Det fremstilles ofte som om drømmen er å kunne sitte i sofaen og styre lys og varme med Ipaden. I et gammelt hus, derimot, må du hente ved, fyre opp om morgenen og ta ned innervinduene for sommeren. Jeg tror likevel det har noe for seg – man kommer tettere på huset, omgivelsene og årstidene, og regulerer temperaturen mer etter behov, mener han.
Lyden av regn som trommer mot taket, og å kjenne luktene og lyset som følger med årstidene, er andre hyggelige sideeffekter av et gammelt og uisolert hus. — Moderne hus, på sin side, er tette og stille – det eneste man hører, er suset fra ventilasjonsanlegget, sier han.
God vedvarme
Da familien Sandberg-Kristoffersen i fjor startet renoveringen av en villa fra 1935, var det slett ingen selvfølge at vedfyring og uisolerte vegger skulle bli resultatet.
Bjørge jobber nemlig som energi- og passivhusrådgiver i Entelligens AS.
— I utgangspunktet hadde jeg tenkt å etterisolere. Men tykkere vegger ville endret utseende på huset. Jeg innså at jeg måtte finne andre måter å realisere min drøm om et energieffektivt hus på, forteller han.Veggene i Villa Dammen forble uisolerte, men sprekker mellom vindus- og dørkarmer, vegg og gulv ble tettet med linull og vindsperreduk.
Gulv og loft ble etterisolert med miljøvennlig linull— og trefiberisolasjon.Det ble lagt et nytt gulv i heltre som kunne holde godt på varmen. Og i midten av det hele fikk familien murt en stor masseovn laget av 2000 kilo teglstein.
— Ovnen står for oppvarmingen av hele huset. Røyken føres i slynger inne i konstruksjonen slik at man får en stor varmeavgivende flate. Teglsteinen holder dessuten godt på varmen. Et døgn etter at ovnen er slukket, holder steinen fremdeles 35 grader, forklarer han.
Ovnen sørger også for deler av husets varmtvann ved at kaldt vann sirkuleres i en rørsløyfe i ovnsveggen.Takket være masseovnen har huset kommet seg gjennom vinteren med samme strømforbruk som et passivhus (10.000 kWh). I tillegg har familien på fire brukt 9000 kWh med ved.
30 kvm stort tilbygg:
- Noen kjører nesten ut av veien når de ser det
Bærekraftig renovering
Å rehabilitere i tråd med husets byggestil har hele tiden vært målet for familien.
De har blant annet skrapt seg gjennom flere lag med maling for å finne de originale fargene både inn— og utvendig.
De har brukt datidens linoljemaling til å male med.
Også vinduene er originale.— Vinduene er åtti år gamle, og ved å restaurere dem holder de kanskje åtti år til. Nye vinduer er mer energieffektive, men vil samtidig ha en mer begrenset levetid, sier Sandberg-Kristoffersen.
Han mener myndighetene og Enova har et for ensidig fokus på å oppgradere eldre hus til dagens standard.
— Nye materialer er ofte lite miljøvennlige, de krever mye energi å produsere, transportere og montere, og de er vanskelige å resirkulere. Jeg mener det er mer bærekraftig å renovere ved å vurdere bevaring på lik linje med energitiltak, sier han.
Og roser samtidig kvaliteten på 1930-tallets materialer. — Før krigen bygget man med naturlige, kortreiste materialer av høy kvalitet, sier han.
Veien mot skånsom renovering har ikke bare vært enkel.
— Mange håndverkere har ikke den nødvendige kompetansen. Vi har måttet jobbe for å finne de rette folkene og de rette løsningene, sier han. På villadammen.no kan interesserte lese mer om de valgene som er gjort.
Rekordstor interesse
Villa Dammen er ikke det eneste eldre huset som renoveres av entusiaster.
Norsk Kulturminnefond hadde et rekordhøyt antall søkere i siste tildelingsrunde.
— Økningen kommer nok både fordi interessen for kulturminnevern er større, og fordi flere har kjennskap til fondet, sier kommunikasjonsrådgiver Linda Herud.Norsk Kulturminnefond gir støtte til privatpersoner som vil ta vare på eldre bygninger og andre kulturminner. Nærmere 800 søkere søkte om tilsammen 234 millioner kroner i denne runden.
— Mange søker om støtte til å renovere sine privatboliger. Dette skal være et lavterskeltilbud. Søkerne må imidlertid oppfylle visse vilkår, som at minst mulig skal byttes ut, og at det som byttes ut erstattes med tilsvarende materialer, sier Herud. Hos arkitekten:
Leiligheten var slitt, upraktisk og oppdelt i mange små rom
Ikke bare for entusiaster
Else Rønnevig er en av Norges bevaringsentusiaster.
Hun fikk tilnavnet «Sprossa» da hun rundt 1980 engasjerte seg for å bevare og restaurere originale vinduer i gamle hus fremfor å bytte dem ut, og har siden arbeidet med kulturvern og bygningsmiljø.
— Jeg kjøpte en sveitservilla midt på 1980-tallet som jeg renoverte ved å ta vare på mest mulig av det opprinnelige. Den gangen ristet de fleste på hodet over prosjektet. Interessen for å bevare gamle hus er langt større nå, sier hun.
I vår har hun i samarbeid med Fortidsminneforeningen vært ute på en foredragsturné om bygningsvern, og har besøkt 45 steder fra Lillesand i sør til Vardø i nord. — Folk pusser fremdeles opp altfor mye. De pusser bort sjarm og sjel, og tar ikke vare på kulturarven vår, mener hun.
Hovedformålet med turneen er å alminneliggjøre bygningsvernet.
— Jeg vil vise hvordan folk lettere kan ta de rette valgene når gamle hus skal restaureres. Å ta vare på gamle hus skal ikke være kun for spesielt interesserte, mener hun.
Les mer om oppussing og renovering: