Barna fisket fra brygga og det var en idyllisk plass for en barnehage, men for et par år siden var det ikke grunnlag for å drive den lenger.

SJØBU: Late dager i solstolene på utsiden, og hyggelige sammenkomster i sjøbua etterpå. Det er sommeren på sitt aller beste. Foto: Børre Eskedahl

— Det var med tungt hjerte jeg la ned, sier Linda Løken til fvn.no.Hun viser oss rundt i den flotte eneboligen i vannkanten i Kolbjørnsvik på Hisøy i Arendal.

Det er lett å forstå at det var fint å drive barnehage her, men det er sannelig ikke så verst å bo her heller.

ROMSLIG: Stuen i andre etasje har en romslig sofa hvor det er plass til hele familien. Foto: Børre Eskedahl

Da Linda la ned barnehagen, valgte hun nemlig å gjøre den om til familiens private hjem.— Da jeg kjøpte det 200 år gamle huset for tolv år siden var det så forfallent at mange ikke så potensialet, så jeg var heldig med kjøpet.

UTSIKT: Det er ikke nødvendig å drømme om hytte ved sjøen når en har sin egen sjøbu og brygge i hagen. Foto: Børre Eskedahl

Og nå føles det nesten uvirkelig at vi bor her, smiler hun.Da Linda begynte arbeidet med å gjøre det gamle huset om til barnehage, hadde det hverken innlagt strøm eller kloakk.

SOVEROM: Hjemmet er innredet med stilsikker sans, og det er små detaljer overalt. Foto: Børre Eskedahl

Det var mer eller mindre et skall som måtte bygges opp fra intet. Da hun la ned etter ti års barnehagedrift, var det duket for nok en oppussingsrunde.For nå skulle barnehagen gjøres om til et familiehjem. Forvandlingene er så store at huset ikke er til å kjenne igjen.

KONTRASTER: Gammelt og nytt. Mørkt og lyst. Slike kontraster skaper spenning og personlighet. Foto: Børre Eskedahl

Bortsett fra noen bevarte tømmervegger, da.— Vi ønsket å bevare en del av det gamle, samtidig som vi ville ha et funksjonelt og lyst sommerhjem. Det passer best her nede ved sjøen. I det andre hjemmet vårt er det stikk motsatt, med mørkere og lunere farger.

Bor i to hjem

Saken er nemlig den at da Linda traff sin nåværende mann, Tor Bjørn Oveland, bodde han på en familiegård i Froland.

KJØKKEN: Bruks- og pynteting i et hyggelig stilleben på kjøkkenbenken. Linda liker å gruppere ting som passer sammen. Foto: Børre Eskedahl

Den ønsket ikke han og barna hans å flytte fra, og hverken Linda eller hennes barn ønsket å bli frolendinger på heltid.Dermed løste storfamilien det med å bo halve året på hver plass. Vinterstid i Froland og sommerstid på Hisøy.

— Vi fant rett og slett ut at det var den greieste måten å gjøre det på.

Men først måtte huset på Hisøy tilpasses den nye familien. Tor Bjørn er anleggsgartner og har mest å gjøre i sommerhalvåret.

HJEMME: Andrine skuer utover sjøen. Vanligvis tar femtenåringen rutebåt over til skolen i Arendal. Foto: Børre Eskedahl

Sist vinter hadde han anledning til å ta en del fri fra den jobben, og i stedet jobbe med huset.— Han rev ned vegger og la til rette for håndverkere, og han la nye gulv og malte. Vegger, tak, lister og gulv. Det har vært en stor jobb, men vi føler oss veldig heldige som fikk muligheten.

God planlegging

Linda driver fortsatt en barnehage i Bjorbekk, og er også leder for to andre barnehage hun ikke eier.

Den driftige dama er vant til orden og struktur, og det kom godt med da barnehagen skulle omgjøres til en bolig for storfamilien.

LOFTET: Familien ville fremheve de gamle bjelkene, og dermed har loftstuen fått en innramming helt utenom det vanlige. Legg merke til den lave døren inn til barnerommet. Foto: Børre Eskedahl

— Det var en del planlegging før vi kunne sette i gang. Jeg har to barn og Tor Bjørn har tre. Annen hver uke er vi alle syv her, og noe av det viktigste har vært å lage et felles hjem for alle, sier Linda.Paret var opptatt av at alle de fem barna mellom 9 og 15 år skulle føle at hjemmet var deres på ordentlig, uavhengig av hvor mange dager i uka de bor her.

Derfor trengte de seks soverom og har prioritert tre bad med tre dusjer. Og i sofaen i stua er det plass til alle syv.

— Vi har forsøkt å legge til rette så langt det har væt mulig. Barnerommene er fordelt i andre og tredje etasje. De er ikke så store, men alle har i hvert fall fått hvert sitt.

TRIVES: Linda Løken og datteren Andrine Løken Langemyr (15) trives godt i det nyoppussede huset i Kolbjørnsvik på Hisøy. Her er de på kjøkkenet. Foto: Børre Eskedahl

Barna pendler en del mellom foreldrene, og det var også noe paret ville legge til rette for.— Vaskerommet er stort, og der har alle syv sitt eget stativ med kurvhyller. Dermed kan nyvasket tøy bare brettes og legges direkte på plass i skuffene. Og så har de for eksempel en egen skuff til alt fotballutstyr. På den måten er det veldig enkelt å pakke når de skal til den andre forelderen, forklarer hun.

Alltid ryddig

Resten av huset er minst like gjennomført som vaskerommet. Linda innrømmer at hun er et petimeter hva gjelder rydding. Alt har sin faste plass, og der skal det legges etter bruk. Alltid.

HVITT: Kjøkkenet er romslig og har spesialsnekret innredning. Det linfargede tapetet er lyst, men gir likevel varme til alt det hvite. Foto: Børre Eskedahl

— Det høres sikkert voldsomt ut, men når alt legges på plass hoper aldri rotet seg opp. Dermed blir det heller ikke noe problem å holde det ryddig.Teorien høres ut som den kan lugge litt i praksis, men Linda bedyrer at det funker.

De lyse veggene, de hvite flatene og ikke minst det hvitmalte gulvet virker også som et kontinuerlig «holde i orden»-prosjekt. Det bor tross alt fem barn her.

— Jeg innrømmer at de yngste barna sitter på stolene og spiser, og ikke i sofaen med alle putene og inntil tapetet på veggen, sier hun. Og ler.

Angrer på gulvet

Og det hvitmalte gulvet angrer hun litt på.

LUNT: For å komme ut i hagen og ned på brygga, går man gjennom denne hyggelige stuen. Vakkert i sommervær, men det er også mektig å sitte her når høststormene herjer. Foto: Børre Eskedahl

— Vi var forberedt på at det ville bli litt ekstra jobb, men det blir vel mye mopping innimellom. Men tørrmoppen står i kottet under trappa på kjøkkenet, så det er fort gjort å dra over etter at vi har spist.Men selv om Linda ikke liker smuler på gulvet og aldri legger seg på kvelden før oppvasken er tatt, går det ikke på bekostning av hyggen.

OPPHENG: Kule capser henger til pynt når de ikke er i bruk. Foto: Børre Eskedahl

— Det handler rett og slett om at jeg trives best når det er ryddig og rent rundt meg. Samtidig synes jeg det er viktig å ta vare på ting, for vi har tross alt lagt mye tid og penger ned i å få det slik som dette.

MATCH: Toner i blått, hvitt og brunt er gjennomgående i hele huset. Fargene passer bra sammen. Foto: Børre Eskedahl

Dessuten er det praktisk.— Når ting ligger på sin riktige plass, er det sjelden vi trenger å bruke tid på å lete etter nøkler og sånt. Det sparer oss for både tid og irritasjon. Men for all del, vi skal jo bo her. Både liten og stor skal trives, det er det viktigste. Og det gjør vi, heldigvis. Vi føler oss rett og slett kjempeheldige.

Les også: