«Frem til du har fullført en «én gang i livet»-ryddemaraton, er ethvert forsøk på å rydde litt hver dag dømt til å mislykkes»
Dette bastante budskapet kommer fra japanske Marie Kondo. Hennes rydd deg lykkelig-metode er blitt formet siden femårsalderen.
Som femtenåring studerte hun kaste— og ryddeteknikker for fullt.
Kondo er ikke den eneste som har knyttet rydding til filosofi. Den italienske legen og småbarnspedagogen Maria Montessori så på orden som et fundamentalt behov for mennesker. Ordensregler og at alt har sin faste plass, er derfor et viktig prinsipp i montessoriskolen og montessoripedagogikken.
Er skapene overfylte?
Ti ting det er på tide å bli kvitt
Begivenhetsrydding
Med begrep som begivenhetsrydding vil hun nå friste nordmenn til å ta affære.
Innledningsvis i boken «Magisk opprydding» stiller hun det retoriske spørsmålet: Har du noen gang ryddet som en gal,
kun for å oppleve at kontoret eller hjemmet ditt blir rotete igjen omtrent med det samme?
— Det er OK om ting er litt på halv tolv:
I dette huset er det ingenting som haster
Hun skriver: «Sannheten er (...) at mennesker flest ikke er eksperter på rydding. Kort tid etter at man har ryddet, er alt et eneste stort rot igjen. Årsaken til dette er ikke mangel på ferdigheter, men snarere mangel på bevissthet og evnen til å rydde på en effektiv måte. Kjernen til problemene er med andre ord i tankegangen vår. Suksess er nitti prosent avhengig av måten vi tenker på .»
Ti ting i boden det er på tide å bli kvitt
Dreper ryddemyter
Kondo dreper myter som: «Det lønner seg å rydde ett rom av gangen», «Det er bedre å rydde litt hver dag» eller «Man må lagre ting slik at man skaper flyt i rommet». Benytter du deg av hennes metode, skal du rydde én gang og aldri måtte trenge å rydde igjen.
Her er hovedpunkter i hennes ryddemanifest:
Rydd etter kategori , begynn med klærne. (Inkludert vesker og sko).
Legg alt i samme kategori utover gulvet, slik får du overblikk og unngår at noe «sniker seg unna».
Spør deg selv for hver gjenstand: «Gir denne meg glede?» Dersom svaret er ja, behold den. Er svaret nei, kast den.
Kast først, rydd etterpå — Glem alt som heter å sette ting på plass før du har gjort deg ferdig med å kaste det du ikke trenger.
Kast bøker. Behold bare de bøkene som hører hjemme i din «Hall of Fame».
Tommelfingerregel: Kvitt deg med alt av papirer.
Oppbevar så alle gjenstander innen samme kategori på ett sted.
Kondo bedyrer at hun aldri rydder rommet sitt.
«Vet du hvorfor? Fordi det allerede er ryddig. Jeg rydder kun én, maksimum to ganger i året, og det tar meg kun én time hver gang. I dag sliter jeg med å tro at det fantes en tid der jeg brukte dag etter dag på å rydde, uten å oppnå et varig resultat.»
I 30 år hadde jeg levd etter praksisen «ikke legge tilbake ting der de hører hjemme. Thea Tande-Pham, norsk «ryddeekspert»
Plutselig helomvending
Om Norge har noen såkalte ryddeguruer— eller ryddeeksperter, kan Thea Tande-Pham sortere som én av dem.
I fjor viste hun frem hjemmet sitt der alle ting har sin faste plass. Laminerte skilt er hyppig brukt.
Som mor til tre gutter, og én til på vei i magen, innså hun at det måtte gjøres grep på hjemmebane for to og et halvt år siden. At huset skulle pusses opp, og de i en periode skulle bo hele familien på førti kvadrat, gjorde helomvendingen enda mer påkrevet.
Fem knep for å få huset til å skinne i en fei
— Vi ble tvunget til å kvitte oss med mye. I tillegg måtte vi lage et system for alt vi hadde. I 30 år hadde jeg levd etter praksisen «ikke legge tilbake ting der de hører hjemme». Det er jo sånn rot oppstår, det kommer jo ikke av seg selv, sier Tande-Pham.
«Alt har sin tid»
Familien tok alt i ett jafs, det er det samme japanske Kondo anbefaler som metode.
— Selv om fremgangsmåten min ikke alltid er helt den samme som forfatterens, jeg føler vi har landet på mange av de samme konklusjonene, sier hun:
— Rydding må skje som én begivenhet, alt må ha sin plass. Jeg har sans for hvordan hun mener hver ting har sin mening og hvordan det å sette tilbake på plass, eksempelvis innholdet i jobbvesken etter endt arbeidsdag, bør ha noe andektig og takknemlig over seg. Selv er jeg veldig opptatt av at ikke bare har alt sin plass, alt har sin tid.
Her er familien som går imot «klassiske» oppdragelsesråd
Hun utdyper:
— La alt hverdagslig bli din venn. Endre perspektivet, ikke la tiden bli en fiende som jobber mot deg . Gled deg like mye over den tiden som går med til å brette klær og å sette inn i oppvaskmaskinen som annen type tid. Etter at jeg klarte å tenke slik, har jeg kvittet meg med mye negativt stress. Etter at jeg laget et system frigjør det tankene, sier hun.
Uenig i at følelser alltid skal bestemme
Tande-Pham deler imidlertid ikke helt den japanske ryddeguruens syn på kasting.
— Jeg kvittet meg med mye selv i vår store rydderunde. Men der det er mulig, gir vi bort i stedet for å kaste, sier hun.
Hun mener boken dessuten bærer preg av et system som kan fungere godt for enkeltpersoner, kanskje ikke så godt barnefamilier.
— Andre råd hun gir, passer inn i et japansk klima og kultur, men ikke fullt så godt i Norge. Jeg stusser også på dette med at man skal løfte opp hver gjenstand og spørre seg om den gjør en glad. Følelser kan endre seg. Jeg var veldig fornøyd med en jakke jeg kjøpte et år, men året etter var jeg på nippet til å kaste den. Jeg lot det være, fordi jeg hadde i bakhodet hvor godt jeg tidligere hadde likt den. Da jeg fant den frem året etter det igjen, likte jeg den veldig godt igjen, sier hun.
Legg til rette for barna
Familien har ikke nådd «ryddenirvana», men de har kommet et godt stykke på veien, mener hun.
Tande-Pham har følgende tips til hvordan barna kan bidra i husarbeidet.
I tillegg til å gi alt sin plass og visualisere med bilder, involver barna i husarbeid fra de er små. — Småbarn viser en spontan glede over alt som skjer. Gleden over å gjøre hverdagslige sysler sammen med deg mister de imidlertid litt etter litt, så det kan være smart å begynne tidlig. Legg til rette med tørkekluter i barnevennlig størrelse, klesstativ i barnevennlig høyde. Vis dem og vær tålmodig, sier hun.
Ble du inspirert av denne saken? Her får du flere gode tips:
Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet. Tiden vi lever i sett med et 85 år gammelt blikk:
- Folk snakker om å klare seg selv. Det er jo det store selvbedraget. Vi trenger andre.