Post- og teletilsynet (PT) ønsker å gi bredbåndskonkurrentene tilgang til Telenors fiberaksessnett for å sørge for økt konkurranse og større valgfrihet. Som vi har skrevet tidligere er det mange som ikke kan velge hvilken bredbåndsleverandør de skal ha.
Forbrukerrådet er fornøyd med at PT vil åpne tilgangen. De har i lengre tid vært bekymret for høye byttekostnader og få valgmuligheter, men de mener likevel det ikke er godt nok.
- Vi mener PT ikke bare bør regulere Telenors fiberaksessnett, men også andre fiberaktører som har sterke markedsposisjoner regionalt og lokalt. Er det først lagt en fiberkabel, så legger sjeldent noen en ny kabel en ved siden av. Det betyr at den som la kabelen først får monopol på bredbånd- og TV-tjenester til ditt hus, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet, som frykter regionale og lokale fibermonopoler.
Les også:
Hilde vil ha bredbånd, må også betale for TV
Umulig å få bredbånd til nytt hus
Vil ha prisregulering
Forbrukerrådet er også skeptisk til at PT ikke går inn for en prisregulering av Telenors fiberaksessnett, og mener reguleringen derfor har begrenset effekt.
- Flere aktører frykter at åpningen ikke vil få ønsket effekt uten en prisregulering. Vi deler denne bekymringen, og håper uansett at Post- og teletilsynet ser til at den ønskede konkurransen faktisk inntreffer, sier Myrstad.
Assisterende direktør i Post- og teletilsynet (PT), Elisabeth Sørbøe Aarsæther, forteller at man ikke lagt opp til en prisregulering av tilgang til fiberaksessnett bl.a. av hensyn til Telenors investeringsinsentiver.
- Telenor vil imidlertid være underlagt krav til ikke-diskriminering, dvs. at selskapet ikke kan gi bedre vilkår til egen sluttbrukervirksomhet enn til konkurrenter som kjøper tilgang fra Telenor. Telenor vil også bli underlagt et regnskapsmessig skille mellom nettvirksomheten og sluttbrukervirksomheten, og dette skal brukes i forbindelse med oppfølging av ikke-diskrimineringskravet, sier Sørbøe Aarsæther.
Hva synes du? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen!
Nasjonalt marked
Årsaken til at PT utelukkende vil regulere tilgangen til Telenors fiberaksessnett og ikke andre fiberaktører, er ifølge Sørbøe Aarsæther at PT i henhold til gitte kriterier har funnet at de aktuelle markedene er nasjonale.
- Fiber er ikke et eget marked, men inngår i samme marked som andre aksessteknologier. Telenor er den dominerende tilbyderen på nasjonalt nivå, og er følgelig den eneste som underlegges slik regulering, sier Sørbøe Aarsæther.
Forbrukerrådet mener det er irrelevant for kundene.
- Forbrukeren forholder seg ikke til et nasjonalt marked når de velger bredbåndsleverandør. Valgfriheten er for de aller fleste for dårlig. Ofte er TV og bredbånd bundet sammen, i tillegg må man trolig bytte plattform. For de som har Internett via fiber eller TV-kabel, er det lite aktuelt å koble seg på kobbernett (telefonlinja) eller sette opp en satelittmottager på husveggen, sier Myrstad.
Økonomiske insentiver
Post - og teletilsynet er opptatt av at fiberaktørene skal ha forutsigbare rammebetingelser og gode nok økonomiske insentiver til å bygge ut.
- Men betyr ikke det at man kan risikere å få regionale- og lokale fibermonopoler, slik Forbrukerrådet frykter?
- Vår holdning er at det er bedre med én tilbyder av fiberbasert bredbånd enn ingen. Dessuten vil det i de fleste områder være andre aksessteknologier og andre tilbydere å velge mellom, argumenterer Sørbøe Aarsæther.
Hun viser til at FADs undersøkelse av bredbåndsdekning i 2013 viser at over 95 prosent av husstandene kan velge mellom minst to tilbydere av bredbånd med nedlastingskapasitet over 4 Mbit/s. 38,5 prosent av husstandene kan velge mellom minst to tilbydere av bredbånd med nedlastingskapasitet over 25 Mbit/s. Tilsvarende andel i 2012 var 33 prosent.
Uenige om byggestopp
- Dere sier dere er opptatt av å balansere regulering opp mot høye utbyggingskostnader. Er det slik at dere frykter at fiberutbyggingen vil stoppe opp om det åpnes for tilgang i fiberaksessnett?
- Ikke nødvendigvis at fiberutbyggingen vil stoppe helt opp, men det er utvilsomt en risiko for at en generell tilgangsplikt for alle fiberaksessnett ville kunne redusere insentivene til å investere i bygging av slike nett.
Forbrukerrådet deler ikke denne bekymringen.
- Vi tror ikke en eventuell åpning av fibernettene vil føre til at utbyggerne legger ned spadene. Et krav om åpenhet må selvfølgelig kompenseres slik at også utbyggerne kan gjøre butikk, sier Myrstad.
- Unødvendig å regulere
Divisjonsdirektør i Telenor, Harald Krohg, forteller at man var forberedt på at PT ville regulere tilgangen til Telenors fiberaksessnettet, slik Telenor i dag må slippe til andre bredbåndstilbydere i sine kobbernett. Krogh mener likevel PT ikke hadde behøvd å regulere fiberaksessnettet til Telenor.
- Vi ser at selv om det ikke finnes annen bredbåndsinfrastruktur så begrenses prisene av konkurransen fra andre tv-leverandører og nye høyhastighets 4G-nett. Det viktigste for de regulatoriske myndighetene er å legge til rette for at utbyggingen av fibernett fortsetter i samme høye fart, og sørge for at de som investerer får tilstrekkelig avkastning, sier Krogh.
Men han avviser likevel at Telenor skulle ta spaden opp av jorden selv om tilgangen til fiberaksessnettene blir regulert slik PT nå går inn.
- Det gjenstår rett nok å se hvordan den nye reguleringen blir håndhevet, men vi vil fortsette å bygge ut fiber og ta vår del av samfunnsansvaret for at utbyggingen fortsetter være seg regulering eller ikke, sier Krog, som er positiv til at den nye regjeringen vil sette av mer penger til utbygging i ikke kommersielt lønnsomme områder.
- Forbrukerrådet frykter manglende valgfrihet om ikke alle fiberaksessnettene åpnes?
-I villaområder er det helt klart nærliggende å tro at det hovedsakelig vil legges bare én fiberkabel. Jeg tror likevel ikke det er noen grunn til å frykte lokale bredbåndsmonopoler, da det gjerne også finnes alternative aksessformer som for eksempel kabel-TV-nett som kombinerer fiber og kabelteknologi, sier Krogh.
Regjeringen: - Vil løfte satsningen
Den nye regjeringen har tatt til orde for et betydelig bredbåndsløft, og at man akter å sikre tilgang til høyhastighets bredbånd i hele landet med mål om hastighet på 100 Mbps.
Regjeringen vil også opprette et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner som skal bygges opp over inntil fem år, hvorav avkastningen også skal øremerkes digital infrastruktur.
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, som tidligere har gitt uttrykk for at bredbåndsmarkedet ikke fungerer optimalt, sier han har forståelse for Forbrukerrådets bekymring for regionale- og lokale fibermonopoler når kun tilgangen til Telenors fiberaksessnett reguleres.
- Det finnes helt klart mindre fiber- og bredbåndsaktører enn Telenor som har dominerende posisjoner i lokale markeder. Samtidig er det viktig at vi sørger for at de kommersielle utbyggerne har fornuftige rammebetingelser for at vi skal nå målet om 100 MB bredbånd til alle.
Hoksrud er klar på at regjeringen ønsker å løfte bredbåndsatsningen og se nærmere på alt fra regulering av tilgang til aksessnett, til en ny og bedre graveforskrift.
- Hvorvidt det skal settes ned et utvalg eller om man bør vurdere en egen bredbåndsutredning, er jeg usikker på. Men et godt høyhastighets bredbåndstilbud til både private og næringsliv er avgjørende for utviklingen av nye norske arbeidsplasser. Det tar vi på største alvor, sier Hoksrud.
Fakta:
Bredbånd over fiber er tilknytningsformen med størst vekst. Ved utgangen av første halvår 2013 var det 414.000 abonnement i privatmarkedet, en økning på 28.000 abonnement fra utgangen av 2012.
Om lag 24 prosent av de private bredbåndsabonnementene var basert på fiber, en økning fra 22 prosent sammenlignet med utgangen av 2012.