Forbrenn flere kalorier, løp fortere og sov bedre. Det lastes ned trenings- og livsstilsapper i milliontall, og smartmobiler, treningsarmbånd og aktivitetsmålere får stadig flere og bedre sensorer.
Pluss på smarte ha-på-dingser som joggesko som måler skrittlengden og appstyrte badevekter og du sitter igjen med rekordmange helse- og livsstilsdata.
Unik informasjon om egen helse med potensial til å motivere selv den mest sedate sofasliter til å legge om livsstilen. Samtidig finnes det knapt en treningsapp som ikke lar deg dele data og treningsresultater og vise omverden hvor flink du er. Et fokus som fort kan bli en stressfaktor for mange hvis det tar overhånd.
Følger spent med
Helsedirektoratet følger utviklingen spent.
- Foreløpig foreligger det lite dokumentasjon på faktisk effekt som følge av aktivitetsarmbånd og -apper, men vi følger spent med på utviklingen. For mange kan det være en god hjelp i å få en daglig påminnelse, og mange kan motiveres til å oppdatere sine målsetninger med bakgrunn i registrert aktivitet, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Programleder i NRKs helse- og livsstilsmagasinet Puls, Helene Sandvig, mener helse- og treningseffekten av den nye teknologien er begrenset for egen del, men vet at den motiverer andre veldig.
- Det enkle er ofte det beste: Ta beina fatt å komme seg ut, uten plunder og heft med alle duppedingsene som først skal lokaliseres, programmeres og ikke minst virke, sier Sandvig.
Professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, tror definitivt treningsapper kan ha en motiverende effekt på mange, men understreker at hun ikke kjenner til kontrollerte forskningsstudier som har sett nærmere på gunstige eller ugunstige effekter av bruk av denne typen ny teknologi.
- I mange av disse appene og «dingsene» inngår også motiverende effekter og tilbakemeldinger som for mange bidrar til at de får en rask bekreftelse og anerkjennelse for at den raske gåturen eller vektreduksjonen var «bra jobbet». På den annen side vil nok motivasjonen dale når stagnasjonsperioden kommer og heiaropene fra dingsen uteblir, sier Sundgot-Borgen.
Tveegget delingskultur
Mange apper og tjenester har mulighet for å dele trenings- og helsedata med andre brukere og på sosiale medier. Sundgot-Borgen mener mange deler livet sitt med for mange.
- For en god del handler nok bruk av slike apper ikke bare om vedlikehold av egen motivasjon, men en funksjon som gjør det mulig å dele alle prestasjonene i hverdagen for å få en konstant ytre bekreftelse på at de oppfyller samfunnets uskrevne regel om perfeksjon, inkludert trenings- og kostadferd. Vanvittige historier om trenings og kostholdsregimer kan påføre sårbare, uvitende unge og voksne uhelse som kan være direkte livsfarlig.
Sundgot-Borgen er også opptatt av hvordan dignsene virker inn på folk med spiseforstyrrelser. Hun påpeker at helse- og treningsveiledere bør kjenne til hvordan den enkelte pasient reagerer på bruk av slike løsninger.
- Hos noen kan det trigge ekstreme treningsmengder, mens det for andre er glimrende hjelpemidler for registrering og kontroll av mengde og intensitet brukt i behandlingen.
Les også:
Tøff kamp om hjerteslagene dine
Sensitive data
Mange av appene samler inn helseopplysninger eller opplysninger som gjennom analyse kan gi informasjon om folks helsetilstand. Attraktive data for mange.
- Dette er opplysninger som er regnet som sensitive. Vi oppfordrer derfor folk til å sette seg inn i vilkårene som gjelder for appen før de samtykker til å ta den i bruk, at selskaper som tilbyr treningsapper og dingser informerer tydelig om hvilke opplysninger de samler inn, hva opplysningene brukes til og om de eventuelt selger de videre til andre, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Catharina Nes.
Følg oss på Twitter: @GeirAmundsen og @RIKSdigital
Les også: