- Vi har så lite penger. Jeg så ikke lys i tunnelen. Men presten sa til meg: «Din sønn ønsker å konfirmere seg, og konfirmert skal han bli. Alt det andre skal vi hjelpe til med.» Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker tilbake på det. Redningen ble menigheten og Frelsesarmeen, jeg kan ikke få fullrost dem nok, sier en kvinne i 40-årene fra Oslo.

Hun har vært alene med sønnen siden han var spedbarn. Etter faste utgifter er betalt med uføretrygden hun får, sitter den lille familien igjen med 5000 kroner til mat og andre husholdningsutgifter.

Stiv pris

Med en så stram økonomi er familien milevis unna å nå regnestykket for en gjennomsnittkonfirmasjon i Norge:

15.000 kr. for festen (mat, drikke, pynt etc.)

8.600 kr. for klær/sko til hovedpersonen

10.000 kr. for gave til konfirmanten

Totalt for foreldrene: 33.600 kr

Festen (eksklusiv gave til konfirmanten) koster mest i Sør-Norge  (16.742 kr. i snitt) og minst i Midt-Norge (12.904 kr. i snitt), viser ferske tall fra Nordea.

Sko og klær til konfirmanten koster mest i Sør-Norge (10.576 kr. i snitt), mens minst på Østlandet (7056 kr. i snitt)

I snitt gir konfirmantens familie 10.047 kroner i gave til konfirmanten, Oslo ligger på topp (11.710 kr)  og Vest-Norge på bunn (8759 kr).

Hadde ikke råd til klær

For alenemoren i Oslo kom stresset og tankene allerede da brevet fra menigheten om innskriving av konfirmanter kom i posten, over ett år før selve konfirmasjonsdagen.

- Det er vanskelig nok for oss i hverdagen. Har sønnen min fått nye klær den ene måneden, er han innforstått med at vi må spare den neste. Men med en stor anledning som konfirmasjon, da kommer sårbarheten. Vi er en lykkelig, liten familie med det vi har, men jeg skulle så gjerne ha gitt ham de gavene han ønsket seg, sier moren.

Likevel var det ikke gaven som ga henne mest kvaler, problemet var heller ikke maten eller kakene.Med litt smarte innkjøp i løpet av året, og hjelp fra en bror som er kokk, kom maten i havn – og kaker fikk hun også hjelp med av familie og venner.

Men dressen ble utfordringen.

Sønnen hadde vokst så mye, han hadde rett og slett vokst ut av den dressen han hadde. Løsningen ble Frelsesarmeen og et gavekort til å bruke på Fretex.

- Jeg ble så glad. Pengene rakk til både bukse, skjorte og jakke. Jakken var til og med ubrukt, så der var vi heldige, sier hun.

«Lider han litt han også?»

- Hvordan jeg klarer det? Jeg har vokst opp med stramt budsjett, så man kan nesten si at jeg er «heldig» som har den erfaringen. Dessuten henter jeg energi og krefter fra min gode venninne, min gode mamma og min nydelig sønn, sier hun.

Hun tror dessuten ikke det er så mange rundt dem nærmiljøet som vet hvor lite de har å rutte med. Hjemmet deres er et populært tilholdssted for all slags venner av sønnen.

- Jeg er en åpen mamma, jeg liker ikke å skjule noe for ham. Jeg har tro på at barn ikke har vondt av å se sannheten. Han er så lojal og forståelsesfull og sier at det går bra, men likevel er det ganger jeg ikke klarer å slippe tanken: Lider han litt han også, sånn som meg? sier moren.

- Det hendte for eksempel der jeg satt i møter med andre konfirmantforeldre. Deres bekymring var at konfirmasjonen ikke skulle bli den fineste og flotteste, mens der satt jeg og stresset over at jeg ikke skulle få til konfirmasjon i det hele tatt. Jeg er ikke sjalu på andre som har god råd, men det kjente jeg var provoserende, sier hun.

Personlig sang

Men da konfirmasjonsdagen kom i september i fjor, var alt på plass. En snill lærer på skolen hadde stilt fargeark og kopimaskin til disposisjon for morens hjemmelagde sang. Servietter og pynt var møysommelig kjøpt inn på tilbud gjennom et helt år.

Mormoren kom til barnebarnet et par dager før og overrasket ham: En del av gaven hennes var at de ikke skulle ha festen hjemme med lånte stoler og bord, mormoren har leid borettslagets lokale.

- Sønnen min var i fyr og flamme, han syns det var så stas, forteller moren.

Gleden var stor da han talte opp pengene på konfirmasjonsdagen.

- Han strålte opp og sa: «9000 kroner! Jeg hadde trodd jeg skulle bare få et par tusenlapper», forteller moren.

- Dermed kom han ikke dårlig ut pengepraten med kameratgjengen i skolegården dagen etter, dessuten ble de andre litt misunnelige nesten: Han var den eneste som hadde fått en hjemmelaget, personlig sang, forteller hun.

- Den tusenlappen var mye for meg

Morens gave var 1000 kroner.

- Den tusenlappen var mye for meg. Jeg måtte dele den opp over flere måneder. Jeg ga moren min 100 kroner her og 200 kroner der som hun satte inn på en annen konto, slik at de var helt utenfor husholdningens rekkevidde, sier hun

Den energiske, varme alenemammaen har alltid vært vant til å måtte finne en løsning, kreativt snu og vende på hver en krone. Her er hennes råd til andre familier som har det trangt:

- Det er tøft, men prøv å tenke at barnet ditt blir konfirmert uansett. Det vil alltid ordne deg, noen i nettverket ditt vil dukke opp og gjøre det lille ekstra, sier hun ivrig.

- Om du er redd for å snakke med for mange om utfordringene dere har, snakk i hvert fall med kirken eller der dere skal holde konfirmasjon, de har taushetsplikt – og de vil kunne hjelpe deg ved å trekke i noen tråder. Håpet er det ingen som kan ta fra deg, kjærlighet har vi alle i oss – det kommer til å bli en minnerik dag, legger hun til.