Myter rundt ADHD er at:

  1. Diagnosen ikke finnes

  2. Barn og voksne med ADHD er mindre intelligente

  3. Barn og voksne med ADHD er late og umotiverte

  4. Barn og voksne med ADHD er uansvarlige.

Her er det forskerne vet:

1. Én i hver skoleklasse

3–5 prosent av barn og unge under 18 år, i gjennomsnitt ett barn i hver skoleklasse, har diagnosen ADHD. Bokstavene står for « A ttention D eficit H yperactivity D isorder» og kjennetegnes gjennom store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Men det finnes store individuelle forskjeller og alle tegn er ikke like iøynefallende.

— Det er ikke alle som er hyperaktive eller impulsive, noen kan også være stille og tilbaketrukne. Har du sett én med ADHD har du kun sett én!, sier Nina Holmen, rådgiver ved ADHD Norge.

Hun jobber til daglig med å avlive myter som at mennesker med ADHD er mindre intelligente, umotiverte og uansvarlige eller at diagnosen er noe som er funnet opp av medisinindustrien.

2. Hjernekjemi, ikke hjerneskade

For hundre år siden visste man nesten ingenting om hvordan hjernen fungerte. Man tolket ADHD-symptomer som et tegn på dårlig oppdragelse, og for å få skikk på urokråkene, ble de gjerne banket opp eller sendt til sjøs. Senere trodde man ADHD var en hjerneskade, og det var ikke før i 1970-80-årene at forskerne begynte å forstå at det dreide seg om hjernekjemi.

Barn med ADHD har ikke en hjerneskade og det er ikke noe i veien med intelligensen, men det er noe galt med overføringen av informasjon i hjernen . Hjernen består av mange nerveceller. Elektriske impulser sendes mellom cellene, men for å sende impulser trengs ulike signalstoffer. Har man for lite signalstoffer, får man en kjemisk ubalanse som kan gi ADHD-symptomer som betydelig konsentrasjonssvikt og impulsivitet.

3. Genetikk forklarer mye

Men hva menes med merkelapper som «uoppmerksom», «hyperaktiv» og «impulsiv» og hvor kommer all denne uroen som kjennetegner et barn med ADHD fra?

OVERFØRING: Hos personer med ADHD er det noe galt med overføringen av informasjon i hjernen. Foto: WavebreakmediaMicro

Med uoppmerksomhet menes at man ikke greier å fokusere på detaljer, har vansker med å holde på oppmerksomheten når man løser oppgaver eller leker, lett lar seg distrahere og ofte mister ting man trenger for å utføre oppgaver, som bøker, blyanter, verktøy m.m.

Hyperaktivitet kjennetegnes av en kroppslig uro, for eksempel ved at man løper og klatrer når det ikke er nødvendig, plukker og fikler, forlater pulten i klasserommet ofte, snakker mye og har vansker med å vente på tur.

Impulsivitet viser seg ved en nedsatt evne til å tenke seg om før man handler, at man har en hang til å avbryte og blande seg inn i andres samtaler. Impulsiviteten kan i noen tilfeller føre til at barnet utsetter seg selv for fare.

Vi har ikke sikre data på at kosthold kan medføre varige forbedringer i ADHD-symptomer. Heidi Aase, Folkehelseinstituttet

Genetikk forklarer mellom 70 og 90 prosent av tilfellene. Det vil kun være et mindretall som fyller de adferdsbaserte ADHD-kriteriene uten at det primært er genetikk som ligger til grunn. Miljøfaktorer i fosterlivet, både de som mor inntar (røyk, alkohol, ulike medisiner) eller som mor eksponeres for (miljøgifter, infeksjoner) kan tenkes å spille en rolle. Til nå har slike faktorer blitt tilskrevet en nokså liten rolle, men det foregår mye forskning på området.

Symptomene har ikke sin forklaring i manglende struktur, grensesetting eller dårlig oppdragelse. Det er ikke noe hverken barnet eller foreldrene kan noe for.

4. Stille diagnose

Heidi Aase er psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Hun leder en pågående ADHD-studie som undersøker barn både når de er tre år og åtte år. Hensikten med studien, som er et samarbeidsprosjekt med Oslo universitetssykehus, er å skaffe ny kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp, risiko— og beskyttelsesfaktorer.

— Vi ønsker så tidlig som mulig å identifisere de barna som er i ferd med å utvikle en kronisk lidelse som ADHD er. Da kan vi bedre sette inn tiltak før en utvikling i negativ retning har kommet langt.

Se de utrolige bildene!

— Vi valgte å starte med treåringene fordi det er lite kunnskap om mulige symptomer i tidlig førskolealder og fordi det er

SKOLEKLASSE: I gjennomsnitt ett barn i hver skoleklasse har diagnosen ADHD. Bokstavene står for «Attention Deficit Hyperactivity Disorder». Foto: Illustrasjonsfoto: Petro Feketa NTB/ Scanpix

viktig å finne ut om tidlig uro og konsentrasjonsvansker er en indikasjon på kroniske vansker. Åtteårsalderen er en alder hvor mange av de barna som sliter blir henvist til hjelpeapparatet for utredning for ADHD. Gjennomsnittsalderen for dem som får diagnosen er ni år. Sikker diagnose settes svært sjelden før seks år, sier Aase.

Så langt har forskerne funnet noe økt risiko for atferdsvansker, engstelse og språkforsinkelse hos barn som har mange symptomer på ADHD og at denne gruppen barn avviker noe på tester som er ment å måle kognitive funksjoner som arbeidsminne og selvkontroll.

— Det som er interessant, er at vi finner det samme som hos skolebarn, noe som tyder på at mønstre for samvariasjon mellom ulike typer vansker/psykiske lidelser starter svært tidlig, og at de kognitive vanskene som er nokså uttalt i skolealder viser seg allerede tidlig i førskolealder, sier Heidi Aase.

Ny, norsk forskning:

5. Utredning

Mange foreldre kan bekymre seg for urolige og uoppmerksomme barn, at de ikke greier å konsentrere seg lenge av gangen, men ofte kommer dette an på om selve aktiviteten er interessant nok. De fleste tenåringer kan spille PC-spill, snakke med venner i timevis, men være mindre konsentrert om matteleksene.

Dette mener ekspertene du bør gjøre om du er bekymret. Når det gjelder hyperaktivitet, kan små barn slite ut foreldrene lenge før de selv er utslitt og være enda mer aktive når de er slitne, sultne, redde eller i nye omgivelser. Et høyt aktivitetsnivå er naturlig for mange. Derfor tar det tid å stille en ADHD-diagnose. Fra foreldre melder fra om sin bekymring til en diagnose er stilt, kan det ta flere år.

KOSTHOLD: Ved Sahlgrenska akademiet i Sverige har utprøving av omega 3 og omega 6 gitt positive utslag både på konsentrasjon og adferd hos barn med ADHD. Foto: Illustrasjonsfoto: Brian Jackson NTB/ Scanpix

I 2014 utga Helsedirektoratet nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging. For å kunne gi en ADHD-diagnose må både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører et betydelig nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, være til stede. Symptomene og nedsatt funksjonsnivå må ha startet før fylte syv år, ha vart i minst seks måneder, være klart avvikende i forhold til alder og utviklingsnivå og ha en negativ innvirkning på sosiale og skolemessige aktiviteter. For barn og ungdom til og med 16 år kreves enten seks symptomer på oppmerksomhetssvikt, seks symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet eller begge deler. Det å sette en ADHD-diagnose krever spesialistkompetanse og utføres derfor i spesialisthelsetjenesten.

: — Jeg møter på mange fordommer og får mye hat

6. Medisinering og mat

I 2013 ble 16.878 barn og unge under 18 år i Norge medisinert etter å ha fått diagnosen ADHD. 72 prosent av dem var gutter. Etter Island, har Norge vært det landet i Norden som har medisinert flest barn. Det har gjort at mange har vært skeptiske.

— Våre naboland er i ferd med å komme på samme nivå som oss. For barn og ungdom har andelen som får resept på ADHD-medisin vært på samme nivå de siste fire-fem årene i Norge. Den økningen vi så tidligere var antagelig knyttet til økt kunnskap og bevissthet om diagnosen og basert på forskning som viste god effekt av medisin for denne gruppen, og at mange ikke hadde fått adekvat hjelp tidligere, sier Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

Hun understreker at reglene for utskriving av medisiner er strenge og at bruk av ADHD-medisin bør overvåkes nøye.

MANGE MEDISINERES: I 2013 ble 16.878 barn og unge under 18 år i Norge medisinert etter å ha fått diagnosen ADHD. 72 prosent av dem var gutter. Etter Island, har Norge vært det landet i Norden som har medisinert flest barn. Det har gjort at mange har vært skeptiske. Foto: iStock, Illustrasjonsbilde

I en nylig avlagt doktorgrad viser Bjørn Erik Ramtvedt at barn og unge med ADHD kan få bedre nytte av medikamenter dersom man rutinemessig tester ut to ulike ADHD-medikamenter (metylfenidat og dekstroamfetamin). I hans studie ble nytten av ADHD-medikamenter forbedret hos nærmere 40 prosent. Forskere forsøker dessuten å finne ut om det er noen sammenheng mellom ernæring og psykisk helse. I 2011 så nederlandske leger og forskere på allergi og intoleranse for spesielle typer mat og ADHD med positive resultater. Ved Sahlgrenska akademiet i Sverige har utprøving av omega 3 og omega 6 gitt positive utslag både på konsentrasjon og adferd hos barn med ADHD. Men kan riktig kosthold gi varig endring?

ADHD utløser ingen automatiske rettigheter, men her er det individuelle behov og grad av funksjonsnedsettelse som avgjør. Nina Holmen, ADHD Norge.

— For noen kan endringer i kosthold ha betydning, særlig for dem som har et kosthold som beskrives som ensidig eller som i liten grad er basert på nasjonale kostholdsråd om variert kosthold. Dette gjelder selvfølgelig for alle, også barn og unge uten ADHD. Vi har ikke sikre data på at kosthold kan medføre varige forbedringer i ADHD-symptomer, men det finnes noe indikasjon på at tilskudd av essensielle fettsyrer, som tran, kan ha positiv effekt, bekrefter Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

: Mener spedbarn kan føle seg avvist

7. Hjelp, hva gjør jeg?

— Det er viktig å snakke med barnehagen eller skolen først. PP-tjenesten kan komme inn og observere og kartlegge eventuelle lære- eller atferdsvansker. Deretter sender man en henvisning til BUP som er spesialisthelsetjenesten som utreder ADHD, forklarer Nina Holmen i ADHD Norge.

Symptomene skal ikke kunne forklares bedre ut ifra en annen diagnose.

— Man kan også ta direkte kontakt med fastlege og få en henvisning direkte til BUP, sier Holmen.

De fleste foreldre som tar kontakt med rådgiverne i ADHD Norge gjør det på grunn av skoleproblematikk.

- Noen barn har spesialundervisning, andre ikke. ADHD utløser ingen automatiske rettigheter, men her er det individuelle behov og grad av funksjonsnedsettelse som avgjør. Man kan ha rett på spesialundervisning i skolen. Noen kan ha rett til grunnstønad fra NAV dersom man har visse ekstrautgifter på grunn av funksjonsnedsettelsen. De aller fleste har krav på hjelpestønad fra NAV grunnet økt omsorgsbehov. I noen tilfeller vil man også kunne få kommunal omsorgslønn, sier Holmen.

Og hva er positivt med å ha ADHD, ifølge Holmen? Energi, entusiasme, overskudd, kreativitet, gründermentalitet, mot til å ta snarveier der andre holder seg til vanlig fremgangsmåte – og masse humor!

Kilder:

«ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging» Helsedirektoratet

www.adhdnorge.no

«ADHD – symptomer og tegn» Norsk Helseinformatikk

«ADHD-studien» () ved Heidi Aase, psykolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet

Helt hyper? av Mariann Youmans, Gyldendal Forlag AS 2008

Flere saker om oppvekst og oppdragelse:

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst