De eldste fjellstuene på Dovre

Alle har hørt om fjellstuene på Dovrefjell og at de ble anlagt på 1100-tallet av kong Øystein Magnusson. Men de eldste fjellstuene på Dovrefjell er adskillig eldre enn det.

Saken oppdateres.


Ved Ålmannsrandan sør for Risberget øst for Drivdalen har arkeologene gjort et meget interessant funn i 1300 meters høyde. Det dreier seg om en gravhaug med gjenstander som stammer fra to forskjellige begravelser. Gravene er tidfestet til ca. 800 e.Kr. og inneholdt blant annet 23 pilespisser, øks, kniver og flere andre ting. Det mest interessante med funnet er imidlertid stedet. De som ble gravlagt her, har etter alt å dømme bodd på dette høytliggende og værharde stedet, men hvorfor skulle folk bosette seg der? Svaret er at de i tillegg til å ha drevet med jakt og fangst etter all sannynlighet har livnært seg av å tilby husrom til veifarende, lenge før de berømte fjellstuene ble til. For nettopp over Ålmannsrandan og Risberget gikk den eldste veien som på Oppdals-siden førte opp til og ned fra fjellet.

Ferdselsvei på 700-tallet

Helt fra de eldste tider har folk ute i forskjellige ærend vært nødt til å krysse Dovrefjell, og trafikken tiltok etter hvert som bosetning og folketall økte og samfunnet tok form. Høyst sannsynlig var det allerede på 700-tallet etablert en fast ferdselsvei mellom Østlandet og Trøndelag over Dovrefjell. Ferden over fjellet var både lag (åtte-ni mil mellom Tofte og Oppdal) og farefull, og det var derfor tidlig behov for husrom eller herberger underveis hvor de veifarende kunne søke rom for natten og ly for uvær. Et av disse stedene lå tydeligvis ved Ålmannsrandan, og et annet tre kilometer i luftlinje sør for Hjerkinn, i vestskråningen av Veslehjerkinnhø. Den gamle og opprinnelige veien over fjellet gikk nemlig ikke der E6 går i dag, men lenger øst. Fra Tofte sør for Dombås gikk ferden opp Einbuggdalen, over Gautstigen og det høyeste punktet Steinbuhø (1350 m.). Her må det etter navnet å dømme ha stått en steinbu, og her kommer også en sti opp fra Folldalen. Så bar det ned i Gautdalen og frem til gården Vesle-Hjerkinn. Derfra fortsatt veien nordover mot Hjerkinn og på østsiden av Hjerkinnhø til Kvitdalen, øst for Knutshøene og så langs Finnshøa på ryggen mellom Drivdalen og Vinstradalen fremover mot Ålmannsrandan og Risberget; stien over her vises godt fremdeles. Fra Risberget gikk stien ned til Rise og så nordover til Vang i Oppdal.

Omtalt i sagaene

Det eldgamle husværet ved Ålmannsrandan har i all stillhet forsvunnet i historiens mørke. Overnattingsstedet Vesle-Hjerkinn er imidlertid omtalt i sagaene, og minner om det fantes ennå på folkemunne da historikeren Gerhard Schøning overnattet på Hjerkinn i 1775 under en reise fra Trondheim til Gudbrandsdalen. Schøning omtaler også stedet i sin beretning om reisen. Senere gikk nok også historien om Vesle-Hjerkinn noe i glemmeboken, men dukket opp igjen på 1930-tallet. Da oppdaget den lokalhistorisk interesserte skogforvalteren J. K. Wolrath to hustufter og en avfallshaug på stedet der han mente at Vesle-Hjerkinn måtte ha ligget. Wolrath sendte melding om funnet til Universitetets Oldsakamling i Oslo, og i årene 1937-38 foretok professor Bjørn Hougen utgravning av det ene huset, som målte 20 x 8 meter, og en rekke funn ble gjort. Senere har arkeologen Birthe Weber fulgt opp med nye undersøkelser og utgravning av det andre huset Wolrath hadde sett tuftene av, og av avfallshaugen. Etter disse undersøkelsene kjenner man nå til fem hus på Vesle-Hjerkinn, og alt tyder på at det har ligget en gård der med fastboende som tok imot og ga ly til veifarende. Ifølge C-14-dateringer har stedet vært i bruk fra i hvert fall 800-tallet, kanskje fra 700-tallet og frem mot 1400-tallet. Gården ble kanskje lagt øde da svartedauen kom i 1349. De eldste dateringene sammenfaller som vi ser med tidfestingen av gravene på Ålmannsrandan.

I middelalderen hadde trafikken over Dovrefjell økt så mye, ikke minst på grunn av pilegrimene som skulle til Nidaros og Olavsmessedagene i slutten av juli, at det var behov for nye herberger. Ifølge tradisjonen ble nye fjellstuer bygget på begynnelsen av 1100-tallet av kong Øystein Magnusson. Om alle de nåværende - Drivstua, Kongsvold, Hjerkinn og Fokstua - ble bygget av kong Øystein vet man ikke, men de står der i hvert fall den dag i dag og tar med unntak av Drivstua fremdeles imot folk som ferdes i fjellet.

Adkomst

De som ønsker å oppsøke Vesle-Hjerkinn gjør det enklest ved å kjøre til Gautåsetrene, der også Hageseter fjellstue ligger med mulighet for mat og overnatting. Derfra følges pilegrimsstien nordover ca halvannen kilometer til du kommer ut på gressbakkene der Vesle-Hjerkinn ligger. Hvis du ikke ønsker å gå samme vei tilbake, er det mulig å fortsette langs pilegrimsstien et stykke videre nordover for så å bøye av og ta en sti nede i dalbunnen tilbake til Gautåsetrene.





 
        
            (Foto: Karl H.Brox)

  Foto: Karl H.Brox

 
        
            (Foto: Karl H.Brox)

  Foto: Karl H.Brox

 
        
            (Foto: Karl H.Brox)

  Foto: Karl H.Brox

 
        
            (Foto: Karl H.Brox)

  Foto: Karl H.Brox

 
        
            (Foto: Karl H.Brox)

  Foto: Karl H.Brox

På forsiden nå