Alt-i-ett fra arkitekten

Lisa Asmervik har funnet en nisje hun er ganske alene om i Trondheim. Hun tar seg av alt fra regulering og tegning av boligen, og bistår også gjerne i valg av interiør hvis det er ønskelig.

Saken oppdateres.

Lisa Asmervik er utdannet sivilarkitekt, interiørarkitekt og lærer. Som arkitekt i ferdighusbransjen kjente hun etterhvert en voksende frustrasjon over at hun ikke fikk tatt ut all kunnskapen hun satt med.

- Jeg hadde et bra potensial, ikke sant, smiler hun lurt. Egentlig kunne jeg ha fått arkitektutdanningen godkjent som valgfag på lærerstudiene, spøker hun og forteller at hun manglet valgfag på sisteåret.

Ettersom hun kjenner bransjen, vet hun også hvor de fleste arkitekter må sette ned foten for rådgivning og bistand.

- Dette har jeg utnyttet som forretningsidé, jeg kan fylle behovet der andre må si nei, sier hun engasjert og hopper på to krykker bort til kaffemaskinen. Lisa mistet det ene benet som fireåring, men det har ikke hemmet henne nevneverdig. Navnet på firmaet hennes sier det meste; «Potensial - arkitekttjenester».

- Det meste kan forbedres. Grunnpilaren i bedriften er å se mulighetene, finne potensialet i det hver enkelt har fra før. Kundene har selvsagt ulike behov, noen trenger bare hjelp til å komme i gang, mens andre ønsker hjelp gjennom hele byggeprosessen - fra regulering, tegning og bygging til valg av farger, tapeter og gardiner. Eller ned til de små detaljene som skaper atmosfære, for den del.

Alt er til salgs

Lokalene i Singsakerkrysset gjenspeiler damens sans for detaljer. Møblene er utlånt av Interia og er selvfølgelig til salgs for den som ønsker å kjøpe. Det er i grunnen alt som finnes i rommet.

Bildene i epoxy er laget av søsteren Mari, som har eget kunstgalleri i Oslo, men putene som dekker hjørnet i sofaen har Lisa sydd selv. De er kvadratiske eller rektangulære og har kombinasjoner av ulike materialer som gjør dem til små kunstverk. Så vet vi det - hun er en kløpper ved symaskinen, også.

Pulverkaffe, nei takk!

Lukten av nybrygget kaffe pirrer neseborene før koppen rekker frem. På bordet frister søte pikekyss og berlinerboller.

- Kunden skal føle seg velkommen, kaffen skal være god og jeg synes mariekjeks egner seg best til småttiser uten tenner, ler hun og serverer kaffe med brunt skum på toppen.

Arkitekten er overbevist om at kaffe, kaffemat og friske blomster er beste setting for god kommunikasjon.

- Det koster ikke all verden og betyr så mye, og jeg er helt avhengig av å få god kontakt med kundene mine. Det er jeg nødt til, dersom jeg skal klare å catche hvem de er, hvilke behov de har og hvilke løsninger som passer dem.

Ta for eksempel par som har bodd i to hjem og skal flytte sammen. Det er ikke plass til alt, noe må bort og det som blir stående skal helst harmonere. Da handler det om å finne løsninger som begge blir fornøyde med, ikke sant?

Passer for enhver

Hun leverer alt-i-ett til den som ønsker det, men avviser at dette er en tjeneste for de som har «dårlig tid» og «nok av penger».

- Nei, vet du - det er ikke nødvendigvis sånn. Jeg tar befaring og gir fast pris, så kan hver enkelt avgjøre om budsjettet holder. Noen trenger liten bistand, mens andre vil ha «følge» hele veien, enten fordi de ikke har tid eller ikke orker å forholde seg til byråkratiet og all leting i kataloger og butikker. Da kan jeg levere et lite spekter på det som finnes og eventuelt hjelpe dem med valgene, forteller interiørarkitekten.

På sluttbefaring

I Neufeldts gate bor Kristin Offerdal og Alexander Wahba. Huset deres ble bygget som tomannsbolig i 1952, men paret ønsket seg en enebolig.

- Vi ønsket å utnytte arealet bedre, få lyset inn i rommene og finne løsninger som gjorde huset til enebolig - uten at det ble seende ut som et lappeteppe.

Lisa ble satt på saken og har fulgt prosessen ned til minste detalj.

- Både riksantikvar og byantikvar har vært involvert, i tillegg til at også naboer har ønsket endringer som vi har rettet oss etter, forteller hun.

- Og det vil jeg si, skyter Kristin inn, det har vært effektiv kommunikasjon og framdrift. Helt nytt for oss, som til slutt ga opp å få svar fra den første arkitekten vi var i kontakt med.

- Kommer fra ferdighusbransjen jeg, vet du - der har vi korte frister, repliserer Lisa.

- Men det aller mest utrolige er jo at vi fikk det til. Jeg hadde liten tro på at det var mulig å forene etasjene slik at det til slutt ble en enebolig, sier oppdragsgiveren.

Gangen ble hall

Slik huset ser ut i dag, er det lite som minner om at dette har vært en tomannsbolig. Huset har fått ny inngang på siden av huset, det gamle trappeløpet er lukket og har gitt plass til et nytt toalett i yttergangen. Innenfor er trapp nr to pusset og malt, og står nå i en hall i stedet for i en trang gang.

- Det ordnet seg ved å åpne veggen mot stua med to glassdører, forteller Lisa.

- Vi strevde litt med å finne en tapet som passet her, men da hun (Lisa) kom med denne var vi ikke i tvil. Den er lun i fargene og sprek i mønsteret uten å virke prangende, sier Kristin fornøyd og stryker over blomstertapeten i gul, grønn og rosa.

Da paret overtok i 2001, var det sparsomt med vinduer i stua. Mot gaten var det satt inn to smale vinduer høyt oppe på veggen, og resten av dagslyset kom inn fra vinduer langs den ene sideveggen.

- Det var altfor mørkt, og trepanelet i taket ga en litt trykkende stemning i rommet.

Dette er endret nå.

Taket er malt, gluggene utvidet til to vinduer i full høyde og et ekstra vindu er satt inn på sideveggen. Med to lyse salonger, bord i glass og rene, antikkhvite vegger har stua i eneboligen blitt åpen, lys og luftig.

- Jeg har maleri og bilder som skulle vært hengt opp, men det er nesten så jeg kvier meg. Akkurat nå har jeg mest lyst til å nyte de rene veggene, smiler Kristin Offerdal fornøyd.

Potensial - arkitekttjenester



www.potensial.com



lisa@potensial.com



 
 
 
På forsiden nå