Ny kandidat til Byggeskikkprisen:

Fra slakt til high tech

Johan Christensen var i sin tid arkitekt for byens slaktehus i Gryta 2B, da det ble oppført i 1918. Nå er bygningene restaurert og bygget om, og tatt i bruk av innovative bedrifter som utvikler superhemmelige løsninger innenfor mikroelektronikk.

Saken oppdateres.

SE BILDENE: Gryta 2B er ikke slaktehus lenger

Å bygge om det gamle slaktehuset til moderne kontorlokaler har gitt betydelige utfordringer for byggherre og arkitekt.

- Bygningene er vernet i klasse C, hvilket medfører at vi ikke kan gjøre vesentlige endringer på fasadene. I samarbeid med byantikvaren har vi fått anledning til å gjøre noen små justeringer i inngangspartiet og i bakgården, slik at det fungerer hensiktsmessig for dem som skal bruke bygget i dag, forteller Ragnar Husby (bildet) i KLP Eiendom.

Inn i en ny tid

Utenfor det nye inngangspartiet er de originale brusteinene lagt på nytt i buemønster. Med elektroniske kort og koder kommer man inn i bygget via en sluse. Innenfor trår man inn i sirkel.

- Tanken min har vært å la dette være en midtakse eller et fordelingspunkt til alt som skjer rundt, forteller sivilarkitekt Tore Høiem i 3D arkitekt & design as. Han står midt i sirkelen av linoleum, over ham henger en spiralformet lysarmatur eller lampe fra Louis Poulsen - den første av mange skulpturelle lyspunkt som henger på rad og rekke i den nordvestre fløyen. I enden er det satt inn glassvegger som sørger for at sollyset flyter tvers gjennom romme. Langs veggene står grupper av høye bord med røde barstoler. De utgjør en del av spiseområde og fellesareal for leietakerne.

- Ved inngangsdøra skal vi ha historiske bilder, og i den nordvestre fløyen er det hengt opp store nonfigurative bilder av trondheimskunstneren Bjarne Stenberg, som tar opp den gjennomgående fargesettingen i anlegget; blått, grått, brunt, hvitt og innslag av rødt, fortsetter arkitekten.

Innenfor det nye inngangspartiet ligger det gamle slakteanlegget. Her har Høiem satt inn en buet sprinkelvegg i tre i front. Som en forsterkning av sirkelen han selv står i, og som et viktig identitetsskapende element fra utsiden og en tilnærming til omkringliggende bygg.

- Jeg ønsker at innredningen skal stå i forhold til omgivelsene og bruken av bygget, forklarer han.

Spesialløsninger

I vestfløyen har teknologibedriften New Index sine presentasjons- og mottakelseslokaler, mens firmaets lab ligger i nordre del av bygningen. Her utvikles en interaktiv penn; en løsning for presentasjon for eksempel, som har verdenspotensial - man skriver på en tavle og skriften leses av via en projektor . . . resten er visstnok hemmeligstemplet.

Den gamle bygningsmassen er satt opp i dobbel skallmurskonstruksjon, og det er høyt under taket.

- Dette er faktorer som gir betydelige utfordringer når lokalene skal fungere etter dagens standard. Det er vanskelig å bygge nytt i gammelt skall, både i forhold til isolering, ventilasjon og ikke minst i forhold til akustikk, sier prosjektleder Ragnar Husby.

Leietakeren nikker, det er tidvis problemer med temperaturen, men akustikken er under kontroll.

Hele bygget har fjernvarme og balansert ventilasjon, og vi regner med en innkjøringsfase på 6 måneder før temperaturen blir riktig. For å dempe uønsket akustikk er det benyttet vegg- og takkonstruksjon av perforerte akustikkplater.

Husets hjerte

Etter at slaktingen ble avviklet i Gryta 2B, har lokalet blitt benyttet av blant annet NTNUs havforskning.

- Det var bortimot umulig å «få tak i rommet» da vi kom hit. Vinduene var dekket av store kar og teknisk laboratorieutstyr, men etter hvert som vi fikk oversikt, ble jeg overbevist om at her måtte vi finne frem til løsninger som ikke bare innfridde krav fra byggherre og leietakere, men som også tok vare på bærende element i rommet, forklarer arkitekten og åpner dørene til den en gang så kjølige kjøtthallen.

Stål og glass

Det første vi får øye på er trappa. Den hviler mot en sirkelrund sokkel i gulvet, og har trinn som buer lett opp mot mesaninen, (den nye etasjen). Til høyre forlenges buen over en bru mot rommets langvegg, der cellekontor og møterom ligger. Alle med glass i ytre del av skilleveggene, slik at lyset kan flyte gjennom. På motsatt side er mesaninen blitt til et åpent kontorlandskap.

- Her har jeg lagt et felt av glass i gulvet langs ytterveggen, slik at lyset fra de store vinduene fordeles bedre i begge etasjene, forklarer Høiem.

Hvilket bringer oss over i et annet viktig poeng for arkitekten, nemlig å bevare og fremheve ett av de store, flotte buevinduene.

- Ja, det kan jeg godt innrømme, smiler Husby. Vi hadde i utgangspunktet et ønske om bedre utnyttelse av den store takhøyden her inne, og så vel for oss en ny etasje over hele rommet, men arkitekten var ikke enig. Han mente det var avgjørende for romfølelsen at vi beholdt det ene vinduet i sin helhet, også på innsiden.

Slaktekrok i taket

Vinduet går fra gulv til tak, og ved siden av å gi lys og luft og rom, fungerer det også som et flott bakteppe for et naturlig samlingspunkt i midten av rommet.

Resultatet er et rom preget av stålkonstruksjoner, glass og materialer i ulike gråtoner. Og det eneste som minner om den noe blodige forhistorien, er den autentiske slaktekroken som fortsatt henger i taket.

- Målet har hele tiden vært å ivareta og fremheve kvalitetene i de gamle, vernede slaktehusbyggene. Vi har rensket ut interiør fra perioden som industrielt havforskningslaboratorium og omformet arealene til å bli et moderne kontorbygg. Resultatet er lokaler i retning high tech-stil, som etter min mening svarer til målet, samtidig som det avspeiler noe av virksomheten til de som nå er leietakere her, forklarer arkitekt Tore Høiem.

- Vi gikk nok litt over budsjett for å oppnå alt dette, og fikk ikke like stort areal som vi ønsket, men er veldig fornøyd med resultatet, sier prosjektleder Ragnar Husby i KLP Eiendom.







Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå