Da Jan Ove Gjengaar skulle investere i ny bolig i Akka-Bakka-husene på Utleira, ønsket han tekniske løsninger som kanskje skiller seg litt fra vanlig standard. Enn så lenge.
– Jeg ville ikke se en ledning, og jeg ønsket å justere lys og varme i huset med en fjernkontroll og via styrepaneler. Dessuten var det også viktig for meg at det så pent ut – jeg er ikke så glad i rekker av hvite brytere på veggen, smiler Gjengaar.
Selv er han tobarnspappa, som jobber hjemmefra som systemutvikler. Det går i datasystemer og utvikling av databaser, og vi aner at han nok er litt mer interessert i digitale, datastyrte finesser enn folk flest.
– Joda, «gadget-faktoren» er nokså høy, men jeg mener bestemt at når man først investerer i ny bolig, er en smarthusløsning mest framtidsrettet. Og det utgjør heller ikke så store kostnader i sammenhengen.
– En helt annen sak, er at du skal vite hva du ønsker og hvor du skal lete for å finne fram til dem. Jeg søkte på nettet og fant CTM, og etter et møte ble vi enige om løsninger for mine ønsker og behov.
Bevisst på strømforbruket
På veggen ved siden av det stålgrå kjøleskapet, med ismaskin og you name it, er det montert to styringspaneler i matchende blankt stål. Det minste er et digitalt wattmeter – en erstatning for den hvite, lille boksen i hus fra 60-tallet. Den med nåla som tiltet over i rødt område når strømforbruket ble for høyt. For mange var denne boksen en viktig korreksjon for å holde forbruket nede, men i dag er wattmeteret – made in Klæbu – eneste norskproduserte variant på markedet. Den viser hva du bruker nå, siste dag, sist uke, måned og kvartal.
– Vi utviklet den på oppdrag fra Husbanken, forteller Terje Lillemo, markedsdirektør i CTM.
– I dag er det norske strømnettet tilpasset julaften ved middagstider, ettersom forbruket er på det høyeste da. Men vi bruker for mye strøm samtidig, og den blir altfor dyr. Før eller siden blir vi nødt til å fordele bruken utover døgnet. Nettleverandøren vil i fremtiden tilby leie, basert på maksimal bruk over et kvartal. Dersom forbrukeren vasker klær på natta – vil han få lavere nettleie, enn om han vasker når alle andre gjør det. Med en variant av wattmeteret er vi forberedt på framtidasutvikling, sier Lillemo.
Hindrer vannlekkasjer
Tilbakemeldingspanelet under wattmåleren, forteller om lyssoner, om temperaturer og ulike innstillinger.
– Jeg kan styre lys og varme, tele, tv og gardiner til og fra, via denne fjernkontrollen. Alle styringsenheter er montert i el-skapet i kjelleren, forteller Gjengaar og leder an til badet i første etasje.
– Bare gå inn, se hva som skjer!
Badet ligger i mørke, men sensorer gir lys når jeg går inn i rommet. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, akkurat det, men sensorens andre funksjoner interessant.
– Den registrerer bevegelse, og dermed åpner tilførselen av vann. Når du går ut av rommet aktiveres vannlåsen, forklarer Lillemo. Dersom det oppstår drypplekkasjer blir også dette registrert, og du får ikke åpnet vannlåsen før lekkasjen er utbedret. Alle våtrom i huset harbehovsprøvd vanntilgang.
– En slik installasjon vil også gi forsikringsrabatt, sier Robert Kilsand, salgssjef i klæbufirmaet.
Sov i ro
Fra foreldresoverommet kan Gjengaar og kona enkelt stille huset i nattmodus med et tastetrykk.
– Hører du stillheten? Radioen ble også slått av, og ytterdøra låst. Nå er det bare nattlampen på rommet til veslejenta som står på.
I neste sekund har Gjengaar satt huset i dag-modus, radioen slås på og det suser fra vannkokeren på kjøkkenet.
– Praktisk. Med en mokkamaster ville kaffen stått klar etter morgenstellet, smiler han fornøyd.
I gangen står også et lite panel, som styrer varme, lys og ytterdør.
– Når vi går ut velger vi ute eller borte. Borte betyr at vi er langt unna lenge, og da aktiveres lyssetting og varme deretter. Lyset er aldri likt to dager på rad, så det ser ut som vi er hjemme. Og når vi er tilbake er varmen i huset, som bestilt. Dessuten bruker vi ingen nøkler på vei ut, og en fjernkontroll når vi vil inn i huset. Akkurat som for bilen, forklarer Gjengaar.
Må be om å få vann
I kjellergangen henger«hjernen»på veggen.
– Alt er lagt opp etter enkle prinsipper, derfor er installasjonene driftssikre. I prinsippet kan vi legge inn det meste av kundens ønsker i dette skapet, men alt må planlegges.
Akkurat som på badet er det vannlås for vaskemaskinen.
– Den må be om vann, ellers skjer det ingenting, smiler Kilsand. En elektrisk føler regulerervanntilgangen.
Det store spørsmålet er, hva koster alt dette?
– Vi skreddersyr løsninger, og leverer installasjoner fra 8000 til 300¿000 kroner, men enkelt sagt kan man legge til 300 kroner per m2 og få både komfort, enøk og sikkerhet, sier Terje Lillemo.
