Nidelva glitrer, vårsola varmer. Vi ringer på riktig dør. Det er en liten uke siden folkekjære Jakob Margido Esp avsluttet karrieren sin ved Trøndelag Teater med Ønskediktet i Theatercaféen. 50 år etter at han startet som elev ved samme teater. I sommer fyller skuespilleren 67 år, og han syns det er på tide å:

- Trappe litt ned, gire litt om, som han sier etter at han har hengt opp jakkene våre, og vist oss velkomment inn i sin egen lille, lune stue i Dokkgata. Treroms på hundre kvadrat i første etasje. Jakob Margido flyttet fra Byåsen til Solsiden for 12 år siden, da den første blokka sto ferdig. Det har han aldri angret på.

- Jeg har bodd mange ulike plasser, men aldri trivdes så godt som her. Alt i gåavstand. Ti minutter til teatret og bare å gå hjem fra byen. Midt i byen, men likevel stille. Jeg har ikke våknet av festbråk en eneste natt. Dessuten er det trivelige naboer her, dette er ikke noe jålested, sier Jakob Margido.

Hummer og kanari

Jakob Margido tar på tøfler og tasser ut på sin misunnelsesverdige veranda. Myser mot sola, ser på gressflekken nedenfor. Den som snart blir grønn, og full av solslikkende og lekne byborgere. Bare noen meter unna renner Nidelva stille. Herfra er det utsikt til både Nidarosdomen og Royal Garden.

- Her på verandaen står jeg og kikker på elva – og sjekker samtidig om det er bra belegg på restauranten ved Royal Garden, smiler Jakob Margido og går inn i stua igjen. Her inne skal han nyte de litt roligere dagene som kommer, og her skal han bli gammel.

Jakob Margido har det koselig. Varmt innredet, med masse sjel. Leiligheten vitner om et levd liv.

Ikke trendy

- Jeg er veldig lite trendy, sier skuespilleren og slår ut med armene. Furu, som jo er trendy igjen. Bunnsolid Chesterfield-salong, en klassiker som aldri går av moten.

- Jeg har aldri ligget søvnløs fordi det har kommet noe nytt som jeg bare har måttet ha. Jeg skifter ikke møbler hvert år, for å si det sånn. Hjemmet mitt er hummer og kanari. En blanding av store og små gjenstander fra et langt liv, sier Jakob Margido.

Leiligheten til Jakob Margido bærer absolutt preg av at dette er en mann som samler.

Jeg tilhører nok den generasjonen som ikke liker å kaste, alt kan jo plutselig komme til nytte en dag, smiler Jakob Margido. Riktignok kvittet han seg med en hel container med ting da han flyttet fra Byåsen, men noe ble det da igjen også.

Tigre i stua

Som tigre. Hjemme hos Jakob Margido er det tigre litt overalt. Tigermønster på tepper og pledd. Tigre på bilder og malerier. Til og med en tøytiger har fått plass, ved siden av tv-en. Sammen med et lite fake tigerskinn. I vitrineskapet er en hel hylle viet elefanter. På en annen står det kun ugler.

- Tigre begynte jeg å samle på etter et besøk på en zoo i Australia. Der ble jeg bare stående og beundre. Fargene, elegansen, styrken. De er jo så flotte! Elefanter og ugler plukker jeg også med meg når jeg er ute på reise, det har bare blitt slik. Og det krydrer jo leiligheten, sier samleren.

At dette er mannen bak Flettfrid Andresen vises også i interiøret. Det henger bilder på veggene, blant annet av da Flettfrid, den dannede kvinnen fra Øvre Singsaker, møtte sine helter. Som australske, verdenskjente Dame Edna, vår egen Wenche Foss og tv-detektiven Derrick.

- Snart må jeg jo rydde opp etter meg i teatret, så da kommer også Flettfrids garderobe hit, sier Jakob Margido som riktignok blir pensjonist fra teatret, men som lover å fortsette å gi oss gjensyn både med Flettfrid og Sivert Kvaksvik.

Liker å kjede seg

Stua til Jakob Margido er delt i to. En hoveddel med spisestue og salong, og en litt mindre del til tv-titting.

- Det er greit å ha et lite, avskjermet rom i tillegg til det større. Greit å ha tv-en for seg selv, sier pensjonisten som for noen år siden gikk til innkjøp av en god stressless. Her er det bare å lene seg bakover og få føttene høyt. Da kan tankene bare vandre. For nei da, stresslessen står ikke foran tv-en. Jakob Margido setter seg i det komfortable, sorte skinnet når han ikke skal gjøre noe som helst. Ikke engang se tv.

- Denne stolene er det beste møblet jeg noensinne har skaffet meg. Så ofte jeg kan, så sitter jeg bare her og kjeder meg. Jeg kan sitte her en halvtime og bare kjede meg. Og det er ikke så dumt det, å kjede seg altså. Man kan faktisk bli kreativ av å kjede seg, sier Jakob Margido. Etter at ideene har kommet i go'stolen, så skrives de ned sittende ved spisebordet. Så går han videre inn i leiligheten, for finskrivingen gjøres inne på soverommet, hvor det også står et skrivebord med pc.

Kjøkkenet venter

- Go'stolen blir nok viktigere etter hvert, sier Jakob Margido og prøver å se for seg fremtiden som pensjonist. Men den kjente skuespilleren ser slett ikke ut som en pensjonist som skal sette seg ned i stolen, og bli sittende. Han er solbrun og sprek.

- Nei, dette handler jo om å slutte mens jeg ennå er frisk, og kan få gjort noe annet enn å bare være skuespiller. Det skal bli deilig, smiler 66-åringen fornøyd; lettet over avgjørelsen. Og selv om han blir en aktiv pensjonist, så vil nok naboene i Dokkgata se mer til ham enn de har vært vant til.

- Ja, jeg blir en del hjemme, i alle fall mye mer enn hva jeg har vært. Og jeg gleder meg til det, sier han bestemt fra stresslessen. Kanskje lærer Jakob Margido seg å lage mat også? Det har blitt mye restaurantmat, rett og slett fordi det ikke har vært tid til å bli flink på kjøkkenet. Men kjøkkenet venter.

Jakob Margido Esp får bettraktelig mer tid hjemme når han nå går inn i pensjonistenes rekker. Foto: KJELL A. OLSEN
Foto: KJELL A. OLSEN