Stall ble stue

  Foto: jens petter søraa

Velkommen: Ersgard i Stjørdal tilbyr både mat og overnatting. På et gårdstun som er 250 år gammelt. 

Hestebeitet: Den store døra ut til det gamle hestebeitet er byttet ut med glassdør ut til hagen. På veggen har Grete et maleri av statsråd Liv Signe Naversete malt av den lokale Vegar Bakke Larsen, da statsråden var på Ersgard for noen uker siden. Statsråden har kjøpt det, så snart bytter maleriet hjem. 

Salveggen: Røff vegg hvor salene hang, er heldigvis bevart 

Grønt interiør: For å trekke åkeren inn er det gamle skapet fra NTNU malt grønt. 

Kjøkken: Lunt familiekjøkken. Men også stramt, og kan brukes til storkjøkken når behøv. 

Glugger: Første etasje har små, dype glugger. Gulvet er hevet, slik at det er mulig å se ut. 

Gjenbruk: Familien syns det er viktig å være bærekraftig og har mye gjenbruk, som spisebord fra Norsk Kjøtt, stoler fra en nedlagt kro. 

Stall møter låve: Det skjedde før ved den opprinnelige tømmerveggen, som har blitt stuas smykke. 

Rød sofa: Den var det eneste familien hadde med seg på flyttelasset inn til låven. 

Lyst og moderne: Men i et gammelt skall. Legg merke til badekaret, som er innebygd av ask. 

Gutterommet: Den ene barnerommet har fått beholde den opprinnelige tømmerveggen. 

Ersgard er et 250 år gammelt tun. Det er tradisjonsrikt og her bor fire generasjoner sammen, ni stykker fra 6 til 90 år. Det er klart det ikke er plass til alle i hovedlåna.

Gårdstunet har et tydelig hovedhus – og driftsbygninger rundt tunet, på de tre andre siden. Når vi skal besøke Grete Sørebø gift med Stein Sakshaug; som har tatt over odelen på familiegården, så er det jo naturlig å tro at hun, ektemann og tre unger, bor i det oransje hovedhuset. Men det gjør de ikke, der bor oldemor i sin del og resten brukes til overnatting og møteplass. Ersgard tilbyr "bed & breakfast", med Grete som daglig leder.

Ut til hestebeite

Sjølfolket bor i det som var stallen, vognbua og høyloftet. Dette er nå omgjort til bolig på en rustikk og gjennomtenkt måte. I resten av den 40 meter lange mastufløyen bor Grete sine svigerforeldre. På 1970-tallet gjorde de noen utradisjonelle valg og bygde om mastueenden til en bolig for seg og barna.

Å åpne døra inn til stallen, eller hjemmet, er en stor overraskelse. Én sak er at dette har vært stall, men enda morsommere er det at det fortsatt vises. Like innenfor ytterdøra er det en grov steinvegg, den står som den sto da det var stall her – og vi kan også se merker etter hvor salene hang. Det er skyvedør i glass der hvor hestene brukte å gå ut, men hestebeitet har blitt til familiehage med trampoline – nå full av hvitkledde høstblader.

Veggene er de opprinnelige steinveggene kledd i hvit mur, og gulvet er i like røff og enkel betong.

Brukt god tid

Grete og Stein flyttet hit for sju år siden, men først i august i år sto leiligheten deres ferdig, innredet slik de ville ha det.

–Jeg er bonden, smiler Grete, mens mannen Stein er på jobb for NTE i Steinkjer. Nå er riktignok jorda forpaktet bort, og fjøset tomt. Men Grete liker å kalle seg bonde likevel. Fordi hun forvalter gården, på utradisjonelt vis. Med overnatting og matservering.

Grete havnet egentlig et sted hun ikke skulle havne, siden hun hadde odel på en gård i Vestfold. På landbrukshøgskolen på Ås møtte hun Stein, også han med odel – men i Stjørdal. Etter en lang periode med pendling mellom de to gårdene bestemte de seg for å satse på Ersgard.

Det var Steins foreldre som i sin tid begynte å gjøre om stall og låve til hus, men Grete og Stein har fullført det. Og brukt interiørkonsulent Eva Kristin Nygård Østvik fra Det hele interiør, til å hjelpe til med innredningen.

Ekte materialer

–Poenget vårt er ikke å imitere det gamle. Der vi har behov for nye nytt, så har vi brukt nytt materiale, som isolasjonen av pipa. Men vi liker å bruke ekte materialer og at det vises. Tre er tre og stål er stål, sier Grete som for eksempel har tatt to overraskende gulvvalg: Betong i første etasje, heltre ask i andre etasje. Og i mellom etasjene en vindeltrapp. Det siste et litt tilfeldig kjøp, siden det var en trapp de plutselig så på Finn.no. Men den kler bygningen, med et røft uttrykk.

–Vi skulle ha en annen trapp, men den var svindyr. Så fant vi denne brukt og den passet! Så da måtte vi bare kjøpe den, det er nemlig ikke så lett å finne noe som passer i et hus som er helt uten normale mål, sier Grete.

Det er i det hele tatt mye gjenbruk i stallen. Et bevisst valg det også.

Bærekraftig innredet

–Det store skapet, som vi har malt grønt for å dra åker og eng litt inn, er fra NTNU, kjøkkenbordet er fra Norsk Kjøtt, stolene fra en nedlagt kro. Det er viktig for oss å være bærekraftig. Vi kan ikke leve bare for nåtiden, men som forvaltere av gården må vi se for oss at gården skal leve i 250 nye år. Gården skal overleve oss, sier Grete.

–Det betyr at vi ikke kan ta oss råd til å bytte tapet hvert sjuende år, bare fordi motene endrer seg. Og det betyr at vi må satse på å ta i bruk det vi allerede har.

Men det er ikke en tilfeldig samling av den grunn, det er helt tydelig at her bor det mennesker med smak.

–Jo, jeg liker jo å ha det fint rundt meg, og jeg syns det er moro å bo litt annerledes enn alle andre. Dessuten, i hovedlåna er det bonderomantikk i bøtter og spann, så det trenger vi ikke her, sier Grete.

Om stjørdalingene er nysgjerrige på hvordan det er å bo i en stall? Jo, så nysgjerrige at når Ersgard forrige helg hadde sitt årlige novembermarked, så åpner de dørene inn til privaten.

 
        
            (Foto: jens petter søraa)

  Foto: jens petter søraa

Velkommen: Ersgard i Stjørdal tilbyr både mat og overnatting. På et gårdstun som er 250 år gammelt. 

Velkommen: Ersgard i Stjørdal tilbyr både mat og overnatting. På et gårdstun som er 250 år gammelt. 

Hestebeitet: Den store døra ut til det gamle hestebeitet er byttet ut med glassdør ut til hagen. På veggen har Grete et maleri av statsråd Liv Signe Naversete malt av den lokale Vegar Bakke Larsen, da statsråden var på Ersgard for noen uker siden. Statsråden har kjøpt det, så snart bytter maleriet hjem. 

Hestebeitet: Den store døra ut til det gamle hestebeitet er byttet ut med glassdør ut til hagen. På veggen har Grete et maleri av statsråd Liv Signe Naversete malt av den lokale Vegar Bakke Larsen, da statsråden var på Ersgard for noen uker siden. Statsråden har kjøpt det, så snart bytter maleriet hjem. 

Salveggen: Røff vegg hvor salene hang, er heldigvis bevart 

Salveggen: Røff vegg hvor salene hang, er heldigvis bevart 

Grønt interiør: For å trekke åkeren inn er det gamle skapet fra NTNU malt grønt. 

Grønt interiør: For å trekke åkeren inn er det gamle skapet fra NTNU malt grønt. 

Kjøkken: Lunt familiekjøkken. Men også stramt, og kan brukes til storkjøkken når behøv. 

Kjøkken: Lunt familiekjøkken. Men også stramt, og kan brukes til storkjøkken når behøv. 

Glugger: Første etasje har små, dype glugger. Gulvet er hevet, slik at det er mulig å se ut. 

Glugger: Første etasje har små, dype glugger. Gulvet er hevet, slik at det er mulig å se ut. 

 
 
Gjenbruk: Familien syns det er viktig å være bærekraftig og har mye gjenbruk, som spisebord fra Norsk Kjøtt, stoler fra en nedlagt kro. 

Gjenbruk: Familien syns det er viktig å være bærekraftig og har mye gjenbruk, som spisebord fra Norsk Kjøtt, stoler fra en nedlagt kro. 

Stall møter låve: Det skjedde før ved den opprinnelige tømmerveggen, som har blitt stuas smykke. 

Stall møter låve: Det skjedde før ved den opprinnelige tømmerveggen, som har blitt stuas smykke. 

Rød sofa: Den var det eneste familien hadde med seg på flyttelasset inn til låven. 

Rød sofa: Den var det eneste familien hadde med seg på flyttelasset inn til låven. 

Lyst og moderne: Men i et gammelt skall. Legg merke til badekaret, som er innebygd av ask. 

Lyst og moderne: Men i et gammelt skall. Legg merke til badekaret, som er innebygd av ask. 

Gutterommet: Den ene barnerommet har fått beholde den opprinnelige tømmerveggen. 

Gutterommet: Den ene barnerommet har fått beholde den opprinnelige tømmerveggen. 

 
På forsiden nå