Lykkelig båtliv i Kanalen

Ved enden av flytebrygga nede ved Kanalen i Trondheim ligger båten som er hjemmet til Line Lima Johansen og Leif Henning Tofte.

  Foto: Terje Visnes

I godstolene: Det er i salongen de gjerne sitter, Leif Henning Tofte og Line Lima Johansen. I stoler i chesterfieldstil og med flott utsikt i byens kanal. 

Skaper diskusjon: Miniatyrstoler i maritim stil som er telysholdere. Leif liker dem, Line ikke... 

Dieselbåt: Og diesel bestilles og kommer med tankbil. 

Flere etasjer: Romslig båt, med trapp fra salong til soverom og bad. 

Badekar i bølgene: Badet er stort til å være i yacht, og har til og med badekar. 

Raus dobbeltseng: Det er som Line sier: "Jeg har aldri hatt større soverom". 

Mummiboks: Innredningen i båten gjøres personlig med de små ting. 

Bysse: Her er alt som trengs på et kjøkken, som oppvaskmaskin, komfyr og kjøleskap. 

Gjesterom: Båten har også plass til gjester, og gjesterommmet er i maritim stil. 

Motorrommet: Det er her nede Leif trives best. Så når han er borte, så vet Line hvor hun finner ham. 

Langs bryggen ligger båtene tett. Ensomme, dekket av frostlag venter de på sommeren.

– Hjemmet vårt har verdens flotteste allé, smiler Leif, mens vi går mot den største båten i Vestre Kanalhavn i Trondheim. Den med to etasjer, og attpåtil en innbygd takterrasse på toppen. Eller en flybridge som det heter på båtspråket. Det lyser lunt fra vinduene i en vintermåned hvor det føles som om dagslyset aldri er på for fullt.

Kaffen serveres mens båten duver lett, men det er det bare vi som er på besøk som merker. Langsomme, beroligende bevegelser. Måkene skriker forkjølelseshest utenfor, og en utvidet andefamilie svømmer forbi på nært hold.



Raus utsikt

Dette er den faste adressen til de to forlovede, som sitter i hver sin lenestol i tung chesterfieldstil. Leif er fra Trondheim, Line er fra Rælingen i Akershus. De møttes som godt voksne. Line hadde hus i Drøbak, hvor Leif flyttet inn. Men begge elsket båtlivet, særlig Leif. Line skulle han få like båtfrelst. For da drømmebåten dukket opp ble huset solgt.

– De aller fleste som bor i båt bor i seilbåt, slik er det også her i Kanalen hvor det bor folk i kanskje 15 båter, sier Leif. Minuset med en seilbåt, syns Line og Leif, er at du bor nede i båten med begrenset utsikt. Vinduene er helt øverst, mot taket. Slik må du stå oppreist for å se ut.

– I en yacht som denne, som har flere etasjer, har vi god utsikt. Store vinduer i både bysse, salong og styrehus, sier Leif.



Varmt og romslig

Bysse, eller kjøkken, med komfyr kjøle- og fryseskap, oppvaskmaskin og mikrobølgeovn. Salong, eller stue, med sofa, godstoler og tv. Ned en trapp, til etasjen med glugger øverst mot taket. Her er det stort soverom og bad som til og med har badekar. Nede, under styrehuset, er det to gjesterom med eget bad.

Line og Leif mangler ingenting.

– Jeg har aldri hatt større soverom enn her jeg, smiler Line. Aldri har hun hatt det så varmt heller, påstår hun. Dermed holdt ikke to fordommer: Ikke er det trangt om bord og ikke er det kaldt å bo i båt om vinteren.

Det er mange spørsmål vi landkrabber lurer på, og etter å ha besøkt Line og Leif vet vi blant annet at: De betaler månedlig leie til Trondheim havn for å ha båten liggende ved bryggen. Posten får de i postboks i sentrum. De har sentralfyr som avgir 19 kilowatt med varme, fordelt på 13 radiatorer. Dette går på diesel, det gjør også hovedmotoren. Diesel bestilles, og kommer med tankbil. Båten tar 3000 liter diesel. De har også et strømaggregat, som kan levere 16 kilowatt med strøm. Vann har de i to store beholdere som til sammen rommer 1300 liter, og hver uke drar de på minicruise til Ravnkloa for å fylle opp med vann.

Og så har de et eget avansert alarmsystem om bord, noe de må ha når de ligger til kai så sentralt.



Finnes bare en

Yachten, som heter Kystfareren, har en spesiell historie.

– Den ble bygd i USA i 1972, og er den eneste i sitt slag. Den var en spesialbestilling til fabrikken, og den var som ferdig verdens største seriebygde lystyacht med glassfiberskrog. Båten er 18 meter lang, havgående, kraftig bygget og veier 40 tonn når vi er fullbunkret. I 2004 kom yachten til Norge, og da ble alt det tekniske oppgradert, sier Leif som gjør alt på båten selv; han er både kaptein, mekaniker og vedlikeholder. Slik må det være, hvis ikke hadde det blitt veldig kostbart å holde liv i yachten.

Line og Leif kom med båt til Trondheim i mai 2010, og siden har de bodd her. Begge er uføretrygdet, men Leif jobber innimellom som frivillig skipper på Los og redningsbåten M/S.

– Jeg hadde aldri bodd i båt før jeg møtte Leif. Det er et annerledes liv, men jeg liker det. Jeg er veldig glad i natur, i både dyr, sjø, vær og frihetsfølelsen det gir å bo i båt, sier Line.

– Jeg liker best friheten, sier Leif.

– Er vi lei av utsikten, ja, så er det bare å snu båten. Eller ta en tur, sier Leif. Det blir ofte helgeturer ut til Fosen, eller kanskje mot Nordmøre. Nå drømmer de om Helgelandskysten. Fjordluft, tett på naturen. Men samtidig bor de svært urbant, så sentralt i Midtbyen at Leif har havnet i Adresseavisens nyhetsspalter fordi han har reddet folk fra å drukne i kanalen. Sist var i jula da en mann skulle slå lens fra kaia, og havnet i det iskalde vannet. Heldigvis satt Leif i salongen om bord og hørte ropene.



Maritim stil

Det er hjemmekoselig inne i båten. Møblene i salongen ble i sin tid spesiallaget. Skinn og tungt, mørkt tre; det kler en yacht.

– Det er klart, at interiørmessig er vi ganske låst. Møblene er her og må stå der de står. Vi har en container med møbler stående, etter at vi solgte huset i Drøbak. Men nå, mens vi bor i båt, får vi heller variere med de små tingene, sier Line og forsøker lattermildt å nekte fotografen å ta bilde av to miniatyrstoler i maritim stil som er telysholdere.

– De der var her da vi kjøpte båten, men de skulle vært kastet over bord, spøker Line. Men Leif mener de er riktig så vakre, og viser til messingskiltet han har hengt opp inne i styrerommet: "The captain's word is law". Det er en vennskapelig krangling, i et hjem som har flere maritime innslag, naturlig nok. Som et stort fotografi av et fyrtårn i storm, og gardiner og puter med anker og skjell på.

Tv-en i salongen kan heves og senkes, slik dekker den ikke utsikten når den ikke er i bruk. Og skulle Line begynne å savne vedfyring, ja så setter bare Leif på en dvd med en peis som brenner.

– Det Line fryktet mest hun kom til å savne da vi flyttet om bord var peis, så da kjøpte jeg peiskos på dvd til henne, smiler Leif.

–Er det ingenting ulemper med å bo i båt?

Line og Leif blir stille. De prøver virkelig å komme på noe, men de gjør ikke det.



På forsiden nå