Garasje for en samler

Bildilla og samlemani. Da er det kjekt med en ordentlig garasje.

  Foto: Glen Musk

En gammel drøm: Planleggingen begynte for 30 år siden, det gjorde samlingen også. I dag har Frode Willmann drømmegarasjen sin.  Foto: GLEN MUSK

Bilmagasiner og fotballspill: Det lille loftet i garasjen er både et samlested og et sted å slappe av. 

Egen jukeboks: Rock-Ola er fra 1968, og musikken herfra skaper riktig stemning. 

Gammel varseltrekant: Frode viser fram varseltrekanten som sto på taket på lastebiler på 60-tallet. Ble vippet ned når man kjørte uten henger. 

All plass utnyttet: Også den lille trappeoppgangen er fyllt med historier. 

Kunstner: Frode er tusenkunstner, som også sitter i garasjen og maler. Det siste er at akrylmaleri av en Volvo Titan med Gulf-reklame. 

Modellbiler: Ford Thunderbird fra 1962 er pappas, mens Aston Martin kjent fra filmen Goldfinger guttenes. 

Retroradio: Retro Bush radio, en kjenning for alle som er glade i tv-serien Aidensfield. 

Personlig utgave: Ford courier fra 1957, med eget etternavn på. 

Bråkete vekking: Boeing B17 som vekkerklokke. Som Frode sier: "Den mest kitchy og bråkete vekkerklokken noensinne..." 

Rutete gulv: I garasjen er det lagt rutete gulv av polypropylen. Enkelt å holde rent og godt å gå på. 

Orden i sakene: Som i amcar-garasjer flest, her henger alt av verktøy på riktig plass. 

Michelinmannen: Denne så du på solskjermen på alle vogntog på 70- og 80-tallet. 

Som på stasjonen: Dukka kaller Frode Mobil-Børge, ved siden av står en Gilbarco bensinpumpe. 

Sandkassebil: Bil laget av tre av pappa Frode. Nå er guttene hans blitt så store, at bilen har flyttet fra sandkassen og til en hylle i garasjen, 

I miniatyr: Ford F100 i modellutgave. Denne er fra 1953, som er første årgang av verdens mest produserte bil. 

Ikon fra 60-tallet: Denne heter Ratfink og var på alle biler før. Nå er det en på picup-en fra 1972. 

Rødmalt garasje i to etasjer. Garasjeporten går opp, og der står en amerikansk pickup; en hvit Ford F100 fra 1972. En motorsykkel Suzuki 250 scrambler, også det en 72-modell.

Og der står også Frode Willmann med caps det står Ford på. Og med en historie klar for alle gjenstandene han har i garasjen sin, etter nesten en mannsalder med samling.

– Jeg vokste opp på Byåsen. Bestefar var lastebilsjåfør, og hadde fem garasjer under leiligheten vår. Jeg vokste nesten opp i de garasjene, og jeg var med bestefar å kjøre brøytebil da jeg var så liten, sier Frode og viser med hånden at han var knappe meteren da han fikk fullstendig bildilla.



Bruksveteran med stil

Frode har alltid ønsket seg en ordentlig garasje, en med god plass. Men det skulle gå ganske mange år før han fikk det, og først etter å ha pusset opp en seks-syv amcars, så sto drømmegarasjen ferdig for sju år siden.

Nå har han pickupen som er en bruksveteran.

– Det fine med denne bilen er at den er flere ting på en gang. Den er både hobby og leketøy, men den er også en nyttebil, sier Frode som har kjørt mange vedlass med den lille lastebilen, og alt som skal til hytta blir fraktet med pickupen.

Men når pickupen ikke er i bruk står den i garasjen som minner om et lite museum. Og der passer den fint, for bilen er pusset opp og alt er originalt.

– Det handler om å kjøre en stil, og være tro mot den, mener Frode.



Historier i hyllene

– Enten er du en samler, eller så er du en kaster. Jeg er helt klart en samler, og jeg samler på alt som er bil- og bensinrelatert, og som er fra årene mellom 50- og 70-tallet. Samt reklame fra samme periode, sier Frode som er en kreativ altmuligmann, og som i dag jobber som teknisk leder ved Vitensentret i Trondheim.

– Noe er loppis, noe bare dukker opp og folk kommer innom med ting de mener jeg vil like. Men det er klart det er plasskrevende. Jeg begynte vel egentlig å planlegge denne garasjen for 30 år siden, sier Frode som blir 53 år til sommeren.

Og selv om Frode stadig sier at alt ikke er ferdig ennå, så sier han også at det er helt greit. Dette er et sted for å pusle, holde på, bruke tid.

– Alt det som i dag står fremme, var før gjemt i skap og skuffer. Det er for galt det også, sier Frode som tar ned det ene etter det andre, og forteller gode historier.

– Jeg har en historie bak alt som er her inne. Hvis du ikke stopper meg, så kan jeg holde på, i time etter time, smiler Frode.



Rock-Ola på loftet

I selve garasjerommet er det pickup, motorsykkel og glassmontere med det meste i. Vi går opp trappa og kommer til et lite loft. Fotballspill, arbeidsbenk til småpuslerier, som å male litt eller lime sammen en modellbil. Godstoler til å samle kompiser og prate bil og tull i.

Her er også guttene til Frode, på 11 og 13 år, ofte.

– Men kona?

– Nei, hun er nesten aldri her, sier Frode. Sånn skal det være, i en mannegarasje. Men selv er han innom ofte, særlig i helgene når det er bedre med tid. Her står også en Rock-Ola, en jukeboks fra 1968.

– Om den virker? Jo da, sier Frode og etter at knapper er trykket og maskinen har summet og jobbet litt, så er det høylytt rock 'n' roll i garasjen.

– Jeg syns det er fint å ha et sted for samlemanien min. Et sted jeg kan fylle med all slags tull og tøys, sånt som jeg ikke kan i stua i huset. Det er ikke nødvendigvis ting som er verdt så mye i kroner, men de betyr noe for meg. Og alle gjenstandene og minnene gir alltid meg og kompisene noe å prate om, sier Frode. For her inne er det også mye lokalhistorie, med minner fra Trondheims gamle verksteder og bensinstasjoner.





På forsiden nå