Da Aleksandra Kulczycka kom til Norge for ni år siden, var det som danselærer. I Polen var jobbmarkedet for lærere innen selskapsdans stort, og hun var ikke forberedt på hvor liten denne sporten var i kjærestens hjemland. Overgangen var stor, med det ordnet seg etter hvert med jobb for danseren. Og Norge falt hun virkelig for, selv om mannen hun kom flyttende hit med viste seg å ikke være Mr. Right. Siden den gang har Aleksandra redesignet hele livet sitt. I dag livnærer hun seg som selvlært redesigner, og driver businessen Aleksandra´s furniture fra leiligheten hun og samboer Steinar Haram kjøpte på Nidarvoll for fire år siden.

Snåsa: Slik bor Ivar og Rakel i stabburet.

- Jeg liker tanken på at jeg har skapt min egen jobb, lagd noe som ikke fantes før, sier Aleksandra med et smil og skjenker kaffe.

Stueverksted: Spisestua er omkranset av prosjekter. Noen av de ferdige møblene er stablet ved den ene veggen, mens arbeidet foregår på den andre siden av rommet. Aleksandra Kulczycka har skapt sin egen arbeidsplass som redesigner.

Nødtur til Fretex

- Det er ikke spesielt fint her, hjemmet mitt er mer workshop enn showroom, meldte Aleksandra da vi inviterte oss selv på besøk. Men vi ba om å få komme allikevel, og nå sitter vi her i den lyse blå stua, etter å ha gått gjennom en mørk blå yttergang med gullrammer og blomster, en opptrekt stol og en dekormalt kommode.

- Vi malte alle rom da vi flyttet inn. Men det var alt vi hadde råd til å gjøre, forteller Aleksandra, og tegner et levende bilde av den tomme og møbelløse leiligheten. Det måtte bli en nødtur på Fretex.

- Vi hadde ingen bil, men lånte bil og henger av en kamerat, og dro i vei.

De måtte få tak i mest mulig denne ene dagen de hadde transport, så det var ikke akkurat rom for estetiske vurderinger. Nytteverdi var prioritet én, to og tre.

- Dermed kan du jo tenke deg hvordan det så ut, sier Aleksandra.

- Det var ingenting som passet sammen! Hun ler. Forteller at hun bestemte seg for å gjøre det beste ut av det, og begynte å male møblene for å skape en viss sammenheng og helhet.

Fra hobby til jobb

Slik det skulle utvikle seg, ble dette starten på redesignbusinessen. For da paret fikk råd til å bytte ut disse første nødkjøpene fra Fretex, la Aleksandra sine redesignede møbler ut for salg - og oppdaget et marked. Så da hun for et par år siden bestemte seg for å forlate danseparketten, bestemt hun seg for å gi dette med redesign en sjanse. Nå kjører hun rundt som en småmøblenes ridder og redder fortapte kommoder og nattbord som eierne vil kaste eller gi bort.

- Jeg er særlig glad i 50- og 60-tallsstilen, og har redesignet veldig mange teakmøbler.

Aleksandra anslår at 90 prosent av alle teakmøbler hun får tak i har vært utsatt for det hun kaller «den hvitmalte perioden».

Slik har Sylvia på Flatåsen kvittet seg med alt det hvite.

Ved hjelp av varmepistol og slipepapir kan hun hente fram det originale treverket. Deretter starter den kreative prosessen. For Aleksandra vil ikke bare tilbakeføre til originalutseende, hun vil skape et nytt design. Noen får malte skuffefronter, andre friskes opp med tapet. Nye knotter og håndtak kommer på ved behov, det samme gjelder ben. Og innsiden skal bli vakker. Det er som et lekkert fôret klesplagg. Malte flater, tapet eller gavepapir forseglet med lakk - mulighetene er mange, også innvendig.

Fritt fram

- Jeg elsker det når møblene er malt fra før, for da er det liksom «no harm done» når jeg setter i gang. Da kan ingen beskylde meg for å ødelegge et originalt teakmøbel, sier Aleksandra, og føyer til at hun også er blitt veldig begeistret for furumøblene fra 80- og 90-tallet.

Ny teknikk: - Det er nesten ikke grenser for hva du kan lære gjennom YouTube, sier Aleksandra. På denne skjenken har hun prøvd ut en maleteknikk som var ny for henne.

- Jeg kan gjøre hva jeg vil med dem, de tåler alt, sier hun, og viser bilder av ugjenkjennelige 90-tallsskjenker som har fått barbert, eller rettere sagt saget av, profiler og krimskrams, fått nye, slanke ben og elegante knotter, og en heldekkende farge - med eller uten mønster. Dette er møbler som i utgangspunktet var så utrendy at de ble regnet som søppel. Aleksandra henter mye på Heggstadmoen og finner resten under «gis bort» på finn.no. Bare unntaksvis betaler hun en hundrelapp eller så for møbelet hun starter med.

- Jeg må holde kostnadene nede dersom det skal bli en inntekt jeg kan leve av. Man blir ikke rik av dette, men helt siden jeg startet sommeren 2016 har jeg tjent nok til å forsørge meg selv, og mer krever jeg ikke. Det er viktigere for meg å ha en jobb jeg liker, enn å tjene masse penger som jeg kan bruke i de få timene jeg kunne hatt fri fra en «vanlig» jobb.

I eget hjem

Kjøkkenbordet er en av Aleksandras favoritter, først og fremst på grunn av historiene tidligere eiere, et eldre ektepar, fortalte om det. Med malt understell, beiset bordplate og nye håndtak på skuffene har bordet fått en ny vår.

Redesignen startet på grunn av et behov i egen hjem. I dag lager Aleksandra lite til seg selv.

- Jeg har ingen plass å gjøre av flere møbler, sier hun og trekker på skuldrene.

- Dessuten er det liksom ingen vits i å sette ut spesielle og fine møbler her, for i denne leiligheten blir det uansett ikke spesielt lekkert. En gang i framtiden, når verkstedet mitt ikke er på stua, skal jeg lage noe ordentlig fint og spesielt til meg selv, sier hun. I mellomtiden koser hun seg med at hun kan jobbe med skapende prosesser og samtidig bidra til mindre søppel og mer gjenbruk.

Ønsker du inspirasjon til å ta gode miljø- og verdivalg i sammenheng med interiør? Les om noen av de miljøbevisste trønderne vi besøkte i 2017.

Lager og stue: Møbler som venter på å sendes til sitt nye hjem må stå på stua til Aleksandra og Steinar, og blir plassert mest mulig dekorativt. Sofaen i bakgrunnen er unntaket fra regelen om at alt er bruktkjøpt.