For å bli gamle der, ja gjerne det, men det skjer jo ikke med det første. Dessuten er det ingen gamle hjemme på dette gamlehjemmet, for den kommunale eldreomsorgen ble sentralisert på Fillan i 2008. Ja, for vi er på Hitra. Ytterst på øya, i et lokalsamfunn som bygde eldrehjem på dugnad.
- Nedleggingen var, forståelig nok, et forferdelig slag i ansiktet for den generasjonen som hadde stått på for å finansierer og bygge det som skulle bli deres hjem den dagen de selv trengt hjelp. Når de så ble i pleietrengende alder, la kommunen ned institusjonen og sendte de eldre til Fillan, forteller Arne. Han er fullstendig klar over at alle i lokalsamfunnet har et forhold til bygningene han og kona Siv kjøpte i 2013. Det som en hadde vært bygdas største kvinnearbeidsplass sto da tomt, etter en periode som asylmottak. Siv og Arne hadde flyttet hit fra Trondheim, til det som fram til da hadde vært deres faste feriested.
Solgte hus og bedrift
- Vi var så glade i plassen, og strekte alltid maksimalt i helgene for å få være her mest mulig, forteller Arne. Så tok de den praten om veien videre etter fylte 45 år…
- Vi fant ut at hvis vi skulle gjøre noe annet i livet, måtte det bli nå. Så vi solgte huset og firmaet vi hadde drevet sammen i 15 år, og flyttet hit ut. Det var i 2012, og masterplanen var å starte med lokal ølbrygging.
Det første året bodde de på hytta, men det var jo ingen varig løsning. De måtte ha både et sted for både jobb og privatliv. Og denne aldersheimen, den lå jo der.
- Det var tomt, gresset utenfor var langt, og det så egentlig ikke noe særlig ut. Men vi tenkte at her kan vi både bo og brygge øl.
Med over 1600 kvadrat til rådighet skulle det gå an, ja. For de kunne jo ikke bare kjøpe de delene av anlegget som de trengte, det var alt eller ingenting. Dermed ble de eiere av et hus med enormt mange rom. Det var nesten ikke til å unngå at det måtte bli en slags hotelldrift. Vi snakker ikke fullt belegg, men om muligheten til å leie ut når padlere, fiskere eller andre besøkende finner veien ut til Kvenvær. Vi kan vel trygt si at det ene tok det andre. I dag er aldersheimen blitt til ”Storm brygghus”. Her finner du pub med scene og levende musikk pluss overnattingsmuligheter i fløyen fra 1984 og øyas garantert kuleste penthouseleilighet på toppen av det gamle hovedhuset fra 1962.
Det gamle tørkeloftet
Selvgjort, det må det kunne sies å være. Ikke bare brygger Arne ølet som selges i puben, han lager også mat til gjestene, inkludert bestilte selskap. Siv har står for interiørdesign både på privaten og på brygghuset. Pusset opp har de gjort begge – med god hjelp fra Sivs foreldre, som også har meldt flytting fra Trondheim til Hitra.
- Det første vi måtte gjøre var å få bort institusjonspreget, sier Siv, og tar oss med på tur bortover gangen til det som tidligere var pasientrom. Vi kommer tilbake til dette. Men la oss først stige til værs, til toppen av det store hovedbygget. Her har Siv og Arne bygd sitt nye hjem, i det som var en andreetasje og tørkeloft.
- Jeg bestemte at vi skulle åpne himlingen i deler av leiligheten. Det var mitt bidrag. Eller har jeg overlatt alt til Siv. Jeg liker smaken hennes og er bare så veldig glad for at hun ikke er glad i rosa, sier Arne.
Ingen fare. Siv, som for øvrig er utdannet interiørkonsulent, står stødig og langt unna rosa på fargeskalaen.
- Jeg liker det som er enkelt, lunt og ekte. Svart har vært med meg som fargen min siden jeg malte pikerommet som ungdom, selv om jeg også har vært gjennom perioder med grønt kjøkken og gul stue. Nede på Brygghuset kan jeg være kreativ og prøve ut en del tøffe ting, men her oppe på privaten er jeg egentlig ganske kjedelig, sier hun – uten at vi kan si oss enige i det siste. Men hovedpoenget hennes tar vi. Der mennesker bor fast, er det fare for å bli lei hvis tapetet er for oppsiktsvekkende eller løsningene for sprø. I rom der folk overnatter en natt eller to, slipper du å ta slike hensyn.
Dessuten har utgangspunktene vært ulike. I privatleiligheten var møblene allerede klare.
- Vi visste jo hva vi hadde av møbler, og flyttelasset fra Byåsen skulle inn.
Temarom gjør gjenbruk enklere
Nede, derimot, skulle 13 dobbeltrom møbleres fra skrætsj, og det uten noe særlig budsjett. Heldigvis, kan man nesten si, at Siv var fristilt fra privat smak, og kunne bruke drivved og andre slitte og derfor rimelige materialer.
- Det er jo ikke mye penger i et prosjekt som dette. Så vi har vært avhengige av gjenbruk. Vi har prioritert å kjøpe gode senger og deilig madrasser og sengetøy, men møbleringen for øvrig er det lagt mye tid og kreativitet, men lite penger i.
Et hotell vil vanligvis ha mange like rom. Det er vanskelig når du ikke kjøper nytt, for det finnes ofte bare én av hver ting. Siv har sortert det hun har funnet etter tema, og har innredet rom ikke har nummer, men er merket med navn. Det romantiske rommet har himmelseng og blomstertapet, jaktrommet har jaktsekk, hagle og gevir til pynt på veggen, på kajakkrommet henger en padleåre over senga, og på musikkrommet er én vegg kledd med noter, mens en tuba henger som lampe ved vinduet og nattbordene er laget av henholdsvis en tromme og en trompetkoffert. Vi ser på retrorommet, skjærgårdsrommet og seilbåtrommet, og selvsagt bryggerimesterens rom – Arnes favoritt. Her er gamle ølfat av metall brukt som nattbord.
- Noe har skjedd
Arbeidskrevende? Ja. Definitivt. Artig? Ja. Stressende? Nei.
- VI har aldri før jobbet så mye som vi har gjort etter at vi tok over dette og startet Storm brygghus. Men det er lystbetont, og langt mer variert, kreativt og artig enn jobbene vi hadde før. Dette er en livsstil. Det er ikke noe jag og mas, og vi gjør ting vi selv vil.
Drivhuset og det flotte uteområdet, for eksempel, det var jo ikke påkrevet. Men da det bød seg en mulighet til å overta vinduer fra ei blokk på Gløshaugen, som egnet seg til å bygge drivhus med sitteplasser i, da slo Arne til.
- Han var aldri interessert i hagen da vi bodde på Byåsen, forteller Siv. - Noe har skjedd.
Siv og Arne ønsket et taktskifte i livet sitt. Når Arne står på scenen og sørger for levende musikk på pubkvelder, er han takknemlig for at han, i motsetning til de gjestende hyttefolkene som fyller puben hans, ikke skal sette seg i bilen og kjøre til byen når helga er over. Han kan bare legge armen om sin kone og rusle opp til penthousen og den tilhørende takterrassen.
- Den er mye mer urban enn huset vi eide på Byåsen. Den gjør nok sitt til at jeg trives så godt her, fastslår Siv.
Silje Lian Gården har jukset litt slik at hun får "bygårdsfølelsen" i blokka på Byåsen.
Papir, blyant og viskelær
Arealet som nå er blitt boligen deres, og går under navnet «Stormtoppen», var en gang mange små beboerrom og et tørkeloft. Det er ikke bare himling som er åpnet, men også vegger. Siv satte seg ned med papir og blyant, tegnet inn det som var vegger som ikke kunne flyttes på, og så hvilke muligheter de hadde.
- Jeg flyttet litt rundt på ting til jeg fant denne løsningen. Det meste ga seg i grunnen selv, mener hun.
Den enorme takhøyden på kjøkken og spisestue, samt ei svart vindeltrapp som er satt inn, er boligens mest karakteristiske elementer. Svarte ”tverrvegger” i rommene gir også pønsj. At veggen bak den svarte TV-skjermen skulle bli svart, det ga seg selv i Sivs hode, og her var Arne helt med. Den lille veggstubben i enden av gangen var også helt innafor. Litt mer skeptisk ble han da hun også ville male den høye veggen ved spisestua. Riktignok vender den samme vei som de to andre svarte, men ville det ikke bli for voldsomt?
- Han ga seg heldigvis, ler Siv. Han har jo lært gjennom et langt samliv at det blir bra det Siv foreslår, selv om han ikke kan se det for seg.
- Vi har store bilder med sterke farger på veggene, og derfor tåler leiligheten godt både det svarte og det hvite, fastslår Siv. Hun har vært opptatt av å gjøre valg som vil stå seg.
- Det blir ikke aktuelt å pusse opp og male om her for moros skyld.
Skulle hun få lyst til å endre noe, kan hun jo gå løs på et av de 13 soverommene i utleiefløyen.