Lev lett på jorden, var mottoet for pionerene innenfor mikrobolig-bevegelsen. Den har røtter helt tilbake til 1920-tallets USA og fikk et oppsving med alternativkulturen på 1960- og 70-tallet. I dag er trenden her igjen.

- Det finnes en gammel anekdote om et ektepar det ikke gikk så bra med. De klarte ikke å bo under samme tak, men istedenfor å gå fra hverandre, gjorde mannen om uteboden og innredet med eget bad, kjøkken og seng. Ekteparet unngikk skilsmisse og barna fikk vokse opp med både mor og far rundt seg. Løsningen var radikal for sin tid, dette skjedde for mer enn 75 år siden, og den gangen inspirerte den til nytenkning, sier Jérémie McGowan, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, avdeling arkitektur.

- Utover på 1900-tallet, ledet an av den anerkjente arkitekten, professoren og oppfinneren Buckminster Fuller (1895-1983), som reiste rundt på skoler og universiteter og holdt foredrag, begynte en ny generasjon amerikanere å sette spørsmålstegn ved rådene ideer knyttet til boligkomfort, livsstil og arkitektur. Hva trenger man og hva trenger man ikke?

- Alternativkulturen innenfor arkitektur og teknologi, som vokste frem i USA på 1960- og 70-tallet, var kritiske til industrialisering og urbanisering. De hadde motstand mot det institusjonelle, foraktet byggelover og var i økende grad opptatt av økologi. De var tidlige minimalister. Fremfor å spørre seg om hvor mye huset kostet, var de mer opptatt av hva det veide, forteller McGowan.

Han synes det er interessant å registrere hvordan mange av de samme verdiene gjør seg gjeldende i dag. Miniatyrhus- og mikroboligbevegelsen har vokst betraktelig de siste årene, både i USA og Europa.

- Jeg tror at trenden forsterkes i sammenheng med tøffe tider. Etter «the great depression» og 2. verdenskrig så vi en oppblomstring. I dag knyttes interessen til boligkrakk og internasjonal finans- og miljøkrise. Mange har mistet jobber, hus og leiligheter og er nødt til å tenke kreativt og alternativt.

Les også: Eivind (8) «bor» i en trehytte på seks kvadrat

Gjør det selv-kultur

1960- og 70-tallets motbevegelse var generelt «anti» overfor arkitekter, som de opplevde at sto i ledtog med «systemet». Det som gjaldt var å bygge for egen hånd. Være sin egen byggmester og testkanin.

- DIY; Do it yourself-tankegangen er generelt sterk i USA og har alltid vært det. Den er på sett og vis nedfelt i kulturen, sier McGowan, selv amerikansk.

I fjor kurerte han utstillingen Far Out Voices ved Nasjonalmuseet, som omhandlet de eksperimentelle boligpionerene. Bevegelsen utga en rekke toneangivende publikasjoner, bøker og manualer.

Whole Earth Catalog (1968), av den kjente biologen, tenkeren og forfatteren Stewart Brand, solgte i langt over to og en halv million eksemplarer og Shelter (1973), redigert av Lloyd Kahn, i flere hundre tusen. Dette var praktiske håndbøker med komplette guider til hvordan man kunne bygge sitt eget enkle hjem, gjerne utformet som doom eller trehytte.

Innholdet omhandlet temaer om hvordan å organisere boligens ulike funksjoner, redusere energiforbruk, utnytte solvarme og regnvann, legge opp til organisk hagebruk, skape rom for yoga, lage interiørprodukter, verktøy og etablere kollektive samfunn.

Rådene var praktiske, ideologiske og eksperimentelle og «learning by doing» var selve stikkordet.

De siste tre-fire årene har vi fått et rush av bokutgivelser om mye av det samme. Praktiske råd for bygging og oppføring av mikro-hus.

Lloyd Kahn, som i sin tid redigerte klassikeren Shelter har gitt ut Tiny Homes, Simple Shelter – Scaling back in the 21st Century. Et raskt søk på Amazon åpenbarer en flora av liktlydende titler: Tiny House Design and Construction Guide, Tiny House Floor Plans, Tiny House Living, Small Eco Houses, Living Green in Style – og så videre.

Også europeiske Taschen forlag, velkjent for serien Architecture Now er på, med bestselgertittelen Small Architecture Now og New Small Houses. Alt fra privatpersoner til stjernearkitekter er representert med små husprosjekter. Noen er satt i masseproduksjon mens andre er unike eller foreløpig bare prototyper.

Les også: Dette må du sjekke før du kjøper helt ny bolig

Fra frille til funkis

- Nye produkter har gjort det enklere å bygge småhus i hagen selv om man ikke er «handyman», sier kommunikasjonssjef i Maxbo, Linda Ege.

- Vi selger stadig mer av det vi kaller for anneks, små hus på maks 15 kvadratmeter, som man i utgangspunktet kan sette opp selv. Mange av disse kommer i form av ferdige elementer og moduler. De er populære, enkle å montere og man har stadig større valgfrihet i design og form.

Her hjemme og ellers i Skandinavia er trenden primært ikke knyttet til finans-, bolig eller befolkningskriser, men simpelthen den økende interessen for hagen.

- Etter å ha brukt mye tid og ressurser på interiør og innvendig oppussing har det vært økende fokus på uterommet de siste årene. Redskapsboder, uthus og dukkestuer utvides og matches med resten av huset, og annekset gir deg mulighet til å få det rommet du savner. Det innredes til kontorer, hage- og lekestuer, ungdoms- og gjesterom, forteller Ege.

Byggesettet Steps fra den svenske produsenten Jabo har endog vært omtalt i Wallpaper. Magasinet har utropt arkitekten bak annekset, Rahel Belatchew, til en av våre mest lovende unge arkitekter.

Svenskene ligger noen hakk foran og den gode gamle frilleboden har fått tilnavnet funkisboden.

- Her i Norge velger nok mange fortsatt en kombinasjon av det tradisjonelle og det klassiske, men vi ser at interessen for de helt enkle og rene linjene er økende. Steps-konseptet er interessant, ikke minst fordi vi kan vise folk hva som er mulig å få til innenfor rammene av størrelsen på et anneks, fastslår Ege.

Mikro-fakta

Mikrohusbevegelsen omfatter alt fra små hus på hjul, på vannet, i trærne, i by, på landet og på fjellet, i hager og bakgårder, tak og gateplan, samt til bruk i nødhjelpssituasjoner og flyktningeleire.

Her i Norge trenger man ikke søke om byggetillatelse dersom bygningen er under 15 kvadratmeter, det er over fire meter til nabo, maks gesimshøyde er 2,5 meter og mønehøyde tre meter.

Men NB! Bygningen må være i tråd med gjeldende planer, så sjekk alltid lovverket i din kommune og ditt område. Bygget må ikke overskride den totale utnyttelsesgraden for tomten, ikke plasseres oppå ledninger i grunnen, ikke plasseres utenfor byggeområde, med mer.

Bygget skal utføres i samsvar med gjeldende arealplan, for eksempel kommunedel, område- eller detaljreguleringsplan. Det må også være i samsvar med plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, det vil si brannhensyn, universell utforming, sikkerhet i bruk osv.

Sjekk også annet relevant regelverk, for eksempel veiloven, forurensningsloven, naboloven, grannegjerdeloven osv. Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten.

Mer info:

Søk microhouse og tinyhouse på Google.

Se Wikipedia: Om small house movement.

Les også: «Hei. Jeg HETER MARTIN. FÅR JEG LÅV ÅG BYGGE HYTTE I HAGEN?!»

Sjekk reglene

Arkitekt Mari Smørgrav i Tuvalu Arkitekter har laget blogg sammen med en oppdragsgiver, om prosessen med å utforme og oppføre separat anneks. Byggeprosjektet, i tilknytning til en hytte på Kråkerøy, er på 14,8 kvadratmeter og framstår som et lite, separat og effektivt hus (uten vann og strøm).

Smørgrav understreker at selv om man går for et ferdig modulsett på 15 kvadratmeter, som i utgangspunktet ikke må byggemeldes, så er det svært viktig å undersøke regelverket og alltid kontakte plan- og bygningsetaten i kommunen.

- Lokale reguleringsbestemmelser overgår plan- og bygningsloven, og her kan det være mange egne bestemmelser og forskrifter, for eksempel i forhold til strandsone og LNF-områder. Dette er det mange som glemmer.

- Noe annet er hvordan ferdigproduktene er tilpasset lokalt klima. Tåler materialene og oppbygningen fuktighet? Og er det bestandig for vær, vind og snø? Her bør man være oppmerksom.

Arkitekten nevner også aspekter som stedstilpasning. At byggets materialer, farger og utforming har et bevisst forhold til området og naturen rundt og at man vurderer forhold som innsyn og utsyn. Ofte kan det være lurt å søke råd med tanke på plassering.

- Selv et lite hus kan være med på å spille omgivelsene gode, sier Mari Smørgrav.

Se blogg: http://tuvabulous.com/

Slik ser det ut inne i de ti kvadratmeter store studentboligene. (eksteriørbildet til venstre i toppen av artikkelen) Foto: BERTIL HERTZBERG, TENGBOM
Annekset Tranemo fra Jabo, koster fra ca. 20.000 kr og oppover, avhengig av størrelse. Foto: JABO