Godlukt ved Prestelva

Duften er nesten bedøvende i den historiske rosehagen på Alshaug prestegård. Selv om blomsterprakten er på hell for i år.

Saken oppdateres.

SE BILDENE: Den historiske rosehagen

I gamle dager omtalte presten Rønne hagen sin på Stadsbygd som «Et Paradis og en Edens hage» i brev til broren i Danmark. Ved årtusenskiftet var den overgrodd av skvallerkål og kjempebjørnekjeks og i sørgelig forfatning.

Men så tok ildsjeler i bygda fatt i villniset. I dag blomstrer og dufter det eventyrlig og nesten berusende i en prektig hage med historisk roser, til glede både for staværinger og tilreisende roseentusiaster. Alle rosene er merket navn og historikk, og det er gratis for publikum å gå rundt og beundre dem.

- Opprinnelig tenkte vi å plante 7-8 av de vanlige prestegårdsrosene her. Men samlerinteressen tok overhånd, sier Johan Rein og kniper løs på en nesten karminrød Rose de Reht-busk med kyndig hånd. En av hans favorittroser med eldgammelt opphav og fantastisk godlukt.

- Nå har vi 230 planter av til sammen 70 sorter. Alle er fra før år 1900, bare Polstjärnan er av yngre dato, men den er flott som portal, sier han.

Prester med grønne fingrer

Johan Rein er ildsjelen fremfor noen i denne rosehagen, som er en del av museet Kystens Arv. Han er lærer i bygda og bruker sommerferie og avspaseringsdager på å stelle rosene. Selv vil han heller gi æren for blomsterprakten til hagelagsmedlemmer og andre sambygdinger som har hjerte for museumsområdet og som stiller opp i samlet flokk når det er dugnad i prestegårdshagen ved Prestelva. Og ikke minst gir han ære til prester og proster fra svunne tider, som «plantet mer enn de preket», som det står i bygdeboka for Stadsbygd om disse prelatene med grønne fingrer.

Det startet i 1725 da presten Stub hadde flyttet hit. Han plantet varmekjære trær som eik og ask for å forbedre omgivelsene. To av askene står fremdeles og ruver i hagen, mens de fredede tvillingeikene ble ødelagt av storm i 1975.

- Etter Stub gikk det hundre år. Da kom presten Rønne. Han kjørte på 1000 lass god jord og begynte å plante etter en plan inspirert av fransk hagearkitektur, forteller Johan Rein.

- Om lag hundre etterpå var det Gudrun og Christen Dahler som flyttet inn på prestegården. De bodde her 1917 til 1935 og gjorde en formidabel innsats.

- Ikke bare klarte de å forhindre at embetsboligen fra 1769 ble revet, slik sterke krefter ønsket, de fikk også satt hagen i stand og plantet massevis av roser og stauder.

Prost Dahler var også lyriker og skrev blant annet dikt om «De tusen rosers prakt».

Storm og råte

Men Dahlers prakthage forfalt etter hvert som det ikke lenger var tjenestefolk i arbeid på prestegården. Staten var grådig på penger til vedlikehold og skjøv ansvaret for hagen over på en travelt opptatt prestefamilie. Flere av de gamle kjempetrærne ble offer for storm og råte, beplantninger langs elvebredden forsvant og ugress tok over. Helt til ildsjelene satte i gang med å rydde og plante for åtte år siden.

- Nå må vi sørge for å holde rosehagen i hevd. Men vi har nok planer om mer også. I første omgang vil vi prøve å restaurere elvebredden hvor det var kirsebærtrær og humlehage i gamle dager. Et lysthus er snart ferdig. Det skal stå åpent for publikum fra neste sommer av, og så har vi tenkt at det kunne vært fint med noen skulpturer rundt omkring i anlegget også.


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå