Advarer mot å bytte vinduer

Riksantikvaren er kritisk til skifte av vinduer som første ledd i energisparing. Enova SF mener derimot at det kommer an på husets alder.

Saken oppdateres.

- Ønsker man å gjøre energisparetiltak i huset, bør man ikke begynne med å skifte vinduer. Spørsmålet er om det i det hele tatt lønner seg å skifte vinduer, sier seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvarens konserveringsseksjon.

For å si det sånn; vi ser at mye av «Enova anbefaler»s informasjon går ut på å skifte vinduer. Det snakkes ikke noe om hvordan man kan forbedre eksisterende vinduer. Sånn har det vært og er fremdeles på Enovas hjemmeside. Og vindusprodusentene bruker dette rått i sin markedsføring av vinduer, sier han.

- På hjemmesiden til kampanjen «Enova anbefaler» står det: «Visste du at vinduer ofte står for over 40 prosent av varmetapet i boligen?» Det er rett og slett blank løgn, spør du meg.

Energispørsmål

- Litt forenklet kan man si at halve energiforbruket i et hus går til varmtvann, husholdningsapparater og til å dekke tap av varme gjennom naturlig ventilasjon. Den andre halvparten fordeler seg på varmetap gjennom tak, vegger, vinduer og gulv. I en eldre bolig bygget før 1965 - det er de fleste - betyr dette at vinduene står for ca. 15 prosent av varmetapet. Hvis du forbedrer vinduene, kan du komme ned i halvparten. Jeg tror disse tallene er riktigere enn dem Enova opererer med, sier Ibenholt.

- Hus med tradisjonelle vinduer har gjerne et originalt vindu som slår utover og et innvendig varevindu. Det er egentlig en god vinduskonstruksjon, fordi den isolerer bedre enn ett vanlig isolerglass. Såkalte husmorvinduer isolerer altså dårligere enn den tradisjonelle løsningen.

Originalvinduer er en vesentlig del av husets fasade, og de har proporsjoner som det er vanskelig å gjenskape med et moderne vindu selv om man velger en kopi.

Regnestykker

- Har du et slikt vindu på for eksempel ca. 2 kvm. og vil redusere varmetapet, har du to valg; enten skifte hele vinduet eller forbedre det eksisterende. Skifter du til et moderne isolerglassvindu vil du med en strømpris på 80 øre pr. kWh, spare 220 kroner pr. år på strømregningen. Levetiden for et slikt vindu er 30 år. Det gir en besparelse på drøyt 6000 kroner.

Men ser du på utgiftene for utskifting, kan det koste opp til 15 000 kroner. Én ting er prisen på selve vinduet, men det skal også tilpasses, monteres, og kanskje fôres, og vegger ute og inne repareres og males, sier Ibenholt.

- Beholder du de originale yttervinduene, og monterer lavemisjonsglass - glass belagt med et usynlig metallbelegg som reflekterer varmestråling - i varevinduene, kan du spare ca. 130 kroner pr. år i strøm. På 30 år blir besparelsen 3900 kroner. Jeg gjetter på at glassmesterens regning blir under 4000 kroner, sier han.

Ulike målgrupper

Anne Guri Selnæs, som er marketingansvarlig for energibruk i Enova og prosjektleder for «Enova anbefaler», tar kritikken med ro.

- Det er riktig at vi mener at vinduer står for 40 prosent av varmetapet. Ibenholt mener at folk misforstår dette til at man sparer 40 prosent av strømregningen, men det opplever ikke vi, sier hun.

- Ibenholt snakker om en annen type bygninger enn vi i Enova, og spørsmålet er hvilke målgrupper vi er opptatt av. Riksantikvaren arbeider mest med gamle og verneverdige bygninger, mens «Enova anbefaler» tar utgangspunkt i nyere bygg. Ibenholt har helt rett i at mange gamle vinduer har meget god kvalitet, og at det ikke alltid er lønnsomt å bytte. Vi vet også at mange legger mer vekt på komfort og bekvemmelighet enn lønnsomhet når de skal pusse opp og rehabilitere hus. Mange hus fra 1970- og 1980-tallet har store stuevinduer med store varmetap.

Når Enova anbefaler vinduer med en U-verdi (varmetap) på 1,0 eller lavere, er dette en vinduskvalitet du ikke får med gjennomgående sprosser. Dermed er det uaktuelt for verneverdige bygninger. Men for funkishus eller mer modnere hus, gjerne med isolerglass, sier hun.

Ann Guri Selnæs understreker at de er enige i de forskjellige regnestykkene.

Taket først

- Eldre hus har generelt et stort problem med varmetap, og for den type boliger er det viktig med generell informasjon om tetting. I en gammel bygning er isolasjon av tak ofte et riktig sted å begynne, videre isolasjon av vegger, ytterdører og tetting rundt vinduer.

Skikkelig gamle vinduer er gjerne verdt å reparere. Når det gjelder 20-30 år gamle bygninger har du mer igjen for å bytte vinduer fremfor å isolere veggen. Det er ikke alltid av de mest lønnsomme tiltak, men på lang sikt kan det være en stor investering. Mange velger å skifte vinduer for å få bedre komfort eller de ønsker andre typer vinduer, sier Anne Guri Selnæs.

Hun viser til at Enova har vært med å lage heftet «Fin gammel årgang», som tar for seg energisparetiltak for eldre og verneverdige bygg. «Enova anbefaler» vil legge ut mer informasjon om reparasjon av vinduer.

 
 
 
 
På forsiden nå