Bygde to eneboliger på fritida

Axel Borgos (28) på Røros kan trygt kalles langt fremskreden arbeidsnarkoman. Alene, og i fritida, har han på tre år bygget to svære eneboliger. Og han leverer kvalitet.

Saken oppdateres.

Han har bygget en til eget bruk, og en som nettopp er solgt for å finansiere utkjøp av sine seks søsken, når han ved nyttår overtar farens håndverksbedrift.

- Jeg har ikke akkurat sett så mye til ham i det siste, smiler samboer Mette Ødegaard. Det til tross for at hun har vært med og tatt noen skikkelige tak med nedvasking og sluttfinish i boligen Axel nettopp har solgt helt innflyttingsklar til det strålende godt fornøyde paret Trond Erntsen og Lisbeth Aune.

Utrolig fornøyde kunder

- Vi har aldri sett maken til kvalitetsarbeid - det har heller ikke en venn av oss, som selv driver stort i boligbransjen i Trondheim. Vi har kjøpt ny bolig i Trondheim tidligere en gang, og da hadde vi en mangelliste så lang som et lite «uår» etter overtakelsen. Her har vi ikke funnet én eneste ting å sette fingeren på. Den eneste lille feilen vi vet om var det Axel selv som viste oss; en liten bagatellmessig skramme på et panelbord ved en stikkontakt.

Sier Trond Erntsen begeistret. Han og kona har lenge vært på utkikk etter sin drømmebolig i Røros, etter at de flyttet fra Trondheim og tok over driften av en bensinstasjon. Nå jobber Trond som murer i et entreprenørfirma, mens Lisbeth driver bensinstasjonen.

- Hun ble oppmerksom på at huset var ferdig og til salgs mens jeg var på vei hjem i bilen fra Trondheim. Etter å ha sett det ringte hun meg og sa at det skulle kjøpes - dermed basta. I dag er vi strålende fornøyd - også med prisen, og med at byggmesteren bor rett over gata og bokstavelig talt kjenner hver eneste detalj i huset, sier Trond Erntsen.

Banken tente på ideen

Axel selv virker nesten litt brydd av skrytet, men innrømmer at han også selv er veldig tilfreds med resultatet. Han liker ikke å jukse i faget, og sover dårlig om ikke alt blir perfekt.

- Da jeg bygget det første huset, til Mette og meg selv, fikk jeg nok mer hjelp enn jeg egentlig forsto. Familie og venner stilte opp og hjalp til med mangt og mye. Så fikk jeg ideen til å kjøpe nabotomta og sette opp en bolig der, som jeg så kunne selge for å finansiere utgiftene med å kjøpe ut de seks søsknene mine når jeg til nyttår skal overta håndverksbedriften til min far Arvid. Banken tente på ideen og jeg fikk låne nesten to millioner til prosjektet. Jeg startet i oktober i fjor, og 4. juli ble huset solgt, forteller Axel.

Han er også godt fornøyd med utbyttet av all innsatsen, som har krevd hver ledige time etter full arbeidsdag som snekker i farens firma. I dag vet han at han vil kunne overta farens firma uten en stor gjeldsbyrde - og røper at han regner med å ro i land den forhandlingsrunden han skal ha med faren på en rimelig måte.

Staten får også en god slump

- Søsknene mine skal få «markedspris» for sine andeler i farsarven, og jeg tror også Staten har grunn til å være fornøyd - siden de kan innkassere nesten det halve av fortjenesten i skatt. Nettopp det er kanskje litt bittert, men jeg lever godt med det.

- Hendte det noen gang at du følte at du hadde gapt over for mye?

- Ja. Da reisverket var kommet opp følte jeg at dette nesten ble uoverkommelig, fordi det virket så uendelig stort. Med garasjen er grunnflaten på 150 kvm, og med andre etasje har det en gulvflate på 130 kvm. Jeg måtte ha litt hjelp for å få reist takstolene, og jeg var også nødt til å leie to-tre snekkere for å få unna panelarbeidene på den korte tiden jeg hadde stillasene til rådighet. Ut over det har jeg gjort absolutt alt selv, unntatt elinstallasjoner og rørleggerarbeid, forteller Axel.

- Men blir du aldri lei?

- Egentlig ikke. Jeg er så heldig at jobben min som snekker også er min store lidenskap og hobby, sier Axel Borgos.

 
 
 
 
 
På forsiden nå