En hageby i skogen

Med hageby og torg, gater og alleer ligger den gamle arbeiderkolonien Bjørnli som en småby i skogen ovenfor Løkken.

Saken oppdateres.

Her heter det faktisk Bjørnli Haveby, Torvet og Torvgata, retter Wenche Rennan, som bor i en av de prektige villaene som kranser den sentrale torgplassen på det særegne tettstedet. De litt fornemme navnene understreker stedets bymessige preg, kultur og historie som har gitt en egen bevissthet og stolthet til det gamle gruvesamfunnet. I dag, lenge etter at gruvedriften tok slutt, er det bebyggelsen og tradisjonene som binder folket sammen og skaper et unikt lokalsamfunn.

Hvert av disse identiske, hvite husene har en grunnflate på 112 kvm, to fulle etasjer, pluss kvist og full kjeller og er tegnet i en utpreget borgerlig stil med stor etasjehøyde og glassverandaer.

De skifertekkede takene har elegant kinavipp og nette, runde kobbhus. I Trondheim ville husene glidd utmerket inn i en bydel som Singsaker, men da med en langt annen prislapp enn her på Bjørnli der det siste formannshuset gikk for beskjedne 500 000 kr for fire år siden.



En samlet plan



Lagdelingen i det gamle gruvesamfunnet gjorde seg gjeldende i den bebyggelsen som ble reist da Bjørnli ble utbygd i årene 1915-20, med et større antall arbeiderboliger for enkeltfamilier og de seks vertikaldelte tomannsboligene rundt Torvet, som altså var øremerket formenn i gruveselskapet.

Et viss sosialt hierarki gjorde seg slik gjeldende også i arbeidermiljøet, men boligstandarden var uansett i all hovedsak god, supplert med flere service- og velferdsbygninger, som skole, kapell og brannstasjon samt et Folkets hus litt nedenfor. En egen trikkelinje var planlagt i området. Riktignok ble den aldri realisert, men deler av trikketraseen ligger fortsatt som et åpent belte og vitner om hvor stort Løkken-verket tenkte i utbyggingen av Bjørnli. Trikken skulle gå i ring rundt boligområdet og sørge for raskt og praktisk transport til gruveområdet sør for Bjørnli, som var arbeidsplass for mange.

Det er lett å øyne Christian Thams i denne planen. Selv hadde han slått seg ned i Frankrike da Bjørnli ble bygd ut, men hans ånd og ambisjoner levde videre. Thams hadde skapt nytt liv i gruvene, anlagt jernbane mellom Løkken og Thamshavn, der familiefirmaet Strandheim Brug var utviklet til en pionerbedrift innen ferdighusproduksjon i Norge, med salg langt utenfor landegrensene.



Selvjustis



Kommunen er i ferd med å utarbeide en reguleringsplan for Bjørnli, for en stor del etter de antikvariske retningslinjene som ble laget på 1990-tallet i et samarbeid mellom fylkeskommunen, Meldal kommune og Orkla.

For Wenche og Vidar Rennan er dette noe overraskende opplysninger, og de priser seg overlykkelige over den positive selvjustisen som har rådet på Bjørnli. Boligområdet slapp godt fra den nokså løsslupne tiden på 70-tallet da det ikke minst foregikk mye ukritisk utskifting av vinduer.

På Bjørnli har det stått respekt av særpreget og lite er gjort av endringer, selv om de fleste har gjort innvendige grep etter at husene ble kjøpt fra verket og for en stor del gjort om til eneboliger. Men utvendig er det stadig svært lite som skiller det ene fra det andre, 90 år etter at de ble satt opp. Der det har vært nødvendig å skifte utvendig panel, har eiere på eget initiativ skaffet seg nye bord med den samme spesielle profilen, kjent som Bjørnli-panel i hele dalføret.

Uthusene har også fått stå like uforandret, regulert på samme knivskarpe linje som hovedbygningene.

Juryens begrunnelse:

Eksempel på særlig vellykket samspill mellom offentlig tilrettelegging og privat engasjement for bevaring og utvikling av et helt bomiljø.

Særlig prisverdig fordi miljøet ble skapt som en del av gruveutbyggingen omkring 1. verdenskrig, og forteller en viktig del av gruvehistorien på Løkken.





Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå