Blefjell ligger bare halvannen time unna Oslo med bil. En behagelig kjøreavstand for en familie på fire når de drar til fjells. Nettopp nærheten til hjemmet ble avgjørende for at Ellen Ledsten ikke ga seg da drømmestedet endelig var funnet. Selv med store utfordringer som dukket opp underveis, bestemte hun seg for å stå løpet ut.
Hytta var i grunnen mer for en koie å regne, her hadde en familie hatt tilhold siden 1950-tallet. Førsteinntrykket Ellen fikk for fem år siden var heller tamt.
- Hytta var trang med små glugger uten særlig utsyn, og den var upraktisk og kald. En enorm peis tok opp mye areal og resten besto for det meste av en gang og en vedbod. Først etter mange timer ved tegnebordet forsto vi at dette kunne bli vårt drømmested, forteller Ellen.
Midtveis i rivearbeidet, oppdaget snekkeren at en av hovedbjelkene under hytta var knekt. På telefon foreslo han like gjerne å rive hele greia.
Men Ellen ville beholde den opprinnelige sjarmen.
- Heldigvis fant vi en løsning, så vi kunne ivareta atmosfæren og følelsen av at dette er bygg hvor noen har levd før, følelsen av hyttas historie. Løsningen ble å legge inn en ny, bærende bjelke og rette opp deler av gulvet som var sunket ned.
- Det er viktig å se omfanget av et slikt prosjekt og engasjere profesjonelle hvis det er mulig. Med små barn og begrenset tid kan det ta helt overhånd og bli et mareritt som man aldri blir helt ferdig med, råder Ellen.
Luftig allrom
Innvendig ble absolutt alt strippet ned og isolert på nytt. Boder, utedo og vindfang er innlemmet i hytta. Gulv og tak kunne heldigvis beholdes.
Små rom ble til et stort allrom ved å rive noen vegger. Her er kjøkkenet integrert som en naturlig del av stuen, hvor kjøkkenbenken også fungerer som rygg for den plassbygde sofabenken. En løsning som underbygger at hytta er et samlingssted.
- I grunnen trenger vi ikke så mye plass når vi er der. Koia var opprinnelig ganske så klaustrofobisk. Et større vindusformat ble viktig for kontakten med naturen utenfor. Faktisk er det enkle vinduet mer tidsriktig for hytta enn de små gluggene med skodder som var der fra før.
Gjorde mye selv
Selv om familien har brukt snekker til det mest avanserte arbeidet, har Ellen og Stig gjort mye selv. Ellens erfaring som møbelsnekker kom godt med.
- Gulvsliping og beising inne og ute klarte vi selv. Veggene har vi etterisolert, og med det skiftet panel og ytterdør. I den gamle uteboden har vi innlemmet et nytt bad.
Treverket som ble revet ut ble kappet opp til ved. Etter fem år holder lageret ennå. – En del av trematerialene ble satt ut i regn og vind ett års tid for å få slitt av gul lakk. Slik ble det en fin patina. Hyller og sittebenker er nå fine og grå.
Kjøkkenet er kompakt, tettpakket som en kram snøball. Likevel fungerer det svært godt, spesielt med døren ut til plattingen som skaper en direkte forbindelse med uteområdet. En løsning som Ellen selv husker fra sin barndom, og som hun ofte viderefører til interiørene hun tegner for andre.
Digitalfri sone
Familien står mye på ski, både bortover og nedover i en liten slalåmbakke like ved. Fra hytta går de ofte til den betjente fjellhytta Strutåsen, som er et naturlig samlingssted for turgåere på Blefjell. Om sommeren er det fjellturer og fisking som gjelder.
- Et godt liv på hytta er å være fri fra tv og Ipad. Her har vi en digitalfri sone. For oss som familie er det viktig å fri seg fra hverdagens mange forstyrrelser. Her skal det leses, prates og lages mat.
Når familien føler for det, kan de besøke venner som også har hytte i området.
- Hytta er et luksusgode selv om den er liten, så her senker vi kravene. Det er litt deilig, akkurat det, sier Ellen, mens hun legger ved i ovnen og gjør klart til innrykk av fire overnattingsgjester.
Les også:
Denne hytta svever over lyngen
Her selges hyttene tre ganger så raskt som ellers i landet
Artikkelen er skrevet av og publisert på klikk.no
