MITT FERIEMINNE

I dag:

Bjarne Fiskum

Fiolinist og musikk-professor

Bjarne Fiskum har brukt store deler av sitt voksne liv til arbeid og atter arbeid. Ferie og fritid har det vært mindre med. Enkelte ganger har jobb og ferie latt seg forene, som da han var instruktør for Verdensorkesteret, i Taiwan for fem seks år siden.

Musikeren Fiskum har imidlertid et nært forhold til Østerrike og Wien etter å ha bodd, studert og musisert der i to år midt på 70-tallet. Derfor tok han for snart åtte år siden med kone og datter på ti år tilbake til landet med den vakre, blå Donau. Nå skulle det ferieres – på sykkel.

Syklene bragte trioen med seg hjemmefra. Da de kom frem, ble de møtt av et fryktelig regnvær og flom i den kjente elven. Planen var at de skulle ta en ferje til Krems og dra videre til Passau for så å sykle tilbake til Wien i løpet av en drøy uke.

- Vi dro fra Trondheim i fantastisk finvær og hadde ikke tanke for regntøy. Det hadde forresten ikke hjulpet det minste. Så stritt var regnet. Etter syv timer om bord, nærmet vi oss stedet hvor vi skulle av ferja. Donau hadde steget fem meter, og for første gang noensinne kom ikke ferjen under ei bro som gikk over elven.

Dermed ble båten liggende. Ikke bra for familien Fiskum. De skulle jo av og videre med sine sykler. De klarte å rekvirere en liten motorbåt, som tok dem i land.

- Det var 800 passasjerer om bord i ferja. De sto og applauderte da vi klatret over i den lille motorbåten. Jeg følte meg nesten som James Bond, ler Fiskum.

Vel i land var det overnattingssted og operasjon klestørk som sto øverst på programmet. Dagen etter dro trioen med tog til Passau. Der fikk de sitt første møtet med solen. Det hadde de ingenting i mot. God mat og god drikke ble fortært, og vannet i Donau – sank.

- Så skulle vi legge i vei på syklene mot Wien. Været var strålende, 25 grader. På begge sider av Donau går det fine sykkelstier. Kjempefint.

- Men etter en uke, mente tydeligvis værgudene at nå fikk det være nok finvær. Regn igjen, i bøttevis. Vi hadde bare å krake oss til Wien så raskt som mulig. Da var det jeg begikk den brøleren at jeg syklet over den røde løperen utenfor Hotel Hilton, forteller Bjarne Fiskum med en god latter.