Førsteinntrykket av Nokia 8800 da den spratt opp som troll fra esken ( bokstavelig talt) var et høylydt «Wow!». For Nokias nyeste framstøt på designmobilfronten er lekker, ingen tvil om det. Et støt -og skrapesikkert frontdeksel i rustfritt stål gir telefonen en uimotståelig «Matrix» -følelse. Både taster og kamera er til envher tid beskyttet bak flere milimeter med rustfritt stål.

Men så var det dette med funksjonalitet da Nokia. For å sette inn SIM-kort og batteri må man først få opp bakdekselet. Og det skulle vise seg å være alt annet enn enkelt. Fire mann (!) brukte en drøy halvtime på operasjonen. For Nokia har nemlig også utstyrt baksiden av telefonen med rustfritt stål i tillegg til to knallharde og bittesmå låseknapper. Og sum summarum førte innstallasjon av batteri og SIM-kort til to brukne negler og fire par ekstremt såre og hovne peke -og tommelfingre. Det positive førsteinntrykket svant raskt hen. Nokia 8800 var ikke en mobiltelefon, men derimot et torturredskap gjenglemt av den spanske inkvisasjonen.

Men med batteri og SIM-kort på plass ( som forøvrig er umulig å få fjernet igjen) var det tid for mobiltest. Nokia 8800 benytter seg av et operativsystem som er alt annet enn oppdatert, men det er vi villige til å se i gjennom fingrene med så lenge helhetsinntrykket er positivt. Det er det ikke. For 8800 hadde nemlig en skikkelig overraskelse til oss. For tastene på modellen er ikke bare ekstremt små, de er også usannsynlig vonde og skarpe. I tillegg så ligger nedfelt i selve mobilkroppen. Og om ikke det var nok så ligger nederste tasterad så tett intill skyvedekselet at du trenger hjelp fra små barnefingre for å nå tastene. Svært ubehagelig i bruk og en utilgivelig designtabbe fra Nokia.

Funksjoner som SMS, MMS og Bluetooth holder til godkjent, men på grunn av de små ( og vonde!) tastene er det ikke mange tegn du rekker å skrive før du må lete etter plaster. En annen side av mobilen som heller ikke overbeviser er talefunksjonen. Nå skulle man jo tro at telefonens hovedfunksjon var vel tatt vare på i et apparat som koster i underkant av syv store lapper. Men dengang ei. Lyden er både metallisk og forvrengt, og da hjelper det lite at du ser kulere ut enn alle andre i møterommet / kantina / venneflokken.