Forventningene ligger tykt utpå de som går her. Undringen over hva de går til, hvor langt det virkelig er; og ikke minst hvor nifst det er å gå over Besseggen, har utfordret mange opp gjennom årene.
Og du ser det på dem.
I snitt går det nærmere 40 000 personer hvert år, viser tellinger.
For dette er nasjonalklassikeren for fjellfolk i Norge. For folk fra hele verden, faktisk.
Oksana og Rafael Radchenko fra Ukraina, på bildet, hadde lest om turen i Lonely Planet, og ble kjempefornøyd. De markerte det på sin måte.
Andre vi møtte var mer skeptiske, men tok likevel turen.
– Dette gikk mye bedre enn fryktet. Helt fantastisk, en opplevelse for livet, var kommentaren fra Marianne Pedersen fra Arendal da hun hadde gått over.
Hun var skeptisk på forhånd, men hadde målsettingen klar. Dette skulle hun oppleve en gang. Dette ville hun ha med seg. Hun har tross alt gått mye i norske fjell, og fått med seg det meste.
Men altså ikke Besseggen. Før nå. Sommeren 2009.
I dag er det slik for mange av oss.
Før 1867 var det ikke mange som hadde hørt om Besseggen. Men da Henrik Ibsens mesterverk «Peer Gynt» kom det året, ble Besseggen – ja hele Gjende-området – kjent.
Da Den Norske Turistforening (DNT) i 1870 merket sin første varderute, gikk den nettopp over Besseggen. Fra turisthytta Bessheim ved rv. 51 over Valdresflya, over Veslefjellet til Memurubu.
Siden har stadig flere gjort det. Begge veier, flest med utgangspunkt turisthytta Gjendesheim.
Turen går der tregrensen er høyest i landet, med bjørk opp til 1200 meter, og planter til 1700 meter, det høyeste punktet på turen. Men du går selvfølgelig på høyfjellet; på steiner, og god sti.
Uten at det trenger å være for anstrengende. Turistforeningen regner for eksempel dette som «en relativt lett dagsmarsj». De anbefaler 7-8 timer med pauser.
De minner også om at det før start er viktig å fylle opp rikelig med drikkevatn. Det er ikke like lett å etterfylle underveis. Og det trengs en del væske i løpet av turen.
Selve eggen er noe luftig, men ufarlig. Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.
Den som ikke har høydeskrekk, kan gå Besseggen nedover. Da er det enklest å starte fra Gjendesheim turisthytte. Den eldste betjente hytten til DNT ble bygget i 1878, og er siden påbygd en rekke ganger.
Hit går det bilvei, med gode muligheter for parkering. Og hit går det buss både fra Bergen (via Fagernes) og Oslo hver dag om sommeren.
Deretter etter røde merker til Memurubu turisthytte, hvor du kan ta båten tilbake.
Eller overnatte hvis du har god tid. Den som skal gå i fjellet i mange dager, kan sende bagasjen med båten fra Gjendeosen til Memurubu, og gå med dagstursekk over Besseggen.
Vertskapet på Memurubu er til og med så hyggelige at de henter bagasjen på kaia og frakter den opp til hytta, så du slipper å gå de ekstra metrene ned.
De som har høydeskrekk, anbefales å gå motsatt vei. Besseggen oppover, altså.
Det mener mange er en flottere tur, siden du ser eggen ganske tidlig på turen. Dermed blir det en enda mektigere naturopplevelse.
Dette forslaget velger den varianten.
Her er også utgangspunktet Gjendesheim, selv om ikke fotturen starter her. Like nedenfor hytta ligger brygga der Gjendebåtene frakter folk innover innsjøen Gjende. Her kan bilen parkeres, enten du skal gjøre dette som en dagstur, eller har tenkt deg innover til flere hytter i Jotunheimen når du først er her.
Om sommeren går den første båten kl. 07.45, og det gjelder å være tidlig ute. For her en trangt om plassen. Vær forberedt på å måtte vente til neste båt før du blir med innover innsjøen.
Temaet underveis på stien bratt opp fra Memurubu, sier seg selv. Alle er opptatt av det samme: Har du gått over Besseggen før? Er det nifst? Tror du jeg klarer det?
Alle som trives i fjellet har forutsetningene for å klare det. Det gjelder bare å holde hodet kaldt og ikke stresse. For turen mot selve eggen går opp og ned, over stein og fjell, kanskje over snø, avhengig av når du går.
Første gang eggen kommer til syne, dukker kamera opp av sekken. Men de første bildene blir garantert ikke noe særlig, for jo nærmere du kommer selve Besseggen, dess mer imponerende blir det. Så vent en stund før du fotograferer.
Den spektakulære turen går med den irrgrønne innsjøen Gjende på høyre side, og fjell på rekke og rad, de fleste rundt 2000 meter. Som små blyantspisser, den ene flottere enn den andre. Med snø rundt er de et syn som bør begeistre selv den mest blaserte fotturist.
Like før oppstigningen, når Gjende ligger nede til høyre, og det blå Bessvatn til venstre, skal de siste kreftene samles. Det mest naturlige er også å ta en liten matpause her. Hvis det ikke er for mye mygg. Ofte er det ikke mulig å sitte her på grunn av myggen, og da kan nisten inntas når du har passert de smaleste punktene.
Oppover og oppover går det. På blankskurt fjell. Mange har tydeligvis vært her før og lagt igjen noen liter med svette. Og mange har sikkert hatt skjelvne knær. Det tar på å komme seg opp. Enten du kryper eller går. Men fortvil ikke. Det smaleste partiet er ca. 20 meter bredt, og ikke særlig langt å gå.
Vel over det smaleste partiet, er det tid for å nyte den fantastiske utsikten. Så nyt det. Og ta gjerne bilder. Mange bilder. For dette er spesielt.
Faktisk kan det lønne seg å sitte lenge. Turen videre går over mye stein, og det er langt igjen. Når du har passert Besseggen, er du fortsatt bare halvveis til bilen eller bussen.
Og tid for uttøying. Husk det etterpå. Så blir morgendagen så mye bedre.