Potetskrelling under jordomseiling. Foto: PRIVAT

Bli fan av Reise-Adressa på facebook her

Når Finn Ziem åpner det tykke, blå fotoalbumet sitt, er det som å bla i en håndbok for eventyrere. Denne mannen har gjort det meste. Seile jorden rundt?

Ja. Spise selvskutt krokodille og ape? Jada. Bli angrepet av pirater? Det også. Være ekte cowboy? Selvfølgelig.

Som liten gutt slukte Finn alt han kom over av reiseskildringer. 16 år gammel dro han til sjøs, og seilte verden rundt som sjømann for flere rederier. I 1974 fant han ut at han skal bruke tiden på land til å oppleve mest mulig.

«Etter en heller fuktig uke i Buenos Aires, ble jeg kjent med Remi, en grei jente i en av de mange barene. Jeg fortalte henne at jeg hadde en drøm om å prøve meg som cowboy, og hun sa at onkelen hennes, Esteban, var bestyrer på en ranch. Jeg kunne få være med dit», skriver Finn i sin egen beretning fra turen.

Cowboyliv

Dermed havnet 23 år gamle Finn fra Bergen på en ranch i det nordøstlige hjørnet av Argentina. Finn hadde knapt sett en hest før, nå tilbragte han opptil ti timer i sadelen hver dag.

«Vi begynte klokken seks om morgenen. Satt i ring i tussmørket på gårdsplassen under et av de store trærne, spiste brød og drakk mate etter lokale tradisjoner. Det ble ikke sagt så mye, men når Esteban lavmælt fordelte dagens oppgaver, fulgte man nøye med».

Sammen med de andre cowboyene inspiserte Finn flokkene, reparerte gjerder og ga førstehjelp til dyr som hadde problemer, for eksempel med kalving.

Etter noen måneder reiste Finn videre til Cordoba, der han fikk seg jobb på en annen ranch, med nesten tusen kveg. Og her, langt ute på slettelandskapet som kalles pampas, blomstret romantikken. Josephina, som var arving til to store kvegrancher, falt for den norske cowboyen. Hun ville gifte seg med Finn.

– Jeg har mange ganger siden lurt på hvorfor jeg ikke ble der, men jeg var vel for ung til å ville slå meg til ro, sier Finn.

Finn dro til sjøs. Etter et halvt år mønstret han av i Santos og tok bussen innover i Brasil.

– I Martinopolis kjøpte jeg hest og utstyr for å realisere Morgan Kane-drømmen om å ri inn i solnedgangen, sier Finn. Med seg hadde han en hagle og en revolver, for sikkerhets skyld.

– Revolveren holdt jeg godt skjult, den hadde jeg smuglet inn i Brasil fra Argentina i håndbagasjen på flyet, forteller Finn.

Amerika på to hjul

Etter ni måneder ombord på M/S Ravnanger av Bergen gikk Finn i land i San Fransisco, og kjøpte seg en brukt motorsykkel, Yamaha RD 350, for å kjøre The Pan American Highway fra California til Chile og derfra videre til Brasil.

– Mexico var mil etter mil med tørt gress, kaktuser, støv og brennende sol. Guatemala var en helt annen opplevelse, grønt og frodig som en hage.

Finn suste videre, forbi kritthvite strender i El Salvador, innom Honduras og videre til Nicaragua.

Det ble en begivenhetsrik kjøretur gjennom Sør-Amerika. I Chile ble han stanset av militærpolitiet midt på natten, og måtte gjennom lange avhør før han fikk reise videre. I Santiago havarerte motorsykkelen, han måtte flykte fra en gjeng som ville stjele sykkelen, og i Andesfjellene skapte kulden og høyden problemer. Han slet seg gjennom sølete veier uten asfalt i Uruguay, og forbi endeløse lastebilkolonner i Brasil. Da han etter 11 uker på tur endelig parkerte motorsykkelen i Santos, hadde han kjørt over 20 000 kilometer gjennom 15 land.

Alligatorjakt

Neste gang Finn kom i land dro han til Amazonasfloden. I trykkende het og fuktig luft reiste han 300 mil med stadig mer primitive elvebåter oppover floden i et par uker.

– Innkvarteringen på første klasse var hengekøye på øverste dekk under åpen himmel, og maten var kylling, ris og svart, søt kaffe tre ganger daglig. Båten måtte stadig innom de små bosetningene langs elvebredden med en kartong her, en sekk ris der. Over alt var det vennlige og smilende fjes.

Underveis reiste Finn på jungelekspedisjon med to kjentmenn.

I en stor kano med påhengsmotor og solseil, dro de innover en smal sideelv til Amazonasfloden. Ekspedisjonen inkluderte besøk i en primitiv indianerlandsby, jakt på jaguar, alligatorjakt fra kano og pirayafiske. Og et svært eksotisk kosthold.

– Piraya stekt på glør minner om abbor, ristet alligatorhale smaker som en mellomting av kylling og fisk. Gryterett med apekjøtt sto også på menyen, sier Finn.

Fra Amazonas reiste Finn videre over Andesfjellene til Lima, i en skranglekasse av en buss. Han satt klemt inne mellom indianerkoner, barn og kaklende høns i trange bur i time etter time. Veien var svingete og smal, farten høy, luften tynn og utsikten kunne ta pusten fra selv den mest blaserte globetrotter.

Alene på havet

I 1978 leste Finn for første gang om folk som reise jorden rundt i små båter. Finn var hektet. Han ville jorden rundt i egen båt. I Plymouth brukte han sine siste penger på en eldre 26 fot lang turseiler, med en ti hesters bensinmotor. I august 1980 kunne han endelig legge ut på sitt hittil største eventyr.

– Jeg følte meg litt liten da. Jeg hadde aldri før satt mine ben på en seilbåt, og nå skulle jeg legge ut på en lang seilas alene. Det ble mye prøving og feiling, men både båten og jeg kom oss gjennom tidevannsstrømmer, uvær og enorme bølger i Biscaya.

I november krysset Finn Atlanterhavet. – En sjelden gang så jeg et skip i horisonten, men ellers var det bare båten, havet og jeg. Dagene gikk fort, jeg hadde nok å gjøre. Navigeringen tok mye tid, jeg måtte stole på sekstanten og armbåndsuret mitt for å finne frem. På slutten av turen gikk det unna. I de verste vindrossene kunne jeg surfe nedover de høye bølgene i 14 knop, mens båten ristet og adrenalinet bruste i årene mine.

33 dager senere fikk han land i sikte, da Barbados steg sakte over horisonten.

– Der og da ønsket jeg bare at turen hadde tatt 33 dager til, det var så fantastisk!

Pirater, ubåt og hval

Seilasen gikk videre til Bequia, Antigua og St. Thomas. Noen timer etter at Finn forlot St. Thomas, ble han oppmerksom på en fiskebåt som fulgte etter ham. Finn endret kurs, forfølgeren gjorde det samme.

– Jeg ble urolig. Det var ingen andre båter i sikte, og plutselig begynte fiskebåten å nærme seg. I en fart stakk jeg under dekk og hentet haglen. Da jeg kom opp igjen var den andre båten bare 20 – 30 meter unna. Jeg satte meg på akterdekket med haglen godt synlig. Farten deres avtok momentant, de diskuterte heftig, så snudde de. Jeg har tenkt mye på hva som kunne skjedd hvis jeg ikke hadde hatt våpen ombord, sier Finn.

I nærheten av Bahamas ble han nesten rent i senk av en ubåt.

–To menn i mørke uniformer kom til syne i tårnet, og i det de strøk tett forbi meg, hørte jeg en tørr stemme: «Nice day for a sail, eh?».

Utenfor Bermuda hørte Finn plutselig en høy, blåsende lyd.

– Like foran baugen, så nær ar jeg kunne ha spyttet på den, kom en svær, gråblå rygg opp av sjøen. Det var en hval som var dobbelt så lang som båten min. I en halv time holdt den seg i nærheten før den forsvant.

Ferden gikk via Azorene til England, før Finn tok fatt på den siste etappen hjem. I sikksakk mot nordlig kuling seilte han over Nordsjøen. 2. august 1981 fortøyde han båten utenfor Bergen, nøyaktig ett år etter at turen begynte.

– Jeg var blakk, lykkelig og uendelig mange erfaringer rikere.

Og eventyreren Finn anno 2010? Han har kjøpt motorsykkel, og drømmer om ny båt og jordomseiling sammen med kjæresten sin.

Bli fan av Reise-Adressa på facebook her

Finns jordomseiling var lenge før GPS'ens tid. Her måler han solhøyden med en sekstant av plastikk. Foto: PRIVAT
To norske skip møtes; S/YButterfly i forgrunnen, S/S Norway ruver litt mer - også i billedruten... Foto: PRIVAT
Cowboy Finn i Argentina. Foto: PRIVAT
På ekspedisjon i jungelen langs Amazonas. I en avsidesliggende landsby møtte Finn disse to indianerbarna. Foto: PRIVAT
Gråvær på vei mot Azorene. Foto: PRIVAT
Finn har kjørt fra California til Chile på motorsykkel. I Peru og den nordlige delen av Chile gikk veien gjennom endeløs ørken. Foto: PRIVAT
Fattige indianerbarn beundrer motorsykkelen i Peru. Foto: PRIVAT
Apejakt i Amazonas - "det smakte fortreffelig som gryterett," sier Finn. Foto: PRIVAT