Bli fan av Reise-Adressa på facebook her
- Jeg har egentlig ikke så mye til overs for verken «kortreist» eller «tradisjonsmat», sier Guri Heggem. Hun er siden i fjor høst daglig leder i Rørosmat. Andelslaget teller 21 små og mellomstore bedrifter med til sammen rundt 120 årsverk og en samlet årsomsetning på ca 170 millioner kroner.
Men hva er galt med kortreist? Heggem smiler når hun svarer:
- Ingenting, naturligvis. Det er bare det at merkelappen kan være både misvisende og i enkelte tilfeller hemmende. Visst omsettes mye av rørosmaten i vår region, men når det bor ikke mer enn ca. 20 000 innbyggere i regionen, da sier det seg selv at vi må søke markeder også utenfor området vårt.
- Og «tradisjonsmat»?
- Hva er tradisjonsmat egentlig? På Stranda har de laget pizza i 40-50 år. Er det tradisjonsmat?
- I Vingelen lager de blåskimmelost basert på egenprodusert, økologisk melk og ystet på egen gård, og det har de gjort noen år nå. Men det har aldri vært tradisjon å lage blåskimmelost i Vingelen, sier Rørosmat-sjefen.
Lokaltrenden
De siste årene har råvarenær kokekunst fått stadig flere tilhengere. Dersom det i tillegg er knyttet til økologisk produksjon og lokal videreforedling, så oppfylles mange av de kriteriene som er inne i tiden. I så måte er Ingrid Vingelsgaard og Arnstein Enget på Vingelsgaard Gjestgiveri definitivt trendy.
Skjønt trendy er et upassende ord. På gjestgiveriet oppe i fjellbygda Vingelen er det lite jåleri, desto mer rotekte virksomhet.
Fra Vingelens eldste gård har man helt siden 1930-tallet drevet med turisme. Som den eneste i bygda, tilbyr Ingrid og Arnstein både overnatting og full pensjon.
- Vi produserer selv det meste av maten vi serverer; lammekjøtt, brød, flatbrød, lefser, syltetøy og korn. Poteter og andre grønnsaker kjøper vi fra en av de andre gårdbrukerne i bygda. Alt produseres økologisk, forteller de to.
Helt frem til de siste årene har gjestene vært mest opptatt av selvhushold.
- Men nå vil de aller fleste ha maten servert, sier Ingrid. Og når den serveres, så følger også historiene om matens tilblivelse med som tilbehør.
Fire-fem tonn ost
Noen hundre meter unna gjestgiveriet finner vi en annen av Rørosmat-andelshaverne. På Eggen-gården har de siden 2001 drevet ysteri. Med hjelp av Jurgita fra Litauen produserer Ola Eggen og Liv Bjørnstad mellom fire og fem tonn ost i året. Til det trenger de rundt 46 000 liter melk.
- Noen vil nok si at vi driver litt gammeldags, utenom de store fellesfjøsa. Men vi trives med måten vi jobber på, og vi har lykkes med produktene våre.
Suksesskriteriene
Selv om Eggen-ostene kan kjøpes både i Trondheim og Oslo, blir mer enn halvparten av produksjonen solgt i Røros-regionen. Og årsakene til at folk liker ostene deres?
- Først og fremst smaken, men også konsistensen. Jeg tror faktisk også at navnene – Fjellblå, Fjellost og snart også Fjellgod – er ting folk merker seg og liker, sier Ola Eggen.
PS!
Opprinnelsen til «kortreist mat» kan knyttes til Røros. Helge Christie var i første halvdel av 1990-tallet norsk kontaktperson i det europeiske nettverket for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling. I diskusjonene med utgangspunkt i det engelske uttrykket «food miles», ble det utviklet et norsk ord med motsatt innhold til det langreiste engelske, kortreist.
Bli fan av Reise-Adressa på facebook her